Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den 12. september i år 490 f.Kr. løp en enslig athener alt han hadde i 42 kilometer for å fortelle folket at den athenske hæren hadde banka perserne ved byen Marathon. Etter å ha sladret om seieren, skal løperen ha krepert av ren utmattelse.
Og det er kanskje litt merkelig, mener noen. Siden den gang har jo horder av skrullete idrettsfolk gjentatt marerittsløpet uten å køle over på målstreken. Nå mener noen astronomer de kan ha løsningen på gåten: løpet stod ikke 12. september, men derimot 12. august. Dermed er heteslag bokstavelig talt et hett tips til mulige dødsårsaker, melder Nature.
Mye springing
Helt til i dag har de fleste historikere vært enige om at slaget ved den greske byen Marathon stod den 12. september i 490 f.Kr. På et tidspunkt gikk det nemlig en smule dårlig for athenerne, som sendte en mann av gårde til Sparta for å spørre om hjelp.
Spartanerne takket imidlertid nei til hele kalaset, siden de var midt i den religiøse festivalen Karneia, og ikke hadde lov til å slåss før feiringa sluttet ved neste fullmåne. I tillegg til tidspunktet for festivalen finnes det også andre konkrete nedtegnelser om slaget, som athenerne for øvrig vant helt på egen hånd.
Alle opplysningene om bataljen og en viss kjennskap til astronomi var nok til at vitenskapsmannen August Boeckh klarte å regne seg fram til den eksakte datoen for seieren - og maratonløpet - allerede på 1800-tallet. Nå mener imidlertid astronomen Donald Olson fra Texas State University at regnestykket ikke stemmer.
Kalenderkrøll
Boeckh tok nemlig utgangspunkt i athenernes kalender, hvor året begynner med den første nymånen etter sommersolverv. Men den omtalte festivalen foregikk i Sparta, som hadde sin egen tidsregning.
Spartanerne mente året begynte med første fullmåne etter høstjevndøgn. Antallet månesykluser sammenfaller ikke helt med et vanlig solår, og akkurat året fra 491 til 490 f.Kr. hadde én nymåne mer enn vanlig. Dermed lå den spartanske og athenske kalenderen en måned skjevt i forhold til hverandre.
Dette betyr at det berømmelige løpet ikke foregikk den 12. september, men den 12. august. På det tidspunktet kan temperaturene i området være temmelig uutholdelige, mener Olson. Og gradestokken kan godt nærme seg 40 grader i skyggen. Spurter man av gårde alt man har i en slik varm, er det ikke rart om det går galt.
Ikke så sikre
På den annen side er det ikke sikkert at budbringeren døde i det hele tatt. Hendelsen utspant seg for 2 500 år siden, og ble til dels nedtegnet ei god stund i etterkant. Og når man tenker på hvor mye laksen vi fikk i fjor sommer har vokst på et knapt år, er det jammen ikke så greit å avgjøre hvor mye man skal tro på heltehistoriene fra 500 år f.Kr.
Bra underholdning er det uansett. Og kanskje noe å tenke på i neste måned, når deltagerne i OL 2004 halser igjennom den samme løypa som sprinteren fra Athen, omtrent på den samme dagen - bare 2 494 år senere.
Referanse:
Rapporten publiseres i septemberutgaven av Sky and Telescope.
