– Barna må få et kick, en tenning slik at de får lyst til å lære språk, sier høgskolelektor Katrine Giæver ved Høgskolen i Oslo og Aksershus.

Hun mener det finnes utallige muligheter for dialog med barna i barnehagen.

Giæver kom tidligere i år ut med boka Inkluderende språkfellesskap i barnehagen, der hun diskuterer hvordan ansatte i barnehager kan ta utgangspunkt i barns interesser og opplevelser når de skal lære språk.

Språket må med

For å skape gode barnehager der barna kan utvikle språket, mener Giæver at personalet må legge til rette for at alle kan delta.

– I barnehagen jobber folk med samme syn på omsorg, lek, danning og læring, sier Giæver.

– Det er viktig at dette også kommer med i språkarbeidet med barn som har norsk som andrespråk.

Samtaler barn imellom

– Dersom det er barn som sitter sammen og snakker, og personalet vet at noen av barna ikke er så gode i norsk, kan en voksen bli med i samtalen og hjelpe barna i dialogen, slik at de henger med.

Hun forteller at barn som ligger dårlig an i språkutviklingen, ofte ikke blir værende i samtaler med andre barn, men heller vandrer fra sted til sted. 

Her kan personalet bruke bevisste strategier for å inkludere dem i barnegruppene.

– Samtidig må språkarbeidet starte med noe som barnet er interessert i, og ikke bare det som er tilgjengelig av språkmateriale.

Lærer i gruppen

Giæver er opptatt av at barna skal lære språk i gruppen, og at man ikke trenger å bruke språkrom hele tiden i språkopplæring.

– Barn lærer språk ved å føle tilhørighet til hele gruppen.

Hun har besøkt mange barnehager over hele landet og holdt foredrag om pedagogiske metoder. Det mest utfordrende i arbeidet med boka har vært å ikke bli for kategoriserende.

– Barn er så forskjellige. Barn er barn, og ikke alle har likt behov. Vi må se barnet. Språklæring må skje gjennom lek og inkludering, sier Giæver, som jobber som pedagogikklærer for barnehagelærerstudenter.

Referanse:

Katrine Giæver: Inkluderende språkfellesskap i barnehagen, Fagbokforlaget, 2014. (Sammendrag)