Noen barn får hull, selv om de er flinke til å pusse tenner. (Illustrasjonsfoto: zlikovec / Shutterstock / NTB scanpix)
Spesiell bakterie kan gi mange hull i tennene
Noen mennesker sliter med tannråte selv om de er flinke til å pusse. En spesielt slem karies-bakterie kan stå bak, ifølge svensk studie.
Joda, for flertallet av oss henger antallet hull i tennene sammen med hvor godt vi pusser og hvor mye loff med sirup vi serverer innbyggerne i munnen.
Men for én av fem funker det ikke helt slik.
De kan være minst like påpasselig som alle andre, men likevel ende opp med mange flere hull. Hvorfor det?
Tidligere forskning har pekt mot at både genene våre og bakteriefloraen i munnen har noe å si.
Svenske forskere har undersøkt bakteriefloraen hos en gruppe barn, og mener nå at de som sliter spesielt med tannråte har en egen utgave av kariesbakterien Streptococcus mutans.
Slem Karius
Nicklas Strömberg og kollegaer fra Umeå universitet har fulgt rundt 450 barn i over fem år. Forskerne gjorde genanalyser av barnas spytt, for å finne ut hva slags bakterier som fantes der.
Det viste seg at barna som lettere fikk hull hadde en mer sykdomsfremkallende variant av kariesbakterien, som hadde uvanlig god evne til å feste seg til tennene og overleve i munnen.
Det går faktisk an å bruke bakterieanalyser til å forutsi hvilke barn som står i fare for å få tannråte, skriver forskerne i forskningstidsskriftet EBioMedicine.
Ekstra behandling
Kanskje kan man da sette inn tiltak som kan forebygge framtidige tannproblemer for akkurat disse barna, spekulerer forskerne.
Det er mulig at de kan dra nytte av behandling med antibakterielle midler, eller rett og slett innføring av bedre bakterievarianter.
På lengre sikt er det kanskje også mulig å bruke kunnskapen til å lage spesielle våpen mot den slemme bakterievarianten. For eksempel en vaksine.
Det kan nemlig bidra til bedre helse langt ut over munnen, skriver Strömberg og co.
For tidligere forskning har vist at tannråte henger sammen med en økt risiko for andre sykdommer, som hjerte- og karsykdom. Vi vet imidlertid ikke særlig mye om hvilke mekanismer som ligger bak slike sammenhenger. Her trengs det nok som vanlig mer forskning, både på hva som påvirker tannhelsa vår, og hvordan tannhelsa påvirker resten av skrotten.
Referanse:
A. Esberg, N. Sheng, L. Mårell, R. Claesson, K. Persson, T. Borén, N. Strömberg, Streptococcus Mutans Adhesin Biotypes that Match and Predict Individual Caries Development, EBioMedicine, september 2017.
