I åpne barnehager er foreldrene sammen med barnet, og det varierer fra dag til dag hvem som møter opp. Man forplikter seg ikke til å betale for en fast plass, selv om det ofte koster noen kroner per gang. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
For mye ja- og neispørsmål i barnehagen
Voksne snakker for lite med barna i barnehagen. Og når de spør dem om noe, innbyr de ofte til å svare bare ja eller nei. Det gir lite språktrening.
Forskning om språk og språkmiljø viser at barn lærer mest språk når de går i barnehagen. Men de voksne i barnehagen snakker for lite med barna.
– Å snakke med de voksne i barnehagen er viktig for barnas språkutvikling, sier førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
– Og når de voksne stiller spørsmål, er de ofte lukkede. Det vil si at de ikke oppfordrer til utdypende svar, så svarene blir bare ja eller nei, eller enkeltord, sier førstelektor Elena Tkachenko ved HiOA.
Dette mener forskerne gir lite språkstimulering.
Det blir korte samtaler av ja og nei-spørsmål både i barnehagen og ellers i samfunnet, men for barna er det spesielt viktig at de også får andre spørsmål, slik at de kan utvikle språket sitt.
Det forskerne har funnet ut er både litt trist og litt uventet.
– Vi tror ofte at de voksne snakker mye med barna i barnehagen, sier Garmann.
– Men praten skjer gjerne i forbindelse med samlingsstunder og måltider, og forskningen viser at barna slipper lite til.
Det er nemlig lite hverdagssamtaler i barnehagen.
Mindre grupper
For å bøte på dette har en dansk barnehage løst opp måltidet og samlingsstunden slik at de voksne får snakke mer med barna. De har hatt som mål at de voksne må snakke med alle barna i løpet av en barnehagedag.
– I denne samtalen må de voksne også tenke over hvilken type spørsmål de stiller, sier Tkachenko.
– Det må ikke bare være kontrollspørsmål som de voksne vet svarene på, men også spørsmål om hva barnet tenker og føler.
Med slike spørsmål må barnet også bruke flere ord og forklare mer. Det bidrar til språkutvikling.
– For de små barna kan lukkede spørsmål være viktig, men de voksne må se barnas forutsetninger og tilpasse språket til barnet og situasjonen.
Annonse
Fra venstre: Margareth Sandvik, Elena Tkachenko og Nina Gram Garmann. (Foto: Kari Aamli)
Forskning viser at om man har mindre grupper, kan alle delta i samtalen og få mulighet til å snakke. I større grupper blir det ofte korte svar og mye adferdsregulering.
– Pedagogen har flere registre på spille på i samtalen med barna, sier Sandvik.
– En dansk studie viser for eksempel at i samtale med majoritetsspråklige barn er det mer frihet i spørsmålsstillingen, mens det er mer kontrollspørsmål til minoritetsspråklige barn.
Få alle med i leken
I tillegg til at voksne skal snakke mye med barna i barnehagen, er det også viktig at de voksne deltar mye i lek.
– Ved å delta i leken, kan de voksne trekke barna inn i leken, slik at alle får være med. Det er ofte vanskelig å være med på leken om en ikke kan språket. De voksne kan være med å starte lek som bygger relasjoner, sier Garmann.
– De voksne må skjønne ekskluderingsprosessen og se hva som skjer i leken når barn går rundt og tilbyr seg, men ikke får være med. De voksne må selv være med å leke og ikke melde seg ut og unnskylde seg med at dette er frilek, sier Sandvik.
– Det er viktig at pedagogen ser mulighetene og kan improvisere underveis, sier Tkachenko.
– Forskningen viser at kreative aktiviteter og aktiviteter som å gå på tur og være ute i naturen ofte ikke oppfattes av pedagogene som arenaer for språkstimulering. Da går man kanskje glipp av gode muligheter for meningsfylte samtaler.
De tre forskerne understreker at de språklige utfordringene også henger sammen med for mye rutinearbeid i barnehagen og for få pedagoger.
