Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Voksne i barnehagen snakker lite med barna

Femåringene i barnehagen har lite kontakt med de voksne. – Urovekkende. Det kan gå ut over læringen når barna begynner på skolen, advarer forskere.
4.6 2014 05:00


Selv om de er store nok til å holde leken i gang selv, trenger også femåringene voksenkontakt i barnehagen.

Professor Ingunn Størksen mener det er all mulig grunn til å være bekymret. 

I tre å har hun observert 244 førskolebarn i barnehager på Vestlandet gjennom prosjektet Skoleklar (se faktaboks).

Mindre prat, mer konflikt

Resultatene viser generelt lav skår på relasjonene mellom barn og voksne. Det gjelder spesielt den verbale kontakten. Barna tar i liten grad kontakt, og har få vedvarende samtaler med de voksne.

– De bruker språket bare i begrenset grad i kontakten, sier Størksen, som er tilknyttet Læringssenteret i Stavanger.

Gutter som har lite kontakt med voksne, har mer konflikter med andre barn, viser samme forskningsprosjekt. Forklaringen er enten at relasjonene med de voksne har en beskyttende effekt, eller at de voksne har en tendens til å trekke seg unna gutter med en konfliktfylt og krevende adferd – eventuelt begge deler.


- Under observasjonene var det påfallende hvor lite de voksne var der sammen med femåringene, sier professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Viktig med voksenkontakt

Barns tilknytning til voksne er viktig for den emosjonelle, sosiale og tankemessige (kognitive) utviklingen.

En god tilknytning danner en trygg base, så barnet kan bruke kreftene på å utforske verden og å lære. Med en utrygg tilknytning bruker barnet mer av kreftene på å være usikker og redd. Det betyr mindre kapasitet til utforsking og læring på alle plan.

Tilknytningsteorien er ikke ny. Den ble lansert på 1960-tallet av den amerikanske psykiateren og psykoanalytikeren John Bowlby. Siden har den blitt videreutviklet.

– Moderne hjerneforskere snakker fremdeles om det viktige samspillet med voksne omsorgspersoner og hjernens utvikling. Dette er sentralt for senere relasjoner, for å forstå seg selv og for å kunne regulere seg selv, sier Størksen.

Evnen nære omsorgspersoner har til å fange opp og gi respons på barnets signaler, påvirker altså på mange måter. Barnets selvbilde og evnen til positiv samhandling med omgivelser og mennesker, dannes blant annet i samspill med de voksne.

– Barnehageansatte kan ikke nok om tilknytning

Norske barn går mye i barnehagen, og derfor er de som jobber der viktige som sekundære omsorgsgivere.

– De skal også være del av barnets trygge tilknytning, sier Størksen.

Likevel mangler fokus på tilknytning og relasjonsarbeid i barnehagens rammeplan (se faktaboks), og det er tilsynelatende lite av det i grunnutdanningen for barnehagelærere også.

– Jeg har prøvd å lese gjennom rammeplanen mange ganger for å finne noe om tilknytningsteori, uten hell. Jeg har også erfaring med at barnehagelærere begynner på masterstudiet med lite kjennskap til tilknytningsteori, sier Størksen.

- Urovekkende lite verbal kontakt

Svanaug Lunde har jobbet i barnehagefeltet i nærmere 30 år, før hun gikk over til å holde foredrag om relasjoner og tilknytning. I dag jobber hun for Læringsmiljøsenteret i Skoleklar-prosjektet.

– Det er urovekkende at vi observerte så lite verbal kontakt mellom barna og de voksne i barnehagen, og så få åpne samtaler. Vi vet hvor viktig det er med språk og kommunikasjon for å klare seg på skolen. Det å kunne ta kontakt på en god måte, handler om å utvikle sosial kompetanse, men i sosiale relasjoner bruker vi også språk til å organisere og formidle følelser, sier Lunde.

Hun mener tilknytning og relasjonsarbeid er tema som må få større plass i utdanningssystemet, og at det er viktig å gi de ansatte i barnehagen mer kunnskap på området.

