I mai starter et feltarbeid som skal gi fullstendige kart over havbunnen i Astafjordene i Sør-Troms. Håpet er at dette vil danne skole for kartlegging av resten av norskekysten
Forskere i arbeid under kartleggingen av Astafjordene. (Foto: NGU)
Rent miljø gir bærekraftig utvikling
I fase I og II av Astafjordprosjektet er det bidratt til økt produksjon av laks fra 6000 tonn til over 20 000 tonn, det vil si over 60 millioner middagsporsjoner som eksporteres. Arealbruket er nesten den samme, men ved aktiv bruk av miljøkartlegging som beregner bæreevner, har en utnyttet lokalitetene bedre.
Oppdrettsnæringen er hjørnesteinsbedrifter i bygdene og virksomheten bidrar til blant annet opprusting av vegnett og ferger, og utbygging av viktig infrastruktur som bredbånd, strømnett og vannforsyning. Dokumentert næringsbehov blir prioritert utenfortettstedene
I fase III skal det utarbeides en strømmodell slik at man kan kartlegge vannutskiftinger i området (etter EUs vanndirektiv), gytefelt og spredning av for eksempel oljeustlipp og smittestoffer for å planlegge beredskap med forebygging og tiltak.
– Vi tror og håper at dette arbeidet skal bli en døråpner for mer av denne type kartlegging, sier prosjektleder i NGU, Oddvar Longva.
De siste årene har NGU samarbeidet med Astafjordprosjektet for å kartlegge havbunnen og kystsonene rundt Ibestad, Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen og Dyrøy.
Nå har Troms Fylkeskommune bevilget 3,7 millioner kroner til fase tre av prosjektet som med egeninnsats og bidrag fra kommunene, oppdrettsnæringen og NGU har en total budsjettramme på 7,7 millioner koner.
Målet er at Astafjordene skal bli et av de best dokumenterte kystsoneområdene i landet. Det forvaltningsmessige aspektet ved prosjektet skal ivareta alle interessene i kystsonen, spesielt med tanke på fiskeri-, havbruk-, turist- og friluftsinteresser.
Gode resultater
– Når arbeidet er ferdig vil vi ha like gode kart over havbunnen som på land. Dette vil ha stor betydning for eksempel ved etablering av oppdrettsanlegg, sier Longva.
Han viser til allerede oppnådde resultater fra Astafjordprosjektets to første faser. Longva legger til at en svært viktig del av grunnlagsmaterialet er på plass med dybdekartlegging utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Sjøkartverket.
Kartleggingen omfatter også videoopptak fra bunnen. Her har det dukket fram en lærkorall. (Foto: NGU)
Mer viten om bunnforhold, geologi og strømmer bidrar til bedre grunnlag for å optimalisere drifta av oppdrettsanleggene.
– Bare det å flytte mærene noen hundre meter har ført til at oppdretterne har spart store beløp på fòr. For næringa, som er landets største etter olje, sier det seg selv det har betydd store inntekter.
– Også for turistnæringa og tradisjonelt fiske vil ei slik kartlegging bety svært mye, sier Longva.
Pilotprosjekt
Sammen med HASUT-prosjektet på trøndelagskysten er Astafjordprosjektet et pilotprosjekt som Longva håper skal danne skole for resten av landet.
– Det viktige er at både næring og forvaltning får et felles grunnlag for dokumentasjonen av miljøtilstanden langs kysten. Dette gjør vi med relativt enkle grep. Samfunnet har enkelt og greit ikke råd til å la være, mener Longva.
Eksempler på hva marine grunnkart brukes til; her er det blant annet kartlagt en oppdrettslokalitet, gytegrunne for torsk og plassering av en kabeltrase. (Foto: NGU)
I mai starter personell fra NGU ved Polarmiljøsenteret i Tromsø og hovedkontoret i Trondheim den siste kartleggingsperioden i Astafjordene.
– Vi regner med en feltperiode i båt på 45 dager. De første kartene vil være klare mot slutten av 2011, sier prosjektleder Oddvar Longva.
