Forskere finner stadig nye metoder for å avsløre hvordan de livnærte seg, våre utdødde slektninger neandertalerne.

For noen få år siden viste eldgammel avføring at de både spiste kjøtt og planter.

• Les også: Rekordgammel bæsj gir svar

I fjor kom en studie som slo fast at neandertalerne også spiste hverandre. Forskerne fant spor i gamle beinrester som så ut til å ha blitt behandlet på samme måte som dyreslakt.

• Les også: Neandertalere spiste hverandre

Nå har forskere studert tannstein fra belgiske og spanske neandertalere og funnet enda flere detaljer.

Spanske vegetarianere

– Tannstein fanger matbiter som satt fast i tennene og bevarer DNA i flere tusen år, sier Laura Weyrich fra University of Adelaide i Australia.

Hun er en av forskerne som har undersøkt rundt 50 000 år gamle tenner fra utgravningsstedene Spy i Belgia og El Sidrón i Spania.

• Les også: Hva spiste vi før vi ble mennesker?

De belgiske neandertalerne spiste for eksempel neshorn og villsau supplert med sopp. Spanjolene hadde et helt annet kosthold. Der fant ikke forskerne spor av kjøtt.

– De ser ut til å ha hatt en stort sett vegetarisk diett som besto av pinjekjerner, mose, sopp og bark, sier professor Alan Cooper fra University of Adelaide.

– Dette viser at de to gruppene har hatt en ganske ulik livsstil, sier han i en pressemelding.

Det var likevel ikke dette som overrasket dem mest.

Avansert medisin

Forskere har tidligere funnet spor i tannstein av planter som ikke kan ha vært mat og som tydet på at de brukte dem som en slags medisiner.

• Les også: Neandertalerne kan ha brukt medisiner

I tannsteinen fra El Sidrón dukket det opp nye detaljer som peker i samme retning.

– Vi har beviser på at neandertalerne medisinerte seg selv, sier Antonio Rosas fra det spanske nasjonalmuseet for naturvitenskap i en annen pressemelding.

De fant rester av poppeltreet Populus trichocarpa, som er kjent for å inneholde det smertestillende stoffet salisin, og spor av antibiotika-sopp. Forskerne kobler dette til restene de fant av byller og bakterier, og de tror det lå en bevisst bruk bak.

– Det ser ut til at neandertalerne hadde god kunnskap om medisinplantenes betennelsesdempende og smertelindrende egenskaper, sier Cooper.

Referanse:

Weyrich, Rosas, Cooper mfl: Neanderthal behaviour, diet, and disease inferred from ancient DNA in dental calculus. Nature, mars 2017, doi: doi:10.1038/nature21674. Sammendrag