Irland, Spania og Sveits er blant landene med dårligst forsikringsdekning av helsetjenester. Landene med best dekning er noen av de tidligere øst-europeiske landene, som Slovakia, Slovenia og Tsjekkia. (Foto: Berit Keilen / NTB Scanpix)
Flere med lav inntekt lar være å gå til tannlegen
Den økonomiske krisen i Europa har ført til at færre med dårlig råd går til tannlegen. Det gjelder også i Norge.
Tannhelsetjenesten står i en særstilling i Norge. Mens andre helsetjenester finansieres hovedsakelig over offentlige budsjetter eller gjennom full eller delvis refundering fra folketrygden, med relativt små egenandeler, gjelder ikke dette for tannhelsetjenester for voksne.
Tannhelsetjenesten er delt mellom en offentlig og en privat del. På den ene siden offentlig finansierte og lovbaserte tjenester for barn og ungdom (til og med 18 år), samt 19-åringer og 20-åringer som kan bruke det offentlige tilbudet med 25 prosent egenandel.
Imidlertid tilbyr det offentlige tannhelsetjenester til enkelte prioriterte grupper også i den voksne befolkningen. Dette gjelder eldre, langtidssyke og uføre i institusjon eller hjemmesykepleie, psykisk utviklingshemmede og andre grupper fylkeskommunene velger å prioritere.
Kilde: Samfunnsspeilet, SSB
– Forskjellen – om man går til tannlegen eller ikke når man har behov for det – har blitt større de siste årene mellom de som har lav og høy inntekt, påpeker Jon Ivar Elstad, som er sosiolog og forsker ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Mange med lav inntekt lar være å gå til tannlegen fordi de ikke har råd. Dette har vært kjent fra flere tidligere undersøkelser, men hvordan utviklet denne ulikheten seg under den økonomiske krisen i Europa fra rundt 2008?
Elstad står bak en ny studie som viser at i de aller fleste land i Europa har det blitt større inntektsulikheter i bruken av tannlegetjenester.
– Norge har lite å skryte av på dette området. Vi er ikke blant de verste landene, men heller ikke blant de beste, sier han.
Mange tenker jo at Norge og Norden er foregangsland når det gjelder velferdstjenester, men når det kommer til tannhelsetjenester er det ingen av de nordiske landene bortsett fra Finland som utmerker seg positivt, ifølge Elstad.
Han har sammenlignet inntektsforskjeller og den selvrapporterte tilgangen på tannhelsetjenester, samt forsikringsdekningen for tannlegebehandling, i 23 land i Europa.
Disse landene var med i studien hans: Irland, Spania, Sveits, Italia, Nederland, Island, Danmark, Hellas, Portugal, Norge, Polen, Ungarn, Frankrike, Sverige, Estland, Finland, Østerrike, Belgia, Luxembourg, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Tyskland.
Alle dataene er basert på levekårsundersøkelser gjort i de forskjellige landene.
– Landet med minst ulikheter er Slovenia. De har også høy offentlig dekning av helsetjenester, og de har samtidig svært små inntektsulikheter. Slovenia har liten forskjell mellom fattig og rik når det gjelder i hvilken grad de kommer seg til blant annet tannlege.
Norge er midt på treet. Vi er dårligere enn Polen, Ungarn, Frankrike, Østerrike og Sverige, men bedre enn Danmark, Island og Nederland.
– Jo bedre tannhelsetjenester er dekket av det offentlige eller av obligatoriske forsikringsordninger, jo mindre er inntektsulikhetene i tilgangen til tannleger. Desto mindre har også inntektsulikhetene økt under den økonomiske krisen, tilføyer NOVA-forskeren.
Irland, Spania og Sveits er blant landene med dårligst forsikringsdekning av helsetjenester. Landene med best dekning er noen av de tidligere østeuropeiske landene, som Slovakia, Slovenia og Tsjekkia.
– Rett og slett fordi det gamle helt offentlige helsetjenestesystemet i en del av de østeuropeiske landene har blitt opprettholdt til en viss grad. Tyskland har også høy forsikringsdekning, forklarer Elstad.
I mange deler av Europa, for eksempel i Tyskland, er tannhelsetjenester i stor grad inkludert i de vanlige forsikringsordningene for helsetjenester. Men i Norge betaler de fleste voksne 100 prosent av egen lomme for vanlige tannlegetjenester – men noen har kanskje tegnet private forsikringer for å dekke kostnadene for slike tjenester.
I en del land bidrar forsikringsordningene til at det er liten ulikhet. I en del andre land derimot er det liten ulikhet på tross av at de mangler gode forsikringsordninger.
– Den største økningen i ulikhetene i tilgangen på tannlegetjenester har skjedd i de landene hvor den økonomiske krisen har slått inn sterkest, sier Elstad.
– Økningen har for eksempel vært betydelig i Irland, som ble kraftig rammet av den økonomiske krisen. Det blir interessant å følge dette framover og se om det vil snu igjen, eller om ulikhetene biter seg fast.
Jon Ivar Elstad: Dental care coverage and income-related inequalities in foregone dental care in Europe during the great recession. Community Dentistry and Oral Epidemiology. 2017. doi: 10.1111/cdoe.12288. Sammendrag.