Slipp røyketankene fri

Skal du slutte å røyke, er det ikke nødvendigvis så smart å fortrenge tankene på sigaretter. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fyrstikkflammen fatter fort i de gyllenbrune bladene i enden av sigaretten. Så sprer en varm, oransje glød seg innover i den duftende tobakken. En tynn, sløret stripe gjør piruetter opp i lufta, og forteller lett og løfterikt om det som dannes inne under det hvite papiret…

Tanken på en nytent sigarett kan være ren tortur, når du nettopp prøver å holde deg unna de overnevnte syndene.

Derfor prøver nok mange å fortrenge de forlokkende forestillingene, som et skritt på veien mot en røykfri tilværelse. Men det er kanskje ikke så lurt, ifølge britiske forskere.

En ny undersøkelse tyder nemlig på at undertrykte røyketanker til syvende og sist får deg til å røyke mer.

- Disse funnene har åpenbar betydning for individer som prøver å slutte med en type adferd, for eksempel røyking, overspising og drikking, sier James Erskine fra University of London, en av forskerne bak studien, i ei pressemelding.

Å tenke eller ikke tenke

Det kan nok virke som en smart strategi å fortrenge tankene på det du ikke skal gjøre. I begynnelsen. Mens du klarer å holde kustus på hjernevindingene, virker det nemlig. Det viste seg klart i undersøkelsen til Erskine og kollegaene.

De hadde fått tak i 85 røykere, som ble delt inn i tre grupper. I løpet av de tre ukene som forsøket varte, skulle alle gruppene notere hvor mye de røkte.

Den første uka fikk alle beskjed om å oppføre seg helt normalt. Dermed kunne forskerne registrere hvor mye den enkelte deltageren røkte til vanlig. Så kom forandringa, i uke to.

Nå måtte den ene gruppa undertrykke tankene på røyk. Den andre gruppa fikk beskjed om å tenke ekstra mye på sigaretter, mens den siste ikke skulle gjøre noe.

Det viste seg at noen av tankene påvirket røykinga.

Smell i uke tre

Gruppene som skulle tenke på røyk, eller ikke gjøre noe, dampet omtrent like mye som uka før. Men deltagerne som fortrengte sigarettankene, røkte mindre.

Dermed skulle man kanskje tro at undertrykkinga var en glimrende taktikk for røykesluttere.

Men smellen kom i den siste uka, da alle bare skulle røyke som vanlig igjen. Mens de andre fortsatte som før, sugde undertrykkingsgruppa i seg flere sigaretter enn vanlig.

Vanskelig i lengden

Dette resultatet stemmer godt overens med tidligere forsøk som de britiske forskerne har gjort, står det i pressemeldinga.

Her viste det seg at folk som undertrykte tankene på sjokolade, endte opp med å spise mye mer enn mennesker som tenkte ekstra mye på søtsakene.

Dermed kan det altså se ut som om taktikken virker dårlig i lengden.

I dette tilfellet fikk deltagerne beskjed om å slutte å undertrykke tankene i den tredje uka, men resultatet ville antagelig blitt det samme om det var andre forstyrrelser som avbrøt fortrenginga, påpeker forskerne.

- I det virkelige livet kan det være vanskelig å fortsette å undertrykke tankene, sier Erskine, som mener vi må ha dette i mente når vi velger hvordan vi skal angripe røyking og sjokoladesug.

- Å vite hvilke teknikker man ikke bør bruke, burde føre til en bedre forståelse av hvilke metoder som virker.

Referanse:

James A.K. Erskine, George J. Georgiou & Lia Kvavilashvili, I Suppress, Therefore I Smoke Effects of Thought Suppression on Smoking Behavior, Psychological Journal, 16. august 2010.

Powered by Labrador CMS