Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"En systematisk gjennomgang viser at røykesluttkonkurranser ikke er særlig effektive i land hvor det er god tilgang på andre hjelpemidler og behandlingstilbud. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
En systematisk gjennomgang av røykesluttkonkurranser viser at for verdifulle premier og for mange deltakere fører til juks og uoversiktlige resultater.
The Cochrane Collaboration gikk gjennom 17 ulike studier av konkurranser for røykestopp og konkluderer med at ingen av konkurransene fikk flere folk til å slutte enn normalt.
Bare én av 500 røykere slutter på grunn av konkurranser, og juks og bedrageri blir vanligere jo større premier det fristes med.
Resultatene fra gjennomgangen av studiene finnes i det siste nummeret av The Cochrane Library.
- Ingen konkurranser særlig effektive
Forskerne konsentrerte seg om konkurranser i USA, Australia, Canada og Storbritannia.
I en av konkurransene ble deltagerne oppfordret til å kaste sigarettene sine i do og ble belønnet med en daglig lottokupong. En annen fristet med 10 dollar i måneden og deltakelse i et tippelag.
- I mine øyne var ingen av de konkurransene vi så på effektive, sier Kate Cahill ved universitetet i Oxford, en av forfatterne bak studien, til forskning.no.
- En av hovedkonklusjonene våre var at hvis oppmuntringer som penger fungerer i det hele tatt, så virker de bare mens kampanjene er i gang.
- Mange av disse konkurransene rapporterer om en høy prosentandel som har sluttet rett etter at konkurransen er avsluttet.
- Vi så på de som hadde samlet inn data etter seks måneder, for det er da de helsemessige fordelene ved å slutte begynner å slå inn, sier Cahill.
Juks og bedrageri
Studien konkluderer med at det er vanskelig å få til riktig oppmuntring og premie.
De skriver at en oppmuntring må være stor nok til å tiltrekke seg røykere som er motivert for å slutte, men at premiene ikke bør være så store at de tar oppmerksomheten vekk fra selve målet – det å stumpe røyken for godt.
I tillegg byr konkurranser på andre problemer.
I en kampanje i Australia i 1994, hvor førstepremien var en flunkende ny bil, fant arrangørene ut, ved en spørreundersøkelse etter konkurransen, at 34 prosent av deltakerne var ikke-røykere eller røykere som allerede hadde sluttet.
- Jeg synes det å belønne folk for å være med på et røykesluttekurs er en helt gyldig fremgangsmåte. Men det er viktig å huske på at risikoen for juks og bedragere øker i takt med verdien på premiene, sier Cahill.
Annonse
"Ved store konkurranser med verdifulle premier, er juks og bedrageri svært utbredt. I tillegg er det vanskelig å kontrollere resultatene ordentlig. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Quit/Don’t Start and Win
Kampanjer som den store Quit and Win-konkurransen og ungdomskonkurransen Don’t Start and Win, som var her i Norge sist i år 2000, arrangeres verden over. De frister ofte med svært verdifulle premier.
I år er 10 Europeiske land med i konkurransen og førstepremien er på over 50 000 kroner.
Quit and Win ble først introdusert som en landsdekkende konkurranse i Finland i 1986. Siden den gang har konkurransen vokst seg enorm og i 2004 deltok 700 000 røykere i 73 land over hele verden.
Hvert land organiserer sin egen Quit and Win-konkurranse og i Europa går landsvinnerne videre til en Europeisk ikke-røykerfinale.
Men til tross for idéen om at store pengesummer skal motivere folk til å stumpe røyken, slår forskerne fra Cochrane fast at kampanjer som Quit and Win er svært lite effektive.
Dette gjelder spesielt i land hvor røykere som vil slutte har god tilgang på andre hjelpemidler og behandlingsformer.
- Men i land som Iran og Kina, hvor tilgangen på behandlingstilbud og hjelpemidler ikke er spesielt god, har konkurranser som Quit and Win rapportert gode resultater. Hovedproblemet i disse landene er juks, sier Cahill.
- Selvrapportering må tas med en klype salt
Hun forklarer at konkurranser som involverer tusenvis av deltakere er umulige å kontrollere. Å ta blodprøver av alle deltakerne for å finne ut om de faktisk røyker, eller om de faktisk har sluttet, koster for mye og er svært vanskelig å gjennomføre.
- Tallene som kommer i etterkant av disse konkurransene er ofte basert på selvrapportering, noe som må taes med en klype salt, sier Cahill.
Annonse
En studie fra 2005 tok blodprøver av alle deltakerne i etterkant av en røykekonkurranse og fant ut at 7.3 prosent hadde sluttet å røyke. I følge deltakernes egne svar i en spørreundersøkelse hadde nesten 25 prosent stumpet røyken.
Cahill mener derfor at det er grunn til å tro at store konkurranser som Quit and Win og Don’t Start and Win er sterkt preget av juks.
- Konkurranser fungerer ikke på egenhånd
Kristin Byrkje fra Kreftforeningen sier til forskning.no at konkurranser har positive effekter ellers i samfunnet også, og ikke bare for de som deltar. Allikevel har Norge sagt nei til å være med på de store Quit and Win-konkurransene de siste årene.
- Det er fordi vi her i landet har en rekke andre tilbud tilgjengelige. I tillegg koster det mye å arrangere slike konkurranser, og det har blitt vurdert slik at disse pengene kan brukes mer effektivt på andre måter.
Hun sier at konkurranser og premier for å stumpe røyken kan være positivt, men som alle andre strategier, fungerer de ikke på egen hånd.
- Det må en hel portefølje av tiltak til. Konkurranser er et bra tiltak for å øke oppmerksomhet rundt røyking. Dessuten byr konkurranser på en mulighet for å få folk til å prøve å slutte.
Hvis de først har prøvd en gang, så er det lettere å stumpe røyken for godt ved neste forsøk, sier Byrkje til forskning.no.
"Norge er et av landene som ligger best an i kampen mot røyking. Det blir mindre og mindre populært å røyke her til lands, særlig blant unge. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Norge ledende i tobakkskampen
Byrkje mener at vi her i Norge har kommer svært langt i kampen mot røyking og at de som vil slutte å røyke har tilgang på en rekke forskjellige hjelpemidler.
Hun nevner røketelefonen, ulike nettjenester og støttegrupper og også nikotintyggegummi, røykeplastre og andre hjelpemidler.
Annonse
I følge den nylig publiserte Tobacco Control Scale, en rangering av Europeiske land og deres suksess i kampen mot røking, kommer Norge på en tredjeplass, bare slått av Storbritannia og Irland.
Denne skalaen er basert på hvordan land står i forhold til hverandre når det gjelder forskjellige forbud mot sigarettrøyking, pengebruk på offentlige kampanjer, behandlingstilbud, helseadvarsler, reklameforbud og pris på tobakk.
Norge har hatt forbud mot reklame for tobakksvarer siden 1975 og var også blant de første landene som innførte lover mot røyking på restauranter, arbeidsplasser og utesteder.
- Norge er blant landene i verden som har kommet lengst. Vi har hatt en rekordstor nedgang i røyking blant unge de siste par årene og dette er takket være en kombinasjon av tiltak, sier Byrkje.
I følge tall fra statistisk sentralbyrå er antallet røykere mellom 13 og 15 år nærmest halvert siden 2002.
Andelen daglige røykere mellom 16 og 24 år falt med en tredjedel fra 2005 til 2007. I 2007 røykte 16 prosent daglig mens i 2006 var tallet 20 prosent. Også blant voksne var det en reduksjon fra 24 til 22 prosent dagligrøykere i 2007.
