Saken er produsert og finansiert av Kilden kjønnsforskning.no - Les mer

Sexkjøpslov endret Oslo

Det norske forbudet mot kjøp av sex skulle gi mindre menneskehandel og overbevise folk om at prostitusjon er galt. Det siste har bare skjedd i Oslo.
23.8 2011 05:00


 

Da norske myndigheter i 2009 kriminaliserte kjøp av sex var ett av de uttalte målene med loven å endre folks holdninger til prostitusjon.

Ifølge NOVA-forsker Andreas Kotsadams ferske doktoravhandling lyktes de bare delvis med dette.

– Nordmenn flest har ikke skiftet mening etter at loven ble innført. Men det er noen viktige unntak:

- Folk i Oslo er blitt mer negative til prostitusjon, og mer positive til å forby kjøp av sex. Det samme gjelder unge mennesker, sier Kotsadam.

Mest berørt – mest positive til loven

Kotsadam tror Oslo-folk skiller seg ut fordi prostitusjonen er mer synlig og merkbar i hovedstaden enn i resten av landet.

– Man ser ofte at lovgiving har større effekt på holdningene til de som er mest berørt av den, forklarer forskeren.

At ungdom har blitt mer negative til prostitusjon enn andre aldersgrupper forklarer han med at ungdom generelt er mer tilbøyelige til å endre mening om politiske spørsmål.

– Unik mulighet

I tiden før innføringen av den norske sexkjøpsloven fulgte Kotsadam debatten fra Sverige, og forsket på forholdet mellom lovgivning og folks holdninger. Da øynet han en mulighet for å undersøke konkret hvor stor effekt en lov av denne typen har.

– Utfordringen med slike undersøkelser er å skille virkning av loven fra generelle trender i tida. Ble folk for eksempel mer negative til å slå barn da det ble forbudt, eller var loven bare et uttrykk for en holdningsendring som allerede var godt i gang? spør han.

Sammen med kollega Niklas Jakobsson sendte Kotsadam ut spørreskjemaer til 2500 nordmenn. Der spurte de om holdninger til prostitusjon generelt og sexkjøpsloven spesielt.

Ett år senere, da loven var innført, stilte forskerne de samme nordmennene de samme spørsmålene på nytt. En kontrollgruppe i Sverige, som er sammenlignbart med Norge på svært mange måter, men som ikke hadde noen lovendring i samme periode, fikk de samme spørsmålene før og etter innføringen av den norske loven.

Ettersom forskerne ikke så de samme endringene hos de svenske respondentene konkluderer de med at loven i seg selv hadde effekt i Norge.

Mindre trafficking i land med forbud


Andreas Kotsadam.

Å redusere internasjonal handel med kvinner og barn var en annen ambisjon med sexkjøpsloven. Det er stor uenighet om hvorvidt lovgiving egner seg til å bekjempe prostitusjon, ikke minst blant feminister.

Selv om mange feminister er tilhengere av forbud mot kjøp av sex, hevder andre at effekten ikke er mindre prostitusjon, men mer skjult prostitusjon, noe som igjen rammer kvinnene i prostitusjonen.

Ingen av disse posisjonene har egentlig funnet støtte i forskningen så langt, ifølge Kotsadam. Han har imidlertid sammenlignet forekomsten av menneskehandel i ulike europeiske land og funnet en meget klar tendens.

– Landene kan deles røft i tre: De som har forbud mot enten kjøp eller salg av sex; de som ikke har noen lovgivning; og de som har legalisert prostitusjon.

– Det er klart minst menneskehandel i forbudslandene, for eksempel Sverige, og klart mest i landene der prostitusjon er en del av den legale økonomien, det vil si Nederland, Hellas og Tyskland, forteller Kotsadam.

Han mener dette har en enkel forklaring:

– Prostitusjon drives som annen økonomisk virksomhet. Når kostnadene blir for store, legger man ned eller flytter virksomheten. Forbud gjør det dyrere og vanskeligere.

Mangelfulle data

Selv om Kotsadam, basert på sine funn, mener det er svært trolig at forbud mot prostitusjon gir mindre menneskehandel, tar han forbehold for at dataene er mangelfulle.

Han baserer sin analyse på en sammenstilling av alle rapporterte tilfeller av trafficking i landene som sammenlignes, og kildene er blant annet FN og forskjellige NGO-er som jobber med prostitusjonsproblematikk.

Ifølge Kotsadam drives det imidlertid lite systematisk statistikkførsel på prostitusjon.

– Med bedre data kunne vi kartlagt utviklingen over tid, og fått bedre grunnlag for å konkludere om hva som er den mest effektive politikken, avslutter forskeren.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskeren

Andreas Kotsadam er økonom og for tida forsker på Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Han disputerte i mai 2011 med avhandlingen Gender, work and attitudes.

Fra september er han post.doc. ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Annonse

Annonse