Professor Ingunn Størksen mener det er all mulig grunn til å være bekymret. 

I tre å har hun observert 244 førskolebarn i barnehager på Vestlandet gjennom prosjektet Skoleklar (se faktaboks).

Mindre prat, mer konflikt

Resultatene viser generelt lav skår på relasjonene mellom barn og voksne. Det gjelder spesielt den verbale kontakten. Barna tar i liten grad kontakt, og har få vedvarende samtaler med de voksne.

• Les også: Barnehagene blir likere

– De bruker språket bare i begrenset grad i kontakten, sier Størksen, som er tilknyttet Læringssenteret i Stavanger.

Gutter som har lite kontakt med voksne, har mer konflikter med andre barn, viser samme forskningsprosjekt. Forklaringen er enten at relasjonene med de voksne har en beskyttende effekt, eller at de voksne har en tendens til å trekke seg unna gutter med en konfliktfylt og krevende adferd – eventuelt begge deler.

Viktig med voksenkontakt

Barns tilknytning til voksne er viktig for den emosjonelle, sosiale og tankemessige (kognitive) utviklingen.

En god tilknytning danner en trygg base, så barnet kan bruke kreftene på å utforske verden og å lære. Med en utrygg tilknytning bruker barnet mer av kreftene på å være usikker og redd. Det betyr mindre kapasitet til utforsking og læring på alle plan.

Tilknytningsteorien er ikke ny. Den ble lansert på 1960-tallet av den amerikanske psykiateren og psykoanalytikeren John Bowlby. Siden har den blitt videreutviklet.

• Les også: – Barn trenger fri fra voksenstyring

– Moderne hjerneforskere snakker fremdeles om det viktige samspillet med voksne omsorgspersoner og hjernens utvikling. Dette er sentralt for senere relasjoner, for å forstå seg selv og for å kunne regulere seg selv, sier Størksen.

Evnen nære omsorgspersoner har til å fange opp og gi respons på barnets signaler, påvirker altså på mange måter. Barnets selvbilde og evnen til positiv samhandling med omgivelser og mennesker, dannes blant annet i samspill med de voksne.

– Barnehageansatte kan ikke nok om tilknytning

Norske barn går mye i barnehagen, og derfor er de som jobber der viktige som sekundære omsorgsgivere.

– De skal også være del av barnets trygge tilknytning, sier Størksen.

Likevel mangler fokus på tilknytning og relasjonsarbeid i barnehagens rammeplan (se faktaboks), og det er tilsynelatende lite av det i grunnutdanningen for barnehagelærere også.

– Jeg har prøvd å lese gjennom rammeplanen mange ganger for å finne noe om tilknytningsteori, uten hell. Jeg har også erfaring med at barnehagelærere begynner på masterstudiet med lite kjennskap til tilknytningsteori, sier Størksen.

- Urovekkende lite verbal kontakt

Svanaug Lunde har jobbet i barnehagefeltet i nærmere 30 år, før hun gikk over til å holde foredrag om relasjoner og tilknytning. I dag jobber hun for Læringsmiljøsenteret i Skoleklar-prosjektet.

– Det er urovekkende at vi observerte så lite verbal kontakt mellom barna og de voksne i barnehagen, og så få åpne samtaler. Vi vet hvor viktig det er med språk og kommunikasjon for å klare seg på skolen. Det å kunne ta kontakt på en god måte, handler om å utvikle sosial kompetanse, men i sosiale relasjoner bruker vi også språk til å organisere og formidle følelser, sier Lunde.

Hun mener tilknytning og relasjonsarbeid er tema som må få større plass i utdanningssystemet, og at det er viktig å gi de ansatte i barnehagen mer kunnskap på området.

– Refleksjon og veiledning kan styrke relasjonskompetansen, sier hun.

Fri lek som forklaring

Både Størksen og Lunde peker på den norske barnehagetradisjonen med mye fri lek som en mulig forklaring på at kontakten mellom barn og voksne er så begrenset.

– Under observasjonene var det påfallende hvor lite de voksne var der sammen med femåringene, sier Størksen.

• Les også: – Omsorgen blir borte

Siden dette er de eldste barna i barnehagene, kan de holde leken gående selv, men det er ikke dermed sagt at de ikke trenger stimulering fra de voksne.

Selv om de voksne fikk beskjed om å oppføre seg som vanlig, kan ikke forskerne utelukke at noen av de ansatte trakk seg unna i sjenanse når forskerne var der og observerte.

– De voksne i barnehagen er gjerne med treåringene, mens femåringene er mer selvstendige og søker mot jevnaldrende mer enn mot de voksne. Jeg vil ikke svartmale, men ønsker mer systematisk kunnskap om hva de eldste barna i barnehagen trenger å ha med seg i sekken før de begynner på skolen, sier Lunde.

