Mange tenker nok at emballasjen gjør varen dyrere eller tvinger oss til å kjøpe større enheter. Men dens viktigste funksjon er å beskytte produktene og redusere svinn, ifølge emballasjeforskere. 

De peker på at miljøbelastningen ved å kaste mat langt større enn belastningen av emballasjen. I utviklingsland går opptil 50 prosent av maten til spille fordi de mangler gode nok emballasjeløsninger.

– Dessuten, problemet er jo ikke egentlig emballasjen i seg selv, men hva folk gjør med den etterpå. Vi som forsker på matemballering er opptatt av å øke matens holdbarhet. At maten har gått ut på dato er nemlig viktigste grunn til at folk kaster den, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

Hun er med i prosjektet Riktig emballering for redusert matsvinn (REforReM), som er finansiert av Norges forskningsråd og bedrifter.

I prosjektet undersøker forskerne hvilke pakke- og lagringsmetoder som er best for å få grønnsaker, sjømat og kjøttprodukter til å beholde god kvalitet lengst mulig. I tillegg ser de på miljøfotavtrykket, og har spurt forbrukere hvilken type matemballasje de foretrekker.

Brokkoli og blomkål blir raskt dvaske

De fleste foretrekker en fast brokolli. En dvask blomkål går ofte rett i søpla.

Da kan det være greit å vite at en uinnpakket brokkoli blir dvask på mindre enn en uke, mens en pakket holder seg fast i over to uker. Det samme gjelder for blomkål.

– Når vi setter på en etikett med teksten «emballert for bedre holdbarhet», er det flere som velger den innpakkede varianten, forteller Valérie L. Almli ved Nofima.

Økt holdbarhet på sushi har stor effekt på matsvinnet

Pakker med sushi har vanligvis kort holdbarhet og mister smaken raskt. Å utvikle optimale emballeringsløsninger som gjør at sushien holder seg et par dager ekstra, har mye å si for matsvinnet.

Forskerne undersøkte hva forbrukerne foretrekker. I valget mellom to sushipakker, som begge er produsert på samme dag, velger de den med lengst holdbarhet. Hvis etiketten i tillegg merkes med «Ny pakketeknologi for bedre holdbarhet», er det flere som kan tenke seg å velge sushien som ble produsert for to dager siden.

Så gjenstår det å sørge for at emballasjen, etter at den har gjort nytten som matbeskytter, havner i søpla og ikke i naturen. Det er forbrukernes ansvar.