Er ekstremt høye lønninger en indikasjon på spesielt høy intelligens? Nei, finner forskere.
(Foto: Shutterstock/NTB)
De som tjener aller mest, er ikke de smarteste
Det er nok andre ting som styrer suksessen, mener svenske forskere.
Det er en sterk kobling mellom det å være god til å løse problemer, analysere og planlegge og å tjene masse penger.
Men det gjelder ikke de som tjener aller mest.
Dette viser en ny studie fra nabolandet.
Den ene prosenten som ligger helt i toppsjiktet med en svært høy lønn gjør det dårligere på såkalte kognitive tester enn jevnaldrende som tjener mindre.
Kognitive tester handler som regel om hjernens evne til å motta, bearbeide og uttrykke informasjon.
Dette er et viktig funn, sier sosiolog og forsker Marc Keuschnigg ved Linköpings universitet i Sverige i en pressemelding.
Disse tjener nemlig dobbelt så mye som gjennomsnittslønnen blant de øverste to–tre prosentene på inntektstigen.
Svenske rekrutter er testet
Forskerne har brukt informasjon om mannlige rekrutter som skal inn i det svenske forsvaret. De blir ikke bare testet fysisk, også deres kognitive evner blir grundig undersøkt.
Dataene er fra nesten 60.000 rekrutter i løpet av 1971–1977 og 1980–1999.
Forskerne har deretter koblet disse dataene til opplysninger om inntekt til rundt 670.000 menn i arbeidsstyrken i perioden 1991 til 2003.
Når de slår sammen disse dataene finner de at vippepunktet faktisk allerede ligger ved 680.000 svenske kroner.
For de som tjener over dette beløpet slutter kognitive evner å være en faktor for hvor mye de tjener.
Fortjener noen skyhøye lønninger?
Forskerne mener at disse registerdataene tillater dem å teste om ekstremt høye lønninger er en indikasjon på spesielt høy intelligens.
Dette er interessant, mener Keuschnigg.
De siste årene har det nemlig vært mye offentlig diskusjon om økende ulikhet. I debattene blir det ofte argumentert for at de som har topplønninger fortjener det på grunn av sine unike talenter.
Hva er forklaringen?
Det er mange mulige forklaringer på dette funnet, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen.
De nevner spesielt to til som kan styre suksessen til de som tjener aller mest: Flaks og familiens ressurser.
Med flaks tenker de blant annet på gründeren som plutselig får et produkt til å ta av.
Men mange arver rikdom og forbindelser.
Forskerne antar at nettverk og klassebakgrunn kan gi tilgang på de mest privilegerte og best betalte jobbene.
Steinrike foreldre
I Norge har ofte rike gründere steinrike foreldre.
Dette fant den norske forskeren Marianne Nordli Hansen i 2014. Da studerte hun entreprenører. Hun var nysgjerrig på hva som kjennetegnet de som var mest vellykket.
Nordli Hansen finner få tegn på at det handler om tekniske ferdigheter.
Også blant entreprenørene er det gamle penger som gjelder.
– Skal du bli en rik næringslivstopp, bør du helst ha superrike foreldre. Sannsynligheten for å bli dette øker nemlig med foreldrenes formue og inntekt, sa Nordli Hansen i et intervju med forskning.no i 2014.
Heller ikke toppsjefer er smartere
Samuli Knuepfer er professor ved Handelshøyskolen BI. Han har også brukt registeret over svenske rekrutter i sin forskning.
I en studie fant han at ledere som havner i topposisjoner skårer klart høyere enn gjennomsnittet i befolkningen, både mentalt og fysisk.
Men sammenlikner du en toppsjef med et relativt stort utvalg i befolkningen med gode kognitive evner, er det ikke disse lederne som stikker seg ut som smartest.
– Toppledere er ikke så smarte som vi kanskje har tenkt oss. De svenske topplederne vi studerte tilhører ikke noen slags «kognitiv elite», sa Knuepfer til forskning.no i 2021.
Kilde:
Marc Keuschnigg, Arnout van de Rijt, Thijs Bol: The plateauing of cognitive ability among top earners, European Sociological Review, januar 2023
