Treningsavhengige får abstinenser som alkoholikere
De treningsbesatte ødelegger både kroppen og livet, mener forsker.
Anne MarieLykkegaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En typisk treningsavhengig er en mann mellom 20 og 35 år, men det kan ramme alle. Man vet ikke hva som utløser treningsbesettelse, men det bunner ofte i personlige forhold. (Foto: Microstock)
Noen blir avhengige av alkohol og spill, og noen blir avhengige av hard fysisk trening.
Doktorgradsstudent Mia Beck Lichtenstein fra Syddansk Universitet har undersøkt hva som skjer når folk lar treningen styre livet.
Hun tok for seg 600 personer. 5,8 prosent av disse var treningsavhengige.
– Hvis disse personene ikke får trent, utløser det rastløshet, frustrasjon og skyldfølelse. Det kan sammenlignes med alkoholisme, hvor abstinensene tar utrolig mye plass i det sosiale livet, familielivet og arbeidslivet, sier Lichtenstein.
Studien hennes er gjennomført i samarbeid med Psykiatrien i Region Syddanmark og Syddansk Universitet.
Når trening er det viktigste i livet
For å undersøke fenomenet treningsavhengighet nærmere fikk Mia Beck Lichtenstein oversatt et engelsk spørreskjema. Deretter fikk hun 588 personer i fitness- og fotballmiljøet til å svare på spørsmålene.
34 av deltakerne hadde en veldig høy score, noe som innebar at de kunne betegnes som treningsavhengige. Hun forteller at det er forskjellige symptomer på fenomenet:
Trening oppfattes som det viktigste i livet
Treningen gir konflikter med familien og venner
Man øker mengden av trening, men er aldri helt fornøyd
Man trener veldig ofte daglig eller flere ganger om dagen
Noen av de spurte har ikke hatt menstruasjon på flere år. (Foto: Microstock)
– Treningen blir brukt til å regulere humøret, så hvis man har en dårlig dag, så trener man. Det blir svaret på alle problemer, forklarer Lichtenstein.
Avhengigheten føles ambivalent
Underveis i studien har Lichtenstein snakket med noen treningsavhengige, som vet at de har et problem. Men stort sett alle hadde et ambivalent forhold til avhengigheten.
En av personene forklarer det slik.
– Trening er svaret på alt som er dårlig. Det har alltid vært slik. Jeg trodde jeg hadde kontroll over treningen, men det hadde jeg ikke, og det er derfor at jeg er skadet i dag. Det er et mareritt å være skadet fordi friheten min til å bevege meg er redusert, sier «Kent».
Treningen påvirker omgivelsene
Som hos andre misbrukere påvirker avhengigheten ikke bare personen selv. De treningsavhengige påvirker også de omgivelsene de ferdes i.
– De er perfeksjonister og konkurranseorienterte, så de trener på tross av sykdom og skader. Men de betaler en pris – noen har ikke hatt menstruasjon på flere år, og det kan være vanskelig å følge opp arbeid og familie når du må trene 20–30 timer i uken, sier Lichtenstein.
– Det handler bare om en selv, så verdier som å være en god venn, omsorgsfull og hjelpsom går tapt når man hele tiden vil bryte grenser og prestere bedre, sier hun.
Uten hvile brytes kroppen ned
I tillegg til at treningen påvirker det sosiale livet, så har alle timene i treningsstudioet selvfølgelig også en innvirkning på kroppen. Det er en grense for hva kroppen tåler, forklarer førsteamanuensis Kristian Overgaard.
– Hvis trening skal ha en positiv effekt, så må det være en balanse mellom trening og restitusjon. Restitusjonstiden kan variere fra person til person, og hvis den ikke er lang nok, så bryter man ned mer enn man bygger opp. Det kan utløse tretthet og dårlige prestasjoner, sier Overgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus universitet.
Årsakene er individuelle
Men hvorfor blir man avhengig av trening?
En deltaker i undersøkelsen sa at «en dag uten trening er meningsløs». (Foto: Microstock)
– Det er ikke entydig. Det kan være en flukt fra depresjon, en krise i parforholdet, strev etter anerkjennelse i livet eller en slankekur som har tatt overhånd. Årsakene er individuelle, sier Mia Beck Lichtenstein.
Hun forklarer at det slett ikke er alle som er enige i at de har et problem, men at noen forsøker å komme seg ut av avhengigheten.
– Man kan prøve med en gradvis nedtrapping til et nivå hvor det ikke går ut over andre ting. Man kan legge inn hviledager, slik at man kan gjenvinne energien. Da skal man sørge for at gledene man får fra trening for eksempel kommer fra å treffe vennene sine, sier hun.
Annonse
Det er flere som trener for lite
Selv om treningsavhengighet både påvirker kroppen og omgivelsene negativt, så er det ikke en diagnose. Kristian Overgaard påpeker også at det bare er en ganske liten gruppe som blir besatt av treningen. Det bør ikke påvirke det overordnede budskapet om at trening er bra.
– Det er klart at det alltid vil være noen som overdriver, men vi skal ikke slutte med å si at trening er sunt. Det er mer helse å hente hos de som trener for lite, selv om disse problemene er reelle, sier han.
Mia Beck Lichtenstein er enig med Kristian Overgaard, men synes likevel at denne problematikken fortjener fokus.
– Vi trenger en nyansering av debatten om trening, og jeg håper at det kan føre til mer kunnskap om og forebyggelse av overdreven trening, for det kan ha en veldig høy pris for de som er rammet.
–Trening er jo i utgangspunktet sunt, så man skal jo ikke slutte med det. Men hvor går grensen mellom sunn aktivitet og sykdom? spør Lichtenstein.
