En grundig undersøkelse viser at kjemiske stoffer i norsk matemballasje ikke smitter over i maten. (Foto: Nofima)

Ingen farlige kjemikalier fra norsk emballasje

Emballasje for 27 ulike matprodukter er grundig testet i et forskningsprosjekt. Ingen av dem overfører helseskadelige kjemikalier til maten.

Partnere i prosjektet

  • Elopak AS
  • Tine SA
  • Nortura SA
  • BAMA Gruppen AS
  • Unil AS
  • Tommen Gram Folie AS
  • Norway Pack AS (Bergen Plastics)
  • Rema AS
  • Mills DA
  • Norner AS
  • Nofima AS

Kan stoffer i norsk emballasje overføres til maten? Det er det Nofimas forskere, sammen med Norner og industripartnerne har jobbet med å finne ut.

De har gjennomført grundige tester på flere typer emballasje fra norske produsenter.

– Norsk matvareemballasje holder mål – og vel så det, sier prosjektleder Isabell Lien ved Nofima. Hun har ledet prosjektet KiM - Trygg emballering sammen med seniorforsker John-Erik Haugen.

Oppløftende

Forskerne har testet tre ulike typer emballasje fra hver av ni ulike emballasje- og næringsmiddelprodusenter. Disse testene hadde tøffere betingelser enn vanlig. Dette for å kunne avdekke alle stoffer i emballasjene som kan smitte over i maten.

Forskerne har blant annet testet ulike typer emballasje som plast, plast med papp, flere med farge, trykk eller etikett og hermetikk.

Resultatene bør være oppløftende for både matprodusenter, kontrollmyndigheter og forbrukere:

– Resultatene for alle de testede emballasjer dokumenterer at de ligger langt under vedtatte grenseverdier. Emballasjen til industripartnerne i dette prosjektet har vist seg å være helsemessig trygge. Deltakerne i prosjektet har fått dokumentert at deres emballasje holder mål med veldig god margin i forhold til grenseverdier, og at de kan skilte med trygg emballasje, slår Lien og Haugen fast.

Mangler felles regelverk

Det er svært viktig for både produsenter og forbrukere at maten ikke blir forurenset av helsefarlige stoff som smitter fra emballasjematerialet.

Men i dag er det bare plast som har et EU-harmonisert regelverk. Derimot mangler det felles regelverk for eksempelvis papp og papir, trykkfarger, lamineringslim og hermetikk.

– Målet med prosjektet har vært å kartlegge hvilket omfang og problem ulike kjemikalier i matemballasje representerer i Norge, forteller Lien.

– Deretter vil vi etablere ny kompetanse og utvikle nye analyseprotokoller og analysemetoder for kjemikalier i matvareemballasje. Disse vil danne grunnlag for sikker emballering og økt mattrygghet, fortsetter hun.

Kunnskap og konkurransefortrinn

Allerede dyktige aktører i det norske matmarkedet har gjennom prosjektet fått verdifull kunnskap og dermed konkurransefortrinn når det gjelder emballasje.

– Industrien har i stor grad fått økt sin kompetanse om den emballasjen de bruker på sine matvareprodukter.

Lien påpeker at dette også styrker norske emballasjeprodusenters konkurranseevne mot importert emballasje fra lavkostland som ikke har samme fokus på kjemikalier.

Prosjektet ble avsluttet 31. desember 2016. Industripartnerne i prosjektet ha fått utarbeidet både generelle rapporter og faktaark de kan bruke i sin kommunikasjon og markedsføring.

– For hver av de 27 testede produktene har deltagerbedriftene fått en egen teknisk rapport på sine testede materialer, sier John-Erik Haugen.

Langt igjen

For plast finnes det altså et EU-regulativ. Men fortsatt gjenstår evaluering av hvor giftig ulike plastkomponenter er.  I tillegg er det ikke tatt viktige prinsipielle avgjørelser for eksempelvis dokumentasjon og testbetingelser.

For andre materialer enn plast finnes generelle krav, men nesten ingen detaljerte bestemmelser i regi av EU-kommisjonen. Her har enkelte medlemsland og berørt industri utformet egne krav og retningslinjer. Disse er ikke komplette bestemmelser og er i liten grad basert på de strenge evalueringene som ligger til grunn ved utarbeidelsen av plast-regulativet.

I rapporten slår forskerne fast at det fortsatt er lang vei å gå før vi har et komplett EU-regelverk for matemballasje. Fordi EU-kommisjonen ikke har utarbeidet regelverket fort nok, er det stor usikkerhet blant alle aktørene om ansvar og dokumentasjon.

Powered by Labrador CMS