Stadig flere minoritetsspråklige barn lærer norsk som andrespråk i barnehagen.

Språklæring regnes som en av barnehagens viktigste oppgaver. Men for at språket skal komme på plass, trengs det mer enn bare at barna går i barnehagen.

• Les også: Morsmålet styrer språklæringen

– Språklæring krever grundig arbeid fra både barnehagelærere og barn. Gode læringssituasjoner kan skapes på mange måter, men forutsetter fagkunnskap og metodisk bevissthet, sier Gunhild Tomter Alstad.

I sitt doktorgradsarbeid har hun analysert barnehagen som språkarena, og sett på hvordan barnehagelærere arbeider når de skal lære barn et nytt språk.

Kan skreddersy

Gjennom intervjuer og videobaserte observasjoner har Alstad undersøkt hva barnehagelærerne selv vurderer som gode språklæringssituasjoner og -aktiviteter.

Studien viser hvor sammensatt og mangfoldig språkopplæringen er i barnehagen.

– Gjennom de valgene barnehagelærerne tar, kan de skreddersy språkarbeidet til det enkelte barnets behov, forklarer Alstad.

– Enkelte ganger undervises barn i smågrupper eller individuelt. Eksempelvis ved å sitte ved et bord, vise barna et bilde eller gjenstand og si «Dette er en banan – BANAN».

Andre ganger integreres språkarbeidet i hverdagslige aktiviteter som for eksempel rollelek.

Dette krever et langt mer avansert språk, ifølge forskeren.

I rolleleken er det språket i seg selv som gjør leken til en lek, for eksempel som i «nå er jeg liksom lærer».

Kombinere læring og lek

– Det er behov for systematisk arbeid med språk, men ikke nødvendigvis som voksenstyrte og planlagte aktiviteter, sier Alstad.

• Les også: Språk brukes ikke som ressurs i barnehagene

– Å kunne improvisere og gripe språklæringsmulighetene i løpet av barnehagedagen er også viktig.

Barn begynner ikke først å lære det enkle, hverdagslige i andrespråket, for så å gå videre til det krevende. De må lære både det enkle og det mer krevende parallelt og om hverandre.

– Fordi lek og læring henger sammen, kan språkopplæring med fordel integreres i alle barnehageaktiviteter og involvere alle barna, ifølge Alstad.

Ulike språklige utgangspunkt

Hun har brukt tre barnehagelærere som case i arbeidet. Alle tre skal lære barna et nytt språk i barnehagen, men de har ulike rammer for arbeidet.

Den ene deltar i et prosjekt der barn med norsk som morsmål skal lære engelsk. Hun behersker både engelsk og norsk selv.

De to andre barnehagelærerne skal lære minoritetsspråklige barn norsk som andrespråk. De snakker ikke barnas morsmål.

Den ene av dem har tilgang til tospråklig assistent på fast basis, den andre har det ikke.

– Flerspråkligheten er viktig i alle barnehagene, og ses på som en ressurs. Barnehagen med tospråklig assistent arbeider aktivt for å fremme det enkelte barnets morsmålsferdigheter, sier Alstad. 

• Les også: – Empati gir lite aksent

Når barnet kan sitt eget morsmål godt, styrker det også grunnlaget for en god utvikling i andrespråket.

I barnehagen med engelsk brukes norsk og engelsk på tvers for å lette engelskopplæringen.

Alle språk like viktige

Den tredje barnehagen arbeider aktivt for å fremme barnas flerspråklige identiteter.

Barnehagelæreren kan verken somali, kurdisk eller burmesisk, og hun skulle gjerne styrket barnehagens kompetanse med en tospråklig assistent.

I mangel av en, velger hun å trekke veksler på den språkkunnskapen hun har – spansk, engelsk, tysk, samt sin egen norske dialekt.

• Les også: Hvordan babyer lærer to språk samtidig

– Gjennom å bruke mange forskjellige situasjoner i løpet av barnehagedagen til å skape bevissthet rundt ord og språk, dannes en mangfoldig arena der alle språk er like mye verdt, sier forskeren. 

Hun forteller at hvert eneste barns kjennskap til språk blir trukket frem, anerkjennes, og deles med gruppen.

Målet er å øke språkbevisstheten, styrke identiteten og ikke minst barnas stolthet over språkene de bringer med seg.

Tester forteller ikke alt

Hun er skeptisk til en stadig økende praksis med måling av barns ferdigheter.

– Kanskje får vi gjennom tester vite at et barn kan mange ord. Men måler vi egentlig det som er viktigst? Og får kartleggingen fram kompleksiteten i flerspråklige barns språkutvikling? spør Alstad.

• Les også: Barnehagene blir likere

– Arbeid med andrespråk og flerspråklighet er ikke nøytralt, men kan knyttes til ulike syn på hva språk og flerspråklighet kan og bør være.

Hun mener det er behov for en debatt rundt hvilke verdiforestillinger vi har om arbeid med andrespråk i barnehagen.

Referanse

Gunhild Tomter Alstad: Barnehagen som språklæringsarena. En kasusstudie av tre barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser. (doktorgradavhandling) Universitetet i Oslo. 2014 (sammendrag)