Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Forskere har sett på hvorfor noen mennesker lettere får syreskader enn andre.

Ikke alle med spiseforstyrrelser får syreskader

Hvordan går det an å kaste opp hver dag uten å skade tennene?

19.12 2017 05:00


Marte-Mari Uhlen (Foto: Det odontologiske fakultet, UiO)

Det er nemlig ikke bare kroppen som kan ta skade av å ha en spiseforstyrrelse, som anoreksi eller bulimi. En studie av 66 personer med spiseforstyrrelser og oppkast viste at to tredeler av pasientene hadde syreskader på tennene.

Det er kanskje ikke så overraskende at magesyre, som kommer opp i munnen når vi kaster opp, kan skade tennene. Men forskerne var like opptatt av de pasientene som ikke hadde syreskader.

– Det var overraskende at en tredjedel av pasientene ikke hadde noen tegn til syreskader. Til og med pasienter som hadde kastet opp i 32 år, forklarer Marte-Mari Uhlen.

Hun har i sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo prøvd å finne ut hvorfor noen mennesker lettere får syreskader enn andre.

Forskerne etterlignet oppkastepisoder

For hvorfor tåler egentlig noens tenner å bli utsatt for store mengder syre, mens andres tenner ikke gjør det? Er det noe i munnen som beskytter tennene? Eller har noen rett og slett sterkere tenner enn andre?


Platene med tannbiter på ble tilpasset til den frivillige sin munn. (Foto: Marte-Mari Uhlen)

For å komme nærmere svaret gjennomførte Uhlen og kollegaene hennes ved Det odontologiske fakultet, UiO, et helt spesielt forsøk.

Forskerne samlet inn tenner fra åtte forskjellige personer. Så plasserte de biter av emaljen fra disse tennene på en plate i munnen hos seks andre frivillige personer.

To ganger om dagen tok forskerne platene med tannbiter ut av munnen til de frivillige og skylte dem i saltsyre – den samme syra som er i magesyre. På denne måten kunne forskerne etterligne oppkastepisoder.

– Dette var for å se hvordan tenner oppfører seg hvis de blir påvirket for syre i en annen munn enn den de kommer fra, forklarer Uhlen.

Syreskader avhenger av både munnen og tennene

Eksperimentet varte i ni dager. Resultatene viste at syreskader avhenger av både miljøet i munnen og hvor sterk emaljen på tennene er.

Hvordan tennene har det i munnen vår – det orale miljøet – handler blant annet om hvor mye spytt vi har og hva det inneholder. Spytt beskytter nemlig tennene mot syreskader. I tillegg beskytter en film med proteiner utenpå tennene mot syre.

– Mens det hos noen så ut til å bety mest om det orale miljøet beskyttet tennene godt eller ikke, så det hos andre ut til å ha større betydning om emaljen var sterk eller svak, utdyper Uhlen.

Forskerne var spesielt interessert i hvorfor emaljen på noen av tennene var svakere enn andre. Tannemaljen består hovedsakelig av ulike mineraler. Og dannelsen og oppbygningen av denne emaljen er styrt av gener.

Studerte sju gener som er viktige for emaljen

Derfor rettet forskerne blikket mot genetikken. Hypotesen deres var at genene som er ansvarlig for å lage tannemaljen kan fortelle oss mer om hvorfor en person får syreskader eller ikke.


Marte-Mari Uhlen i laboratoriet. (Foto: Privat)

Tidligere studier tyder på at dette stemmer. Blant annet kan variasjoner i genene dine avgjøre hvor mye tennene blir skadet når du drikker sportsdrikker.

Uhlen og kollegaer samlet inn en tann og en spyttprøve fra 90 personer for å undersøke rollen til syv bestemte gener.

 – Grunnen til at vi valgte ut akkurat disse genene, er at de er sentrale i ulike stadier av emaljedannelsen, sier Uhlen

Forskerne monterte emaljebiter fra de 90 tennene på en plate og skylte dem i syre. Deretter undersøkte de hvor mye av emaljen som syra hadde slitt vekk ved hjelp av et svært nøyaktig mikroskop.

Fra spyttprøvene hentet forskerne ut DNA og så nærmere på de syv utvalgte genene. Hver av de syv genene finnes nemlig i ulike varianter.

Noen genvarianter beskytter tennene

Spørsmålet var om det fantes noen sammenheng mellom hvilke genvarianter de frivillige hadde og hvor mye emalje som gikk tapt når tanna ble utsatt for syre.

Og forskerne fant nettopp en slik sammenheng.

Variasjoner i noen av genene som er involvert i å lage emaljen så altså ut til å kunne påvirke hvor mottagelig de frivillige var for syreskader.

– Våre funn peker i retning av at hvor lett man får syreskader varierer fra individ til individ. Det er faktorer i det orale miljøet og kvaliteten på tannemaljen som påvirker dette. Mottageligheten for syreskader ser ut til å være påvirket av genetisk variasjon, sier Uhlen.

Jenter har sterkere tenner enn gutter

Både tannhelsepersonell og forskere har nemlig undret seg over at menn oftere får syreskader enn kvinner. I tillegg er mennenes syreskader gjerne mer alvorlige.

Syreforsøket til Uhlen og kollegaer viste at emalje fra menn hadde mer syreskader enn emalje fra kvinner. Dette tyder altså på at jenter rett og slett har sterkere tenner enn gutter.

Forskerne fant også at det var genetiske forskjeller mellom kjønnene. Resultatene tydet på at jenter genetisk er mer beskyttet mot syreskader enn gutter.

Du kan være utsatt selv om du lever sunt

Uhlen forteller at dette ikke bare handler om spiseforstyrrelser eller kjønn. All syre kan skade tennene dine, enten det er vin, brus, godteri eller oppkast. Men hvor mye tennene tar skade varierer fra person til person.

– Som tannleger og forskere undrer vi oss ofte både over uforklarlige syreskader og over pasienter som ikke får syreskader til tross for at livsstilen deres tilsier at de burde det.

Uhlen mener at det er viktig å anerkjenne at noen er ekstra utsatt for syreangrep. Hun påpeker at det er viktig at tannleger og tannpleiere formidler dette til pasientene sine.

 – Ved å anerkjenne at enkelte er mer sårbare eller mottagelige for syreskader, samt ved å være oppmerksom på at menn kan være spesielt utsatt, kan tannhelsepersonell i større grad distribuere ressursene slik at man kan bruke dem på de som trenger det mest, avslutter Uhlen.

Referanser:

M.M. Uhlen, med flere: The Susceptibility to Dental Erosion Differs among Individuals, Caries Research 2016. Sammendrag.

M.M. Uhlen, med flere: Genetic variation may explain why females are less susceptible to dental erosion, Oral Sciences september 2016. Sammendrag.

M.M. Uhlen, med flere: Self-induced vomiting and dental erosion – a clinical study, BMC Oral Health 2014.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse