Etter andre vinterleker har turisteffekten vært tilnærmet null. Oslo2022 regner med økt turisme til Norge for minst 1,7 milliarder kroner. Norsk forsker mener Oslo-beregningene er feil.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
OL-landsby på Økern kan det bli i 2022 – men om det blir ekstra hotelldøgn i Oslo, det strides forskerne om. (Foto: (Illustrasjon: Oslo2022/Snøhetta/Cowi/MIR))
Oslo-OL regner med millioner av ekstra gjestedøgn på hotellene – at flere nordmenn velger å feriere i Norge i stedet for å reise utenlands – som følge av et OL i Oslo i 2022. Men tallene stemmer ikke: Etter Lillehammer-OL dro nordmenn på utenlandsferie som aldri før, ifølge Jon Teigland.
Han tok doktorgraden på effekten av store arrangementer. Hvorfor slår ikke forhåndsberegningene til? spurte han. Hovedeksempelet: OL på Lillehammer i 1994.
Ifølge den samfunnsøkonomiske analysen til Oslo2022 fikk norske hotell en OL-gevinst på fem millioner ekstra gjestedøgn fra 1990 til 2001 som følge av OL på Lillehammer.
– Men offentlig statistikk viser tvert imot at det i de årene var en meget kraftig vekst i nordmenns feriereiser til utlandet, og en klar nedgang i antall nordmenn som ferierte i hjemlandet, sier Teigland.
Han trekker frem tall fra Statistisk sentralbyrå:
I OL-året 1994 var det 150 000 færre voksne nordmenn som ferierte i Norge enn to år tidligere.
Tre-fire år senere var 2-300 000 færre nordmenn på ferie i hjemlandet.
Samtidig viser Luftfartsverkets charterstatistikk at over 600 000 flere dro på charterturer til utlandet i 2001 enn i 1991.
– Null effekt
– Oslos analyse gir et feilaktig bilde av virkeligheten. Effekten på nordmenns ferieadferd var null selv ved et så suksessfullt OL som i 1994, ifølge Jon Teigland.
Han kritiserer også analysen for å anta at det eneste som påvirket utviklingen i antall gjestedøgn ved norske hoteller, var den økonomiske utviklingen og Lillehammer-OL:
Oljeproduksjonen ble doblet på seks år, samtidig som det var i Rogaland, Hordaland og Oslo at hotellovernattingene økte.
Norske kroner ble nesten 40 prosent billigere for danskene, samtidig som den danske turisttrafikken økte sterkt.
Den tyske gjenforeningen og Jernteppets fall ble etterfulgt av langt flere tyske og østeuropeiske turister.
Jon Teigland mener Oslo-OL milliardbommer på turisteffekten. (Foto: Privat)
– At alle endringer skyldes OL og vekst i økonomien, gir høyst sannsynlig en meget betydelig overvurdering av turisteffektene av OL både i 1994 og i 2022, mener Teigland.
Hotellkonkurser
Han har også sett på åtte andre vinter-OL, senest i Vancouver for fire år siden.
– Ingen studier har funnet vesentlige turisteffekter på nasjonalt eller regionalt nivå, sier han. Det er bare lokalt på arrangørstedene at det er kommet flere turister.
Men heller ikke de lokale tallene for Lillehammer forteller noen solskinnshistorie: De første fem årene etter OL gikk 40 prosent av fullservicehotellene på Lillehammer konkurs.
Når metodene til Oslo2022 gir et feilaktig bilde av virkeligheten, samtidig som turisteffektene har vært minimale eller null, er det underlig å anslå en turisme-gevinst av Oslo-OL på nesten to milliarder kroner, ifølge Teigland.
Kvalitetssikret tallene
Beregningene som er gjort for Oslo2022, er kvalitetssikret i samarbeid mellom DNV GL (Veritas), Samfunns- og Næringslivsforskning, som er en forskningsinstitusjon i NHH-miljøet, og konsulentselskapet ÅF Advansia. Rapporten deres burde grepet fatt i turisttallene, mener Teigland.
Anders Magnus Løken i DNV GL ledet arbeidet med kvalitetssikringen. Han vil ikke kommentere kritikken:
– Vi har levert vår rapport. Da tenker jeg at det er opp til dem som skal behandle saken videre, å kommentere, sier Løken.
Heller ikke Oslo2022 kommer med noen kommentar til utspillet fra Jon Teigland. Kommunikasjonsdirektør Ingunn Olsen forklarer det med dårlig tid.
– Liten del av regningen
Seniorforsker Per Heum ved Samfunns- og Næringslivsforskning, derimot, innrømmer at det ikke er mulig å beregne et nøyaktig tall på forhånd.
Men i den grad den beregnede økningen i nordmenns overnattinger i Norge ikke er realistisk, så kompenseres det med edruelige anslag på utlendingers overnattinger i Norge, mener han. Heum var også med og arbeidet med kvalitetssikringen av den samfunnsøkonomiske analysen.
Kan Oslo-OL klare det som andre OL-arrangører ikke har klart, og trekke mengder av turister til Norge? Jon Teigland tror ikke det.
Heum understreker at det diskusjonen handler om, bare er en liten del av regningen for et eventuelt Oslo-OL.
Reiselivseffekten er anslått til rundt 1,7 milliarder kroner. – Nettokostnaden før vi begynner å vurdere slike tilleggsvirkninger, er på over 17 milliarder kroner, peker han på.
– Tallene kan selvsagt diskuteres, og det kan diskuteres hvorvidt de skulle tas med som en tallfestet eller en ikke tallfestet effekt av OL. Det er argumenter for begge deler, sier Heum, som var med og gjorde tilsvarende kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med søknaden om OL i Tromsø i 2018.
Annonse
– Ingen tvil om gevinst
Det som ifølge Heum er opplagt, er at det blir flere utlendinger som overnatter på hotell i Norge i forbindelse med OL og prøve-OL, og at fortjenestemarginene kommer til å øke i den perioden.
– Ingen kan betvile at det kommer en slik gevinst. Spørsmålet er hvor stor den er og hvor lenge den varer, sier han.
Han har merket seg at det ikke er dokumentert slike effekter i forbindelse med andre OL.
– Men siden statistikken viste en økning og vi ikke fant noe tilsvarende mønster i andre nordiske land, mente vi at den måtte tilskrives noe som hadde skjedd i Norge i den perioden, som ikke skjedde i de andre landene, sier Heum.
Kvalitetssikrerne var ikke enige i den beregnede økningen i nordmenns overnattinger i Norge. Men siden de mente at tallene for utlendingers overnattinger i Norge var såpass edruelig beregnet, godtok de totaleffekten.
– Tingene kan diskuteres, og dette er ikke tall som du har to streker under, sier Heum.
Turister var opptatt av OL
Professor Jens Kr. Steen Jacobsen ved Norsk hotellhøgskole dømmer ikke om overnattingstallene, men konstaterer at de turistene som faktisk kom til Norge i 1995, la vekt på Lillehammer-OL. Samtidig peker han på SSB-tall som forteller om stabil turisme inn til Norge i årene etter 1994. Etter 1999 viser tallene kraftig forskyvning for norske ferierende: Flere og flere legger turen ut av landet.
Transportøkonomisk institutt (TØI) gjorde en gjesteunderøkelse blant utenlandske turister i Norge sommeren 1995. Der sa seks prosent av turistene at Lillehammer-OL var en meget viktig informasjonskilde for reisen til Norge, mens syv prosent sa at 94-lekene var ganske viktige.
– Blant dem som ikke hadde vært i Norge før, var det til sammen 17 prosent som syntes at vinterlekene var viktige eller meget viktige, forteller Jens Kr. Steen Jacobsen. Spesielt var OL viktig for turister fra vintersportsland som Østerrike, Frankrike, USA, Sveits, Finland og Italia.
