Bedre kunnskap om giftige blåskjell

Blåskjell er ikke til å spøke med. Det vet alle som har spist giftige blåskjell og blitt slått ut av magesykdom de påfølgende dagene. Men det er bare bagateller i forhold til de sykdommene giftige blåskjell i verste fall kan forårsake, som for eksempel hukommelsestap, lammelser - og i verste fall død.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Derfor er det etablert et system for overvåkning og analyse av blåskjell, fra nord til sør. Dette skal sørge for at de skjellene som selges i butikkene er friske og sunne, og at du som privat skjellplukker har et apparat å henvende deg til når du lurer på om de skjellene du nettopp har plukket, er spiselige.

Blåskjell lever av alger, og det er fra algene skjellene får i seg giften. Skjellene selv tar ikke skade av algegifter, men lagrer dem i kjøttet. Mennesker derimot, er svært ømfintlige for mange av disse giftene.

Nye analysemetoder

De siste årene har vi fått betydelig mer kunnskap om giftige planktonalger og deres akkumulering i blåskjell i norske farvann. Blant annet er man ved Norges veterinærhøgskole i ferd med å optimalisere nye metoder for analyse av giftstoffer.

- Algegifter er kjemisk sett en svært uensartet gruppe. De siste årene har man delvis gått over fra å analysere algegifter ved hjelp av musetester til å bruke kjemiske analyser. Dette har resultert i at vi har fått mye ny kunnskap om algegifter.

Det sier professor Tore Aune ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges veterinærhøgskole. Han mener at kjemiske analyser er den rette veien å gå når det gjelder analyse av giftstoffer i blåskjell. Dette vil også føre til betydelig mindre bruk av mus som forsøksdyr.

- Fordelen med musetester er riktig nok at man får et visst bilde av hvordan giftstoffer virker i en organisme. Men de kjemiske analysene som foregår ved hjelp av avansert laboratorieutstyr, kan gi en langt mer eksakt og detaljert informasjon om giftstoffene, sier han.

Aune peker på noe av den nye kunnskapen om algegifter som har fremkommet i kjølvannet av de nye analysemetodene.

Lammelser

De mest fryktede giftene er kanskje de lammende giftene (PSP-gifter). Disse kan i verste fall lamme pusteorganet og føre til død. De siste års systematiske overvåkning har bekreftet at alger med lammende gifter kan forekomme langs hele kysten, fra svenskegrensen til grensen mot Russland.

Forgiftningsfare ved konsum av skjell kan ikke utelukkes noen tid på året. I 2003 var den imidlertid størst i april-juni i Sør-Norge og i mai-august i Nord-Norge, et mønster vi også har sett andre år.

Problemene med lammende gifter i skjell kan variere mye fra sted til sted og også mellom år på samme lokalitet. De siste årene sett under ett har imidlertid ikke problemene med PSP-gifter vært spesielt store.

Bruk av kjemiske analysemetoder har avdekket at det klassiske saxitoksinet er vanligste PSP-gift i norske skjell, men flere andre av de mer enn 20 forskjellige lammende giftene som er kjent, finnes også i mindre mengder.

Diaré

En annen gruppe algegifter er de som forårsaker diaré (DSP-gifter). De nye analysemetodene har gitt bedre kunnskap om hvilke gifter som faktisk utløser diaré, og det er disse giftene som fører til de fleste forbud av blåskjellhøsting gjennom året.

Dinoflagellaten Dinophysis acuta er den vanligste kilden til diarégivende gifter i skjell, og faregrensen for denne algen er blitt skjerpet, forteller Aune. I løpet av de siste fem årene er betydelige mengder Dinophysis, og diarégifter i skjell, påvist helt nord i Finnmark.

- Det kan synes som om problemet med Dinophysis og DSP-gifter har bredt seg nordover, men fortsatt er skjell fra Skagerrak og de indre deler av fjorder på Vestlandet hyppigst og mest giftige.

- DSP-gifter kan transporteres i næringskjeden, slik at organismer som beiter på blåskjell kan oppkonsentrere disse giftene. Dette var tilfellet sommeren 2002, da taskekrabbe langs kysten av Skagerrak oppkonsentrerte diarégifter i slike mengder at noen personer ble syke etter krabbekonsum, sier Aune.

Episoden førte til at Mattilsynet i 2003 satte i gang med overvåkning av algegifter i krabbe. Men det er bare funnet spormengder av DSP-gifter i krabber, og det var ingen risiko for forgiftninger ved krabbekonsum i 2003.

Fra 2000 av har kjemiske metoder vært brukt av Norges veterinærhøgskole for påvisning av diarégivende gifter i skjell i overvåknings- og rådgivningssammenheng.

Hukommelsestap

Nesten hvert år fører gifter som kan gi hukommelsestap (ASP-gifter) til høsteforbud av kamskjell i Skottland. Den viktigste ASPgiften ble tidlig identifisert som en aminosyre, domoinsyre. Det er særlig arter innen kiselalgeslekten Pseudo-nitzschia, som er vanlig langs vår kyst, som kan inneholde ASP-gifter.

For fem år siden ble musetesten for PSP-gifter også brukt for å identifisere ASP-gifter i skjell, ved å forlenge observasjonstiden.

- Imidlertid var følsomheten så lav at man kun observerte eventuelle ASP-gifter fra ca. to ganger grenseverdien for menneskelig konsum. En annen analytisk metode for ASP-giftene er nå heldigvis utviklet og internasjonalt godkjent.

- Ved Norges veterinærhøgskole har ASP-gifter i både blåskjell og kamskjell langs kysten vært overvåket med denne metoden fra 2001. Dette har avdekket at giften finnes både i kamskjell og blåskjell langs vår kyst, men bare ved et par anledninger har nivået vært så høyt at man har gått ut med kostholdsråd.

Powered by Labrador CMS