Golfforskningen i Grimstad må utføres under så realistiske forhold som mulig. Seniorforsker Trygve S. Aamlid ved NIBIO viser fram maskinen som brukes for etterligne slitasjen fra 20 000 golfrunder i året. (Foto: Marit Solum)

Slik forsker de for bedre golfbaner

Mens golferne venter på vår, jobber golfforskerne hardt for å finne ut hvordan gressbanene best kan overleve den norske vinteren.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

På denne tiden av året er de fleste golfbanene stengt og spillerne har lagt køllene på hylla for noen måneder. Men ved en helt spesiell forskningsstasjon i Grimstad er det full aktivitet året rundt.

– I løpet av høsten lagrer gresset karbohydrater, og dette er viktig for å begrense vinterskader, forteller seniorforsker Trygve S. Aamlid ved NIBIO.

Landets 100 000 golfspillere finansierer nemlig forskning på hvordan golfbanene skal overleve vinteren gjennom kontingenten de betaler hvert år. Men de fleste spillerne er nok ikke klar over hvor mange eksperimenter som ligger bak de grønne mattene.

Vinterskader på greenen

Sammen med kollegaene i NIBIO Turfgrass Research Group ønsker Aamlid å forbedre gresset på norske golfbaner.

Og ikke uventet er det nettopp vinterskader som er et av de store problemene for norske golfbaner. Særlig greenen, området rundt hullet, er spesielt utsatt for skader fordi gresset blir klippet veldig lavt og det blir mye slitasje.

Mesteparten av forskergruppas arbeid handler derfor om hvordan man kan forbedre gresset på akkurat denne delen av banen.  

– Ulike soppsykdommer er det største problemet her i sør, sier Aamlid, og peker på tydelige brune ringer som viser at soppen rotdreper har vært på ferde. 

– Lenger nord er fysiske skader forårsaket av is og vann mer vanlig, særlig i kystnære områder hvor det veksler mye mellom pluss- og minusgrader.

Han trekker også frem ugress som et vanlig problem. Og når golfforskeren lister opp noen av de vanligste artene er det nok mange hageeiere som vil nikke gjenkjennende til navn som løvetann, groblad, tusenfryd og tunarve.  

Lappeteppe av ulike typer gress

NIBIOs forskningsstasjon er riktignok omgitt av jorder på alle kanter, men likevel skiller et stort gressområde seg klart ut. Det er sammensatt av et titalls mindre ruter i ulike sjatteringer av grønt og kan minne om et gigantisk lappeteppe.   

Testing av ulike gressarter for bruk på greenen på golfbaner. (Foto: Trygve S. Aamlid)

Noen av rutene er tette gressmatter med en frisk, mørkegrønn farge, mens andre er mer gulaktige eller viser tydelige tegn på sykdom og dårlig vekst. Gress er nemlig ikke bare gress, og her kan forskerne prøve å finne ut hvilke arter som egner seg best på ulike golfbaner.

– Noen av egenskapene vi studerer, er evnen til å overvintre, hvor fort gresset etablerer seg, hvor utsatt det er for sykdom og hvor stort behov det er for vanning og gjødsling, opplyser Aamlid. 

Hvilken av gressartene som passer på en bestemt golfbane, avhenger nemlig av mange forskjellige faktorer, inkludert værforhold, jordsmonn, økonomi og personlige preferanser. 

Populært gress på norske golfbaner

Golfforskeren forteller at noen arter gress er spesielt populære i Norge. Rundt 60 prosent av norske golfbaner har arten rødsvingel på greenene, vanligvis i blanding med arten engkvein.

– Rødsvingel tåler vinteren godt og klarer seg også bra mot soppsykdommer. I tillegg trenger den relativt lite vanning og gjødsling, så den er et mer miljøvennlig alternativ. 

Men andre faktorer påvirker også valget av gressart.

– Krypkvein er mer ressurskrevende, men dette er likevel en populær art på norske baner. Den er vanlig på de mer prestisjetunge banene i de større byene.

Krypkvein er nemlig en gressart som kan klippes kortere enn den mer tradisjonelle rødsvingelen. Det gir en bedre opplevelse for de mer kresne golfspillerne, ifølge forskeren.

Og for noen er også det estetiske en viktig grunn til å velge dette gresset.

– Den tiltalende, mørke fargen er særlig populær blant dem som er mer påvirket av amerikanske golftradisjoner. 

Det er heller ikke nok å velge riktig art for å få det beste golfgresset til sin bane. Det finnes nemlig forskjellige sorter av hver art – og også her kan det være store forskjeller.

Derfor er det viktig at de at de som skal så nytt gress, velger den beste sorten for sin green. Det er også vanlig å så flere ulike sorter sammen slik at man kan utnytte deres styrker og utligne deres svakheter.

Vil redusere bruken av plantevernmidler

De som vedlikeholder golfbaner bruker gjerne ulike kjemiske midler for å bekjempe både ugress og skadesopper. Men som ellers i landbruket er det et mål å begrense bruken av plantevernmidler. Både for å unngå å forurense grunnvann og for at ikke sopp og ugress skal utvikle resistens mot kjemikaliene.

Disse grøftene gjør det mulig å samle opp vannet som renner gjennom greenen. Vannet fra de ulike forsøksfeltene samles opp i separate tanker og kan så analyseres for å undersøke om det inneholder rester av plantevernmidler. (Foto: Marit Solum)

Derfor prøver forskerne å få en bedre forståelse av hvilke kjemikalier som kan være mest skadelige.

Aamlid viser fram et større gressområde avgrenset av en rad med luker og løfter en av dem for å vise fram et system av grunne grøfter. Her kan forskerne samle opp både overflatevann og vann som renner gjennom greenen. 

 – Vannet fra de ulike forsøksfeltene ledes til separate tanker, og fra disse kan vi ta prøver som sendes til videre analyse for å undersøke om det finnes rester av gjødsel og plantevernmidler.  

    Forskerne er også ute etter å finne mer miljøvennlige alternativer til plantevernmidler. De tester for eksempel om ulike nyttesopper, bakterier eller ekstrakter fra tang og tare kan øke gressets motstandskraft mot sykdommer.  

    Hundelufting og truede arter på fremtidens golfbaner

    Aamlid forteller at den nye trenden er å utvikle golfbaner som naturområder med mange funksjoner. Da kan det legges til rette for andre aktiviteter som uteundervisning, hundelufting, blomstervandringer og sykkelbaner.

    Golfbanene skal også kunne brukes til å ta vare på ulike arter av insekter og dyr. Ved å plante blomster som er populære blant humler og bier i kantområder med lengre gress, kan disse insektene få et tilholdssted. Vanndammer kan også utvikles til viktige habitater for andre truede arter.

    Målet til golfforskerne er nemlig at banene ikke bare skal kunne brukes av en liten andel av befolkningen, men være til glede for oss alle. Dermed er det nok flere enn garvede golfspillere som drar nytte av eksperimentene på Landvik.

    Powered by Labrador CMS