I Norge elsker vi historien om Olav Thon som startet karriereren med å selge to reveskinn, skoletaperen Kjell Inge Røkke som skaffet seg hyre på en fiskebåt og Petter Stordalen som startet det hele med noen kurver jordbær.

Vi liker vi å tenke at vi lever i et samfunn hvor det er fullt mulig å bli rik, uansett bakgrunn.

Men dette er ikke regelen, viser ny forskning.

Rike gründere har ofte steinrike foreldre. 

Interessert i norske eliter

Marianne Nordli Hansen interesserer seg for norske eliter. Tidligere har hun studert rike i aldersgruppen 37 til 40 år. Hun har funnet at rike foreldre betyr stadig mer for å nå toppen av formueshierarkiet i dag enn på starten av 1990-tallet.

Nå har sosiologen ved Universitetet i Oslo tatt for seg entreprenørene. Hun har studert de norske befolkningsregistrene og personer som er født fra 1955 til 1965.

Til forskjell fra tidligere entreprenørerforskning, har hun ikke studert de som driver frisørsalonger eller andre småbedrifter. Hun har kun interessert seg for dem og som har skapt betydelige verdier som ikke er arvet.

Deres vei til rikdom er aldri tidligere undersøkt i Norge.

Med betydelige verdier mener hun en formue som plasserer en i kategorien av de én prosent rikeste.

Sosiologiprofessoren var nysgjerrig på hva som kjennetegnet de vellykkede entreprenørene. Hun hadde en idé om at de rikeste entreprenørene kunne ha kommet seg til penger på en annen måte enn de som hadde arvet pengene.

Ikke smarte teknologer

Steve Jobs og Bill Gates er begge ikoniske gründere. Begge har vært smarte teknologer som har fått en genial idé, og de har lyktes fordi de har utnyttet muligheter gitt av teknologiske endringer.

– Dette kunne ha vært et realistisk bilde av en vellykket entreprenør, også her i Norge, sier Nordli Hansen.

Men da hun analyserte statistikken, fikk hun et helt annet bilde.

Hun finner få tegn til at tekniske ferdigheter har ført til lønnsomme innovasjoner. Dette er ikke en viktig vei til entreprenørskap. Også blant entreprenører er det gamle penger som gjelder. 

– Skal du bli en rik næringslivstopp, bør du helt ha superrike foreldre. Sannsynligheten for å bli dette øker nemlig med foreldrenes formue og inntekt, sier Nordli Hansen. 

Mange fra småbedriftsfamilier

Det er lite bortsett fra foreldrenes formue som skiller entreprenører og arvinger. Entreprenørene har også ofte næringslivsbakgrunn og foreldre med høy inntekt.

Men entreprenørene befinner seg ett trinn nedenfor arvingene på formuesstigen. Mange kommer fra familier som har drevet småbedrifter. Dette tror Nordli Hansen muligens er et tegn på at familier har arbeidet seg opp gjennom flere generasjoner. 

Mange er økonomer

Utdanning betyr også noe. Men ikke tekniske utdanninger. Aller mest positivt slår det ut å ha økonomisk utdanning.

Nordli Hansen forklarer det med at det man lærer gjennom slike utdanninger øker muligheter for å bli rik. Men det kan også være et resultat av at personer med bestemte interesser og egenskaper velger økonomifag.

Næringene de rike entreprenørene jobber i er først og fremst handel og eiendomsdrift.

Teknologisk utviklede bedrifter er ikke fraværende i statistikken, men de er ikke så viktige.

Få kommer fra akademikerfamilier

Det er få steinrike gründere å som har foreldre med høy utdanning. Om foreldrene har høye posisjoner i akademia eller i offentlig sektor, har ingen positiv betydning, forteller Nordli Hansen.

Alt i alt er det nærliggende å tolke resultatene som et uttrykk for at den arv betyr mer enn entreprenørkapitalisme i Norge, mener hun.

Vi blir fratatt myten om oss selv

Axel West Pedersen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og interesserer seg for inntektsfordeling i Norge. Han synes studien til Nordli Hansen er interessant, fordi den kaster lys over noe som er lite studert forskningsmessig i Norge tidligere.

West Pedersen er selv dansk. Han ser at nordmenn gjennom forskningen til Nordli Hansen blir fratatt noen bilder om seg selv.

– Den folkelige forestillingen vi har er at de få virkelige rike vi har i Norge er ”Self-Made Men”. Det er ofte disse rikingene vi får presentert gjennom mediene. Men denne studien viser at det faktisk er en betydelig del av de superrike i Norge som også er arvinger.

– Jeg tror at man i Norge har et litt bilde av at arv ikke spiller så stor rolle. Det er ikke helt tilfeldig at Norge ikke har fjernet arveavgiften, mens vi fortsatt har formueskatt. Vi lever fortsatt i en forestilling om at vi bor i et egalitært samfunn, hvor arv ikke betyr så mye og er forholdsvis jevnt fordelt, sier West Pedersen. 

Forklarer hvorfor Norge ikke er så innovativt?

Norli Hansen konkluderer med at det er nærliggende å tolke resultatene som et uttrykk for at  at en kapitalisme hvor topposisjonene i økonomien i stor grad arves, står sterkere i Norge enn entreprenørskapskapitalismen. 

I en slik økonomi er det mindre spillerom for talent og evner.

Kanskje kan det være med på å forklare hvorfor Norge jevnt over skårer svakt på EUs innovasjonsundersøkelser? spør Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

I disse undersøkelsene ligger Sverige, Danmark og Finland klart bedre enn Norge, år etter år.

– Det ville vært interessant å sett Nordli Hansens analyse i forhold til de andre landene, sier han. 

Norge er i endring

Furseth synes derimot det er synd at studien bare sier noe om de som er rundt 50 og 60 år. 

– For å få et bilde om typiske veier til entreprenørskap er det nødvendig å se på personer som er langt yngre. Vi må studere dagens 20-åringer og 30-åringer. Det kan være helt andre veier til entreprenørskap for dem enn at topposisjoner arves.  

Antallet personer opptatt av entreprenørskap i Norge er stort, og økende, sier Furseth.

Det startes mange nye bedrifter. Det finnes mange og helt nye virkemidler for å starte opp bedrifter. I de entreprenørskapsmiljøene jeg kjenner til synes den arvede kapitalismen å stå svakere enn det Nordli Hansen finner, mener han.  

– Nordli Hansen finner at det er lite tegn til at tekniske ferdigheter, som har ført til lønnsomme innovasjoner, er en viktig vei til entreprenørskap. Dette er riktig for 50- og 60-åringene i hennes studie, men jeg betviler at det er slik for dagens unge mennesker.