Dyre drømmer om OL i Norge

Den største gevinsten ved å arrangere et nytt vinter-OL i Norge ligger i den begeistring det utløser hos vår egen befolkning, hevder professor Geir Gripsrud ved Handelshøyskolen BI. 

Publisert

Det er lett å la seg begeistre (og beruse) av tanken om å arrangere om olympiske leker. Særlig i et år der London arrangerer sommerlekene.

Også i Norge er det mange som har tatt til orde for å søke om å arrangere et nytt vinter-OL i Oslo i 2022. Drømmen ble særlig vekket til live etter et vellykket Ski-VM i Oslo i 2011.

- Problemet med de fleste store idrettsarrangementer er at de direkte inntektene ikke på langt nær er nok til å dekke kostnadene ved arrangementet, konstaterer professor Geir Gripsrud ved Handelshøyskolen BI.

Ringer av økonomi

Det er heller ingen som for alvor tror det vil være mulig å finansiere et nytt vinter-OL i Norge gjennom sponsorer, TV-rettigheter, billettinntekter og andre direkte inntektskilder.

Det brukes derfor mye energi  og fantasi på å identifisere mulige indirekte gevinster som bidrar til å bringe balanse og overskudd i et samfunnsregnskap.
Geir Gripsrud fremhever særlig fire begrunnelser som brukes for å arrangere større idrettsarrangementer:

1. Det skaper store økonomiske ringvirkninger på relativt kort sikt.
2. Det skaper økt tilstrømning av turister i lang tid etter arrangementet.
3. Det bidrar til et mer positivt bilde av arrangørlandet og/eller byen i utlandet.
4. Det bidrar til økt trivsel og en ”folkefest”.

Med utgangspunkt i forrige Ski-VM i Oslo og internasjonale forskningsstudier har BI-professoren gransket de fire begrunnelsene for å arrangere et nytt OL.

Norsk gullfest under Ski-VM 2011 tente drømmen om nytt OL i Oslo.
Norsk gullfest under Ski-VM 2011 tente drømmen om nytt OL i Oslo.

Usikre gevinster

Gripsrud finner liten støtte for at et nytt vinter-OL i Oslo skulle skape mye ekstra økonomisk aktivitet, øke turiststrømmen til Norge eller gi mer positive oppfatninger av Norge i utlandet.

– Det er lite som tyder på at det å påta seg store sportsarrangementer gir store positive økonomiske ringvirkninger, konkluderer BI-professoren.

Det er liten tvil om at et stort idrettsarrangement som et OL skaper stor internasjonal mediedekning. Og det er mulig å tenke seg at en slik mediedekning vil kunne slå ut i effekter som flere turister og bedre omdømme for arrangørlandets produkter og tjenester i utlandet. Men det er ikke noen automatikk i det.

Forskerne Johan Fourie og María Santana-Gallego (2010) ved Stellenbosch University har gjennomført en omfattende studie for å se om større idrettsarrangementer har noen effekt på antall turistbesøk. De har tatt for seg sommer-OL, vinter-OL, Figa World Cup, verdenscupen i cricket og British/Irish Lions Tour i perioden 1995-2006.

Fire av de seks undersøkte arrangementsformene oppnådde en økning i antall turister til landet i det året arranementet fant sted. Det gjaldt ikke for vinter-OL og verdensvup’ene i Rugby.

Bedre omdømme?

Den største gevinsten ved et nytt OL ligger i begeistringen den skaper i egen befolkning, hevder BI-professor Geir Gripsrud.
Den største gevinsten ved et nytt OL ligger i begeistringen den skaper i egen befolkning, hevder BI-professor Geir Gripsrud.

Professor Geir Gripsrud gjennomførte sammen med Erik B. Nes ved Handelshøyskolen BI en studie blant ingeniører i Nederland knyttet til OL i Lillehammer i 1994.

Sportsinteresserte nederlendere fikk et mer positivt bilde av Norge og nordmenn som følge av vinter-OL i Lillehammer. Men arrangementet endret ikke oppfatningen av norske produkter. For de mindre sportsinteresserte fant Gripsrud og Nes ingen endringer.

Gripsrud gjennomførte senere en studie sammen med Erik B. Nes og Ulf Henning Olsson i forbindelse med vinter-OL i Torino i 1996 for å se om det hadde noen effekter på norske studenters oppfatning av Italia. 

Konkret undersøkte de om det var noen effekter på 1) oppfatningen av arrangørlandet, 2) oppfatningen av produkter fra Italia, 3) kjøpsintensjoner og 4) interessen for å besøke landet. 

Studien viser at Torino-OL bare påvirket de som fulgte mest med på TV-sendingene, og effekten var dessverre ikke til fordel for arrangørlandet. Intervjupersonlene ble mer negative til folk fra Italia som følge av mediedekningen fra OL.

Gull i trivsel

– Mye tyder på at effektene på oppfatningen av landet, fremtidig turisme og fremtidig eksport er begrenset for  små arrangementer som ski-VM og Vinter-OL (sammelignet med sommerleker), konkluderer Geir Gripsrud.

BI-professoren finner  imidlertid støtte for at et nytt vinter-OL vil kunne utløse begeistring hos landets egne innbyggere, og at det vil være den største gevinsten ved et OL. Gripsrud tror imidlertid denne begeistringen vil kunne variere med værforholdene og prestasjonene til våre egne utøvere.

Ifølge Gripsrud vil et OL totalt sett være et stort risikoprosjekt.

– Høyere grad av trivsel kan sannsynloigvis oppnås til en lavere pris og med større grad av sikkerhet med

Referanse:

Gripsrud, Geir (2012): ”Fra Ski-VM til Vinter-OL i Oslo?”. Bokkapittel i Hanstad, Dag Vidar (red.): Ski-VM 2011 – planlegging og gjennomføring. Akilles forlag.