– Refleksjon og veiledning kan styrke relasjonskompetansen, sier hun.


Forskerne mener at tilknytningsteori og relasjonsarbeid må få større plass i utdanningssystemet.

Fri lek som forklaring

Både Størksen og Lunde peker på den norske barnehagetradisjonen med mye fri lek som en mulig forklaring på at kontakten mellom barn og voksne er så begrenset.

– Under observasjonene var det påfallende hvor lite de voksne var der sammen med femåringene, sier Størksen.

Siden dette er de eldste barna i barnehagene, kan de holde leken gående selv, men det er ikke dermed sagt at de ikke trenger stimulering fra de voksne.

Selv om de voksne fikk beskjed om å oppføre seg som vanlig, kan ikke forskerne utelukke at noen av de ansatte trakk seg unna i sjenanse når forskerne var der og observerte.

– De voksne i barnehagen er gjerne med treåringene, mens femåringene er mer selvstendige og søker mot jevnaldrende mer enn mot de voksne. Jeg vil ikke svartmale, men ønsker mer systematisk kunnskap om hva de eldste barna i barnehagen trenger å ha med seg i sekken før de begynner på skolen, sier Lunde.

– Kan bli brå overgang

Skolen er veldig voksenstyrt. Samtidig har dagens opplegg for femåringer liten grad av voksenstyring, og liten grad av samspill med de voksne.

– Det kan bli en brå overgang, sier Størksen.

Hun mener det er fint med mye samspill og lek med andre unger, men at barna trenger samspill med voksne for å lære nye ord og begreper, og reflektere over ting de leker med og utforsker i hverdagen.

– Læring foregår i samspill mellom barn og voksne, sier professoren.

Forebygger krevende adferd

I tillegg trenger barn samspillet med voksne for å lære selvregulering – det vil si å justere sin egen adferd så de ikke bare er impulsive, men fanger opp den voksnes måte å tenke på – for eksempel når det gjelder hva som ikke er lov, eller ikke er bra.

Lunde legger dessuten vekt på at det er et stort potensial for å snu negative handlingsmønster hos barn på et tidlig tidspunkt, gjennom gode relasjoner med voksne i barnehagen. Hos eldre barn er det mer krevende å endre negative mønster enn hos yngre barn.

Voksne som unngår barn med konfliktfylt og krevende adferd, blir bare en ny bekreftelse på negative erfaringer disse barna har gjort seg tidligere.


- De voksne i barnehagen er gjerne med treåringene, mens femåringene er mer selvstendige og søker mot jevnaldrende mer enn mot de voksne, sier universitetslektor Svanaug Lunde ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

– Min jobb å tolke barnet

Lunde mener det er viktig at pedagogene er bevisste om sin egen relasjonshistorie. 

– Ingen små barn er ondskapsfulle. Personlig tåler jeg det meste fra barn, men om de sutrer, må jeg jobbe med meg selv for å møte dem på en god måte. Det henger sammen med at jeg ikke fikk lov til å sutre i min barndom. Det er viktig å kunne møte barnet uten å dømme, og derfor trenger jeg kunnskap og bevissthet om min egen relasjonshistorie, sier Lunde.

Hun mener det er veldig viktig at pedagogene i barnehagene vet noe om trygg og utrygg tilknytning. Det finnes ulike former for utrygg tilknytning, med ulike adferdsmønster, og barnas uttrykk kan utløse avvisning hos en voksen som mangler bevissthet om dette.

– Da blir jeg som ansatt i barnehagen en ny risikofaktor i livet til barnet. Men det er min jobb å være en følsom voksen som kan tolke det barnet, sier Lunde.

Språk, matte og selvregulering

Internasjonal forskning peker på noen områder som er viktige for videre akademisk læring, nemlig språklige ferdigheter, matematiske ferdigheter og evnen til selvregulering.

