Når en røyker bestemmer seg for å stumpe sigaretten for godt, er den sannsynlige årsaken et “røyeksluttvirus” som har spredd seg i familien, eller det sosiale nettverket.

Hvis ektefellen slutter, reduseres sjansene med 67 prosent for at du fortsetter å røyke. Slutter en venn, et søsken eller en kollega på en liten arbeidsplass, synker sjansene med henholdsvis 36, 25 og 34 prosent.

Studien der funnene presenteres, har pågått i 32 år, og er publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Ved å rekonstruere det sosiale nettverket til 12 067 personer har forskere ved Harvard Medical School, USA, funnet ut at røykeren ofte ikke har tatt beslutningen på egenhånd, selv om vedkommende kanskje føler det slik.

Et skifte i nettverket

Det mest slående funnet er altså at folk ser ut til å slutte i grupper, ikke som individer. De behøver heller ikke være nære venner.

- Vår analyse av store sosiale nettverk viser at grupper med folk som kanskje ikke engang kjenner hverandre, slutter på likt, sier professor Nicholas Christakis, ved Harvard Medical School, i en pressemelding.

Årsaken han være et kulturelt skifte i nettverket, at tidsånden endrer seg, ifølge Christakis. Han er forfatter på studien sammen med James Fowler ved University of California, San Diego.

Christakis ilustrerer funnet ved å beskrive et lite nettverk av tre røykere, personene A, B og C. Den første personen A, er venn med B, og B er venn med C.

Men; A og C kjenner ikke hverandre. Hvis C slutter å røyke, vil As sjanser for å stumpe røyken gjøre et hopp på 30 prosent, uavhengig av om B røyker eller ikke. Det ser altså ut som om B blir en slags bærer av en sosial norm.

Utdanning har betydning

Utdanning ser også ut til å ha betyning for en persons evne til å slutte å røyke. Ifølge studien blir vi mer påvirket til å slutte av mennenesker som er høyt utdannet. Og; du påvirkes mer av andre hvis du selv har mange skoleår på samvittigheten. 

De siste fem årene har Christakis og Fowler analysert data fra Framingham Heart Study, som begynte i 1948. Med denne informasjonen har de klart å gjenskape sosiale mønstre for å kunne se hvordan helse samsvarer med det sosiale nettverket til en person.

Christakis og Fowler har tidligere brukt de samme dataene i en annen studie for å vise hvordan fedme sprer seg i sosiale nettverk, opplyser Harvard Medical School.  

Det var etter denne studien at forskerkollegene bestemte seg for å studere røykeslutt-trender med samme datagrunnlag som utgangspunkt.

Marginalisert i nettverkene

Christakis og Fowler har også funnet ut at røykere i stadig større grad blir sosialt marginalisert i sosiale nettverk.

- Hvis vi ser tilbake til 1971, var både røykere og ikke-røykere i sentrum av sosiale nettverk. Røyking var ikke noe tema for bedriftsledere og festarrangører. Men i løpet av 80- og 90-tallet ser vi et dramatisk skifte der røykere drives mot periferien i sosiale nettverk, ifølge forskerne.

- I motsetning til hva man trodde på high school, har røyking blitt en svært dårlig strategi hvs man vil bli populær, påpeker de videre.

Ifølge pressemeldingen kan sosial marginalisering føre til dårligere helse, slik at røyking ikke bare blir et problem for vår fysiske tilstand, men også den sosiale.

Dagens individ-kultur

- Det denne studien klart peker på, noe forfatterne også har gjort i forbindelse med fedme-studien, er at individer ikke oppfører seg som atomer, men som deler av et nettverk.

- Selv om det synes enkelt å si dette, så er konsekvensene langt mer dyptliggende, sier sosiologiprofessor Duncan Watts ved Columbia University i en kommentar til studien.

- Dagens individualismekultur er så sterk at vi noen ganger glemmer bort kraften sosiale nettverk og folk rundt har, og hvordan dette påvirker helsen vår, sier direktør Richard Suzman ved National Institute on Aging’s Division of Behavioral and Social Research.