Undersøkelsen er gjennomført av professor Berit Schei ved NTNU og seniorforsker Hein Stigum ved Folkehelseinstituttet.

De har gått inn i materialet fra de tre siste store kartleggingene av nordmenns seksualvaner.

Svarene fra 1992, 1997 og 2002 viser at menn som kjøper sex, skiller seg klart fra gjennomsnittet på flere områder.

Menn med risikoatferd

Horekundene utmerker seg med risikoatferd: De debuterer tidligere, har flere sexpartnere og har oftere ubeskyttet sex enn menn flest.

Ja, for det er menn som kjøper sex. Av de 608 sexkjøperne i statistikken er 585 menn. Schei og Stigum har derfor ikke kartlagt kvinnene nærmere. Antallet er for lite til at det blir vitenskapelig interessant.

Det mest markante funnet blant mennene er altså at uføre er sterkt overrepresentert. Hele 32 prosent av de 111 uføre mennene i utvalget hadde kjøpt seksuelle tjenester én eller flere ganger.

Likelydende spørsmål

De likelydende spørreskjemaene i de tre kartleggingene ble sendt ut til 10 000 personer med fem års mellomrom. Nesten alle mennene som sendte inn skjema, svarte også på følgende fem spørsmål:

”Har du noen gang betalt for seksuelle tjenester? Hvis ja, hvor mange ganger? Hvor gammel var du første gang? Hvor gammel var du siste gang? Brukte du kondom siste gang?”

Forskerne understreker at svarene kan være befengt med flere feilkilder, ikke minst underrapportering, siden sexkjøp blir betraktet som sosialt uakseptabelt blant svært mange.

Eldre menn har kjøpt mest

Den gode nyheten i statistikken er at yngre ser ut til å kjøpe mindre sex enn eldre.

Av de 4 545 mennene som svarte på spørsmålet om sexkjøp, sa 13 prosent ja. Aldersgruppene skiller seg imidlertid sterkt fra hverandre.

Blant menn født mellom 1927 og 1934, hadde 26 prosent kjøpt sex. I den yngste aldersgruppa, født mellom 1975 og 1984, hadde 6 prosent kjøpt sex.

– Handler denne forskjellen om at ungdommen før i tida dro til sjøs og ble del av en kultur der det var vanlig å benytte seg av prostituerte?

– Ja, vi har tenkt den tanken, sier Berit Schei.

Ny økning blant yngre?

Schei og Stigum har sammenlignet med undersøkelser fra andre land, og finner stort sett tilsvarende tall. Men ikke helt:

– Nyere undersøkelser fra England viser en økning i sexkjøp blant yngre menn. Det ser ut til at enkelte miljøer ser på sex som en vare, forteller Berit Schei.

Også i deres egne funn ligger det en viss økning i den siste undersøkelsen, men ikke stor nok til å være vitenskapelig signifikant.

– Vi er likevel redde for at denne økningen fins, og er svært nysgjerrige på hva vi får se når vi undersøker sexkjøp etter at forbudet trådte i kraft, sier Schei.

Sex på resept?

Forskerne er overrasket over at menn med risikoatferd er så overrepresentert blant sex-kjøperne.

– Vi henger vel fast i stereotypier, som alle andre. Jeg hadde nok tenkt at uføre ville være overrepresentert fordi de kan ha vansker med å skaffe seg sex på samme måte som andre, sier Berit Schei.

– Da sikter du til debatten om at enkelte grupper skulle kunne få sex på resept?

– Ja. Samtidig har vi sett på utviklingen i Sverige og Nederland de siste årene, og registrert at denne debatten ikke har vært oppe der.

Sexkjøp - et offentlig helseproblem

Undersøkelsen til Schei og Stigum er trolig den første her til lands om menns kjøp av sex. Forskerne slår fast at dette er et offentlig helseproblem, og foreslår tiltak på tvers av sosiale grupper og sivilstand. De anbefaler også at utviklingstrekk blant yngre menn blir undersøkt særskilt.

– Har dere konkrete hjelpetiltak i tankene?

– Igjen vil jeg vise til Sverige. Der satte de i gang tiltak for både prostituerte og sexkjøpere da forbudet ble innført. Det viste seg at en god del av de som kjøper sex, oppfatter dette som et problem selv, og ønsker å endre adferd.

– Åpenhet er en god begynnelse, det å få tak i sexkjøperne og snakke med dem om hva de utsetter seg selv og andre for – både når de kjøper sex og når de har ubeskyttet sex med andre, sier Berit Schei.

Referanse:

Berit Schei: A study of men who pay for sex, based on the Norwegian National Sex Surveys, Scandinavian Journal of Public Health, Vol. 38, No. 2, 135-140 (2010)
DOI: 10.1177/1403494809352531.