Flere studier har sammenliknet de som trener med de som ikke er fysisk aktive i det hele tatt.

Det er, på grunnlag av denne forskningen, solid dokumentasjon for å si at trening er bra for den psykiske helsa.

Men forskere ved Gøteborgs universitet har nå gjort noe nytt: De har sett på hvordan psykisk helse endres når personer går fra å være nesten helt passive til å mosjonere bare litt.

– Mye tidligere forskning har sammenliknet fysisk aktive personer med fysisk inaktive personer. Det unike med studien vår er at vi har fulgt de samme personene over tid.

– Vi har målt hva endring i disse personenes aktivitetsnivå betyr for deres psykiske helse, sier Magnus Lindwall.

Han er forsker i psykologi ved Gøteborgs universitet..

Godt nytt for sofasliterne

Lindwall og hans kolleger har fulgt 3717 personer i årene 2004 til 2010.

Studien er godt nytt for dem som til nå har syntes det har vært tungt å komme seg opp av sofaen:

Det du har gjort tidligere i livet, har nemlig ikke så stor betydning. Det som betyr noe er hva du gjør her og nå.

Nivået er ikke så viktig

Enda en god nyhet for mange, er at nivået på treningen din heller ikke er så veldig viktig. Det viktige er at du gjør noe nytt.

Selve forandringen har stor betydning.

– Selv om du er godt opp i årene og aldri har trent før i hele ditt liv. Ja, så vil du likevel få stor effekt av å begynne med lett og enkel trening noen ganger i uken, forteller Lindwall.

Forskerne ser at de som endrer livsstil, blir mindre deprimert. De får også mindre angst. Og de blir i mindre grad rammet av utbrenthet.

Tilsvarende har de som går fra å være fysisk aktiv til å bli inaktiv, større risiko for å bli rammet av psykisk sykdom.

– Det er altså aldri for sent å begynne å trene. Men det er også alltid for tidlig å slutte, konkluderer forskeren.

Trenger ikke løpe maraton

Det er ikke så mye som skal til, mener Lindwall.

– Vi snakker om lett trening, som stavgang eller raske turer i 15-20 minutter.

Men det bør være flere ganger i uken. Frekvens er nemlig viktigere enn intensitet, har de svenske forskerne kunnet slå fast.

– Det er bedre å gå på korte turer flere ganger i uken, enn å trene hardt i 60 minutter en gang i uken.

Like bra som medisin

Forskerne i Gøteborg har sammenliknet personer som lever et stillesittende liv med personer som er fysisk aktivitet.

I den første gruppen er det langt flere enn dobbelt så mange som sliter med psykiske problemer.

Hver femte person som sitter mye i ro har opplevd angst, viser den svenske undersøkelsen. Nær 10 prosent av sofasliterne sier selv at de er deprimerte.

Begynner denne gruppen å bevege seg bare litt, gjør det like godt som psykofarmaka, forteller Lindwall. Dette gjelder personer som sliter med lette til moderate psykiske lidelser.

Årsaken er sammensatt

Forskeren kan ikke forklare hvorfor det er slik.

– Vi vet lite om mekanismene. Sannsynligvis er dette sammensatt. Det handler i noen grad om det fysiologiske prosesser i kroppen, at fysisk aktivitet utløser kjemiske reaksjoner, som økt opptak av signalstoffet seratonin. 

– Men det handler nok også om følelsen av å beherske noe, om selvtillit. Når du opplever at du klarer å bryte ut av passiviteten og gjøre noe med din egen situasjonen, blir du mer tilfreds.

Vanskelig å endre livsstil

Det er ikke bare å fortelle inaktive og deprimerte mennesker at de må begynne å trene.

Det vet alle som har jobbet med livsstilsendring.

– Vi har i forskningen vår også sett på hva som skal til for å motivere personer til å være aktive.

– Det er viktig at mennesker føler at de tar et fritt valg. At de ikke føler seg presset til trening. Da er sannsynligheten større for at de fortsetter med å trene.

Sosial støtte er også viktig. For eksempel at man har noen å gå på tur sammen med.

– Å få inaktiv person til å begynne å trene regelmessig, kan være ekstra vanskelig. Men det hyggelige med resultatene fra forskningen vår, er at de viser at man gjennom å gjøre selv små forandringer kan få til god endring i den psykiske helsen, sier Lindwall.