Det er ingen hemmelighet at de som konkurrerer i OL kan løpe fortere, hoppe høyere og løfte mer enn de aller fleste av oss. Med et godt støttesystem og tøff arbeidsmoral kommer utøvere langt, men noen har også andre, genetiske fordeler.

Det er de amerikanske forskerne Juan Enriquez og Steve Gullans som hevder toppidrettsutøvere har sett av spesielle gener. Flere av disse genene er knyttet direkte til prestasjon, og forskerne mener det vil kunne bli problematisk for den Internasjonale olympiske komiteens (IOC) medisinske kommisjon etter hvert som utviklingen av genterapi, eller gendoping, går stadig fremover.

Sigmund Loland, rektor og professor ved Norges idrettshøgskole, mener manipulasjon av gener åpenbart kan være effektivt for å forbedre idrettsprestasjoner i fremtiden, men minner om at det ikke er alle ferdigheter man kan manipulere seg fram til. 

- Det er spesielt idretter der biomotoriske grunnegenskaper som hurtighet, kraft og utholdenhet har avgjørende betydning som er interessante når det gjelder doping.

- Dette er egenskaper som kan manipuleres medisinsk, men det finnes ingen piller eller teknologier som gir bedre taktisk innsikt i for eksempel håndball eller fotball, sier han til forskning.no.

Fremtidens OL

Forskerne presenterer tre ulike scenarier for hvordan de tror fremtidens OL vil kunne se ut, i lys av ny kunnskap om gener. Det første er at lekene fortsetter som tidligere, og at noen utøvere bare er heldige og besitter de spesielle genene.

Det andre går ut på å benytte handikap, der utøverne som mangler de prestasjonsfremmende genene får en annen fordel.

Det siste scenariet forskerne ser for seg er at utøvere uten supergenene kan oppgradere seg gjennom genterapi, noe som nå er ulovlig og kalles gendoping. 

Som de fleste andre dopingmidler, er genterapiens opprinnelige hensikt medisinsk behandling. Theodore Friedman lanserte først ideen i 1970, og behandlingsformen har kommet en lang vei siden da.

Genterapi gjøres ved å injisere DNA inn i en person kropp med formål om å gjenopprette funksjonen til et skadet eller manglende gen.

Det brukes i dag blant annet til å korrigere mutasjoner i enkeltgener i forbindelse med kreftbehandling.

Urettferdig fordel?

Ifølge forskerne bærer nesten hver eneste mannlige sprinter og styrkeutøver på toppnivå genet 577R allele. Omtrent halvparten av alle europeere og 85 prosent av alle afrikanere besitter minst én del av dette styrkegenet, mens det er rundt en milliard mennesker som ikke bærer dette genet i det hele tatt.

Forskning viser at over 200 forskjellige gener kan knyttes til superutøvere. Det er for eksempel vist at mennesker som bærer genet ACE har større sannsynlighet for å klare å bestige en 8000 meters fjelltopp. En studie av britiske løpere viser også at dette genet er vanlig hos langdistanseløpere.

Et annet eksempel er den finske skiløperen Eero Mäntyranta, som vant syv OL-medaljer under sin storhetstid på 60-tallet. Han ble nemlig født med en genetisk mutasjon i genet EPOR, som gjorde at kroppen hans produserte flere røde blodceller. Det førte til at oksygenkapasiteten hans økte med 25-50 prosent.

Fortsatt usikkert forskningsområde

Det er vanskelig å avdekke gendoping, særlig fordi en oppgradering av genene kan gjøres ved bare én sprøyte, men det forskes stadig på måter å avsløre det på. WADA (World Anti-Doping Agency) har hatt gendoping på listen over ulovlige stoffer og metoder siden 2003 og investerer store ressurser i å utvikle nye metoder for å oppdage det.

Loland forteller at det foreløpig er få genterapeutiske teknikker som virker og er trygge, og at genterapi utført på friske individer for å fremme prestasjoner vil være enda mer risikabelt.

- Vi kjenner ikke langtidskonsekvensene av gendoping.

Han har vanskelig for å se for seg at gendoping skal bli vanlig i Norge, fordi vi lenge har hatt et tett og stramt antidopingprogram og har jobbet tøft med holdninger i mange år.

Men de amerikanske forskerne mener at når genmanipulasjon blir mer vanlig, vil det utvikle seg en gradvis aksept av trygge genetiske forbedringer hos utøvere. Samtidig vil man muligens måtte godta at mennesker er født som de er, enten de er født med atletiske gener eller ikke, og at idrettsverdenen aldri vil godta gendoping.

Kan ikke manipulere frem den nye idrettshelten

- På 100 meter sprint har du ingen mulighet til å vinne dersom du ikke er født med en overvekt av raske muskelfibre. På maraton har du ingen mulighet dersom du ikke er født med en overvekt av langsomme fibre. Dette er imidlertid bare et utgangspunkt, sier Loland.

Han presiserer hvor viktig det er med motivasjon, å være i et sterkt miljø med gode trenere og det å tåle treningen.

- Selv i rendyrkede raske eller utholdende øvelser er genene kun en nødvendighet, og på ingen måte en tilstrekkelig betingelse. Å bli god krever stort talent når det gjelder læring og samhandling i tillegg til de mer fysiske sidene. Å skape store idrettsprestasjoner i laboratoriet er umulig, men det er åpenbart mulig å forbedre det genetiske grunnlaget for prestasjoner.

- Men like lite som man kan manipulere fram verdens beste konsertpianist, kan man heller ikke manipulere fram en Lionel Messi eller en Camilla Herrem, avslutter Loland. 

Referanse:

Juan Enriquez og Steve Gulla, Olympics: Genetically enhanced Olympics are coming, n. Nature 18. Juli 2012,  Vol 487

Les mer om genterapi hos Bioteknologinemnda