Spania sliter i tung økonomisk motbakke. Det har gått så mye bedre før, som etter sommerlekene i Barcelona i 1992. Men OL er ikke lønnsomt for alle byer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Del av havneområdet i Barcelona. (Foto: Colourbox)
Knapt noe annet OL har vært så velsignet med gode ettervirkninger som lekene i Barcelona, ifølge ny studie.
Den er utført av fra forsker Ferran Brunet tilknyttet senter for olympiske studier - ved nettopp University of Barcelona.
Han har sett nærmere på 10 sommer-OL som er arrangert i perioden 1964 til 2008.
Lekene i den katalanske hovedstaden viste seg i årene etter å bli en stor suksess. Summen av de økonomiske tiltakene og bytuviklingen gjør at 92-lekene framstår i en slags særstilling, ifølge studien.
Ettertraktet byutvikling
For Barcelona innebar de årelange forberedelsene til OL endringer og fornyelse av byen - som senere skulle gjøre den svært ettertraktet, ikke minst for turisme.
En stor innsats for endring ble lagt til grunn. Hele 61,5 prosent av investeringene i olympiaden var knyttet til omstruktureringer.
Barcelona gjenåpnet seg mot sjøen gjennom etableringen av deltakerlandsbyen. I tillegg ble det blant annet bygget nye veier og skapt liv i nye bydeler.
Et eksempel er høyden Montjuïc i sør, der mange av idrettsanleggene ble plassert. Her spilles det i dag elitefotball, og her er flere kulturinstitusjoner, som teatre, samt barer og restauranter.
Stor andel private investeringer
Det skadet heller ikke at bare 9 prosent av de totale investeringene i forbindelse med 92-lekene handlet om arenabygging til idretten.
- En så liten andel kan forklare den store andelen av private investeringer som ble trigget av at byen fikk OL, sier forsker Brunet i en pressemelding.
37 prosent av de samlede byggearbeidene i byen ble utført av aktører på privatmarkedet. En tredel av disse igjen var utenlandsk kapital.
Private stod for oppføringer av hoteller, boliger og nye bedriftsbygg.
- I 2004 hadde inntektene mer enn dekket investeringene private og offentlige aktører gjorde til 92-lekene, sier han.
God økonomi og utvikling?
Det er en vanlig antakelse at OL er en glimrende mulighet for å skape et langvarig positivt oppsving i økonomien.
I tillegg håper man at investeringer skal bære diverse fruklter for vertsbyen og landet, samt på en god etterbruk av anleggene.
Annonse
Men før et land setter i sving store ressurser i planleggingen av et slikt mesterskap, bør de gjøre seg noen vurderinger, mener forskeren.
Fallgruver
Det finnes flere typiske fallgruver. For høye kostnader vil åpenbart sende en OL-arrangør ut i vansker, noe som var tilfelle i Montreal i 1976. Her ble det investert stort i sikkerhetstiltak.
OL-ringer på plass i London. (Foto: Aurélien)
- Kanskje alle investeringene var en smule forhastede, sier Brunet i pressemeldingen.
- I Atlanta (1996) prøvde man å organisere lekene uten å gjøre noe vesentlig med de mer urbane byområder, og man ble dessuten rammet av terror.
- Lekene i Aten (2004) slet med organiseringen og man fikk lite avkasting, sier Brunet videre.
Hva så med årets arrangørby London, en allerede ettertraktet europeisk by for tilreisende og ikke minst for næringslivet.
- Relativt sett vil virkningen av London-OL bli mindre enn den vi så etter Barcelona i 1992, men lekene vil gjøre at byen blir svært synlig i årene som kommer, sier forskeren.
Referanse:
Ferran Brunet. Analysis of the Economic Impact of the Olympic Games. An Olympic Mosaic, Multidisciplinary Research and Dissemination of Olympic Studies. CEO-UAB: 20 Years, 2012.