– Selvreguleringen er viktig for å kunne være rolig og oppmerksom, og for å konsentrere seg, sier Størksen.

Sagt på en annen måte handler det om å ha en viss kontroll på egen adferd, emosjoner og tanker, og å kunne tilpasse seg.

– Den evnen kan først oppstå når man har hatt en trygg tilknytning. Forskning viser at tidlig selvregulering kan forutsi forhold langt ut i voksenlivet, som lønn, utdanning eller kriminalitet, sier Størksen.

Lav skår

Rent metodisk har observatørene gjort en systematisk kartlegging av barna i naturlige situasjoner. Ut fra et bestemt system gis adferden poeng fra 1 til 7.

For eksempel ble skåren lav på området kommunikasjon med voksne – nærmere bestemt 1,95. Helt konkret betyr det at barna sjelden ledet an i kontakt med voksne, at de i liten grad hadde vedvarende samtaler med voksne, og at de brukte språket bare i begrenset grad i kontakt med voksne.

Skåren for positivt engasjement med voksne var på omtrent 2,5. Denne dimensjonen måler omsorgssituasjoner, og sier noe om varmen i relasjonen mellom barn og voksne.

Mener å kunne generalisere

– Dere undersøkte barnehager i Klepp kommune. Kan dere generalisere ut fra dette?

– Det er usikkert, men når vi har funnet det i én kommune, er det viktig å forfølge det videre. Samtidig jobber kommunen vi har undersøkt, etter rammeplanen. Det er ikke noe veldig spesielt ved denne kommunen som skulle tilsi at den er annerledes enn andre steder i Norge, sier Størksen.

Barna ble observert fire ganger i løpet av en dag, og hver observasjon omfattet ti områder som fikk ulike skår. Typisk ble fire barn observert samtidig. 

Skal koble sammen data

Størksen påpeker at Skoleklar-prosjektet har innhentet data fra flere ulike kilder.

– Vi ville ha rike data om overgangen mellom barnehage og skole, så vi har gitt spørreskjema til pedagoger og foreldre, gjort direkte observasjoner og testet barns akademiske ferdigheter med nettbrett, forteller Størksen.

Etter hvert skal dataene kobles sammen for å se om det som ble observert i barnehagen, har innflytelse på seinere utvikling på skolen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Prosjektet Skoleklar

Prosjekt i perioden 2011-2014. 

Har som mål å undersøke hva barns selvregulering, oppmerksomhet og ulike typer sosiale ferdigheter betyr for læringsutbyttet.

Som helhet har forskerne hentet inn data fra mange forskjellige kilder.

Forskerne i denne undersøkelsen har undersøkt 19 barnehager i Klepp kommune i Rogaland, med til sammen 244 førskolebarn i femårsalderen.

Forskerne har benyttet en norsktilpasset versjon av verktøyet inCLASS for å observere barna.

Til sammen er det utført og analysert over 9000 skårer fra observasjonene.

Læringsmiljøsenteret i Stavanger er ansvarlig institusjon, og prosjektet er støttet med 6 millioner kroner fra Forskningsrådet

Kilde: Forskningsrådet

Rammeplan for barnehagen

Kunnskapsdepartementet fastsetter rammeplaner for barnehagens innhold, mål og oppgaver.

Rammeplanen gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Den gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. 

Dagens rammeplan ble vedtatt i 2011. Revidert versjon er planlagt ferdig i 2016. 

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Tilknytningsteori

En utviklingspsykologisk teori som beskriver dynamikken bak dannelse og utvikling av nære følelsesmessige bånd mellom mennesker.

Et av hovedtrekkene ved teorien er at kvaliteten på tidlig tilknytning påvirker barnets emosjonelle og sosiale utvikling i tillegg til framtidig relasjonsdannelse og psykisk helse.

Teorien forklarer hvordan tilknytning formes, identifiserer ulike tilknytningsmønstre og beskriver hvordan tidlige tilknytningsmønster påvirker barnets utvikling.

Kilde: Wikipedia

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.