– Kan bli brå overgang

Skolen er veldig voksenstyrt. Samtidig har dagens opplegg for femåringer liten grad av voksenstyring, og liten grad av samspill med de voksne.

– Det kan bli en brå overgang, sier Størksen.

Hun mener det er fint med mye samspill og lek med andre unger, men at barna trenger samspill med voksne for å lære nye ord og begreper, og reflektere over ting de leker med og utforsker i hverdagen.

– Læring foregår i samspill mellom barn og voksne, sier professoren.

Forebygger krevende adferd

I tillegg trenger barn samspillet med voksne for å lære selvregulering – det vil si å justere sin egen adferd så de ikke bare er impulsive, men fanger opp den voksnes måte å tenke på – for eksempel når det gjelder hva som ikke er lov, eller ikke er bra.

Lunde legger dessuten vekt på at det er et stort potensial for å snu negative handlingsmønster hos barn på et tidlig tidspunkt, gjennom gode relasjoner med voksne i barnehagen. Hos eldre barn er det mer krevende å endre negative mønster enn hos yngre barn.

Voksne som unngår barn med konfliktfylt og krevende adferd, blir bare en ny bekreftelse på negative erfaringer disse barna har gjort seg tidligere.

– Min jobb å tolke barnet

Lunde mener det er viktig at pedagogene er bevisste om sin egen relasjonshistorie. 

– Ingen små barn er ondskapsfulle. Personlig tåler jeg det meste fra barn, men om de sutrer, må jeg jobbe med meg selv for å møte dem på en god måte. Det henger sammen med at jeg ikke fikk lov til å sutre i min barndom. Det er viktig å kunne møte barnet uten å dømme, og derfor trenger jeg kunnskap og bevissthet om min egen relasjonshistorie, sier Lunde.

Hun mener det er veldig viktig at pedagogene i barnehagene vet noe om trygg og utrygg tilknytning. Det finnes ulike former for utrygg tilknytning, med ulike adferdsmønster, og barnas uttrykk kan utløse avvisning hos en voksen som mangler bevissthet om dette.

• Les også: Ledere forlater barnehagene

– Da blir jeg som ansatt i barnehagen en ny risikofaktor i livet til barnet. Men det er min jobb å være en følsom voksen som kan tolke det barnet, sier Lunde.

Språk, matte og selvregulering

Internasjonal forskning peker på noen områder som er viktige for videre akademisk læring, nemlig språklige ferdigheter, matematiske ferdigheter og evnen til selvregulering.

– Selvreguleringen er viktig for å kunne være rolig og oppmerksom, og for å konsentrere seg, sier Størksen.

Sagt på en annen måte handler det om å ha en viss kontroll på egen adferd, emosjoner og tanker, og å kunne tilpasse seg.

– Den evnen kan først oppstå når man har hatt en trygg tilknytning. Forskning viser at tidlig selvregulering kan forutsi forhold langt ut i voksenlivet, som lønn, utdanning eller kriminalitet, sier Størksen.

Lav skår

Rent metodisk har observatørene gjort en systematisk kartlegging av barna i naturlige situasjoner. Ut fra et bestemt system gis adferden poeng fra 1 til 7.

For eksempel ble skåren lav på området kommunikasjon med voksne – nærmere bestemt 1,95. Helt konkret betyr det at barna sjelden ledet an i kontakt med voksne, at de i liten grad hadde vedvarende samtaler med voksne, og at de brukte språket bare i begrenset grad i kontakt med voksne.

Skåren for positivt engasjement med voksne var på omtrent 2,5. Denne dimensjonen måler omsorgssituasjoner, og sier noe om varmen i relasjonen mellom barn og voksne.

Mener å kunne generalisere

– Dere undersøkte barnehager i Klepp kommune. Kan dere generalisere ut fra dette?

– Det er usikkert, men når vi har funnet det i én kommune, er det viktig å forfølge det videre. Samtidig jobber kommunen vi har undersøkt, etter rammeplanen. Det er ikke noe veldig spesielt ved denne kommunen som skulle tilsi at den er annerledes enn andre steder i Norge, sier Størksen.

• Les også: Kvinner må skifte flere bleier når barnehager ansetter menn

Barna ble observert fire ganger i løpet av en dag, og hver observasjon omfattet ti områder som fikk ulike skår. Typisk ble fire barn observert samtidig. 

Skal koble sammen data

Størksen påpeker at Skoleklar-prosjektet har innhentet data fra flere ulike kilder.

– Vi ville ha rike data om overgangen mellom barnehage og skole, så vi har gitt spørreskjema til pedagoger og foreldre, gjort direkte observasjoner og testet barns akademiske ferdigheter med nettbrett, forteller Størksen.

Etter hvert skal dataene kobles sammen for å se om det som ble observert i barnehagen, har innflytelse på seinere utvikling på skolen.