Når bakte du sist ditt eget brød? Under pandemien var det flere som begynte å bake, ifølge en undersøkelse. Men en dansk matvareforsker tror at vi vil lage mindre hjemmelagd mat i framtiden.
(Foto: Shutterstock/NTB)
Jo rikere vi blir, jo mindre tid bruker vi på å lage mat
Mange forbinder kanskje det å lage mye hjemmelaget mat med familier med god økonomi og mye ressurser. Men den globale trenden er at jo mer penger vi får, jo mindre tid bruker vi på kjøkkenet.
Solbærsaft fra egen hage, hjemmebakt brød og hjemmelagde gryteretter.
Det er kanskje en drøm for noen å spise mer hjemmelaget mat. Men for mange av oss som bor i rike land, blir det nok mest med drømmen.
Vi bruker mindre tid på slike sysler, viser en beregning som en dansk forsker har gjort.
Han har brukt data fra 28 land i verden.
I analysen finner han en tydelig sammenheng mellom inntektsnivået i et samfunn og hvor mye tid folk bruker på matlaging og oppvask.
Store forskjeller i verden
USA ligger nederst på skalaen. Der står folk i gjennomsnitt rundt 30 minutter om dagen på kjøkkenet.
Norge ligger en del høyere, med 46 minutter.
I India og i Tyrkia, hvor bruttonasjonalproduktet per innbygger er lavt, brukes det mest til på å lage mat og vaske opp.
Indere og tyrkere bruker 75 minutter om dagen i gjennomsnitt på kjøkkenet, viser analysen til forsker Henning Otte Hansen ved Københavns Universitet.
En global trend
Hansen skriver i en e-post til forskning.no at han har gjort beregningene på grunnlag av data fra OECD. Disse skal inn i en bok som er under arbeid i organisasjonen, kalt «Society at a Glance».
Han forsker til daglig på blant annet matvareøkonomi ved det danske universitetet.
Han mener at det han har funnet er en global trend.
– Jo mer økonomisk velstand vi får, jo mindre mat lager vi selv. Vi kjøper flere retter som bare skal varmes opp, og vi bestiller mer takeaway.
Vi vil ha maten raskt og enkelt på bordet, sier Hansen i en pressemelding fra Københavns universitet.
Ikke bare økonomi
Hansen beregner økonomisk velstand ut fra bruttonasjonalproduktet (BNP) i landet.
Tallene tyder altså på en sammenheng mellom høy BNP og lite hjemmelaget mat.
Men det er flere faktorer som spiller inn, mener han.
Når andelen utearbeidende kvinner stiger i et land, skaper det ikke kun større kjøpekraft for familien. Det gjør også at det blir mindre tid til matlaging.
Når vi har fri, vil vi ikke bruke den på kjøkkenet.
Samtidig blir det færre personer i husholdningene de fleste steder i verden. Mange flere bor alene og familiene får færre barn. Dette påvirker motivasjonen til å lage hjemmelaget mat.
Mange spiser takeaway
I tillegg har teknologien gjort det mye enklere å bestille mat hjem på døra, mener Hansen.
Det har det også blitt her i Norge.
En undersøkelse fra OsloMet i 2021 viser at halvparten av de unge under 30 år hadde benyttet seg av apper av typen Foodora, Wolt eller JustEat i løpet av siste 12 måneder på landsbasis.
Blant de under 40 år som bor i byene hadde to av ti spist take-away én eller flere ganger i uken de siste to månedene.
Pandemien ga oss mer tid
At tiden har betydning for hvordan vi spiser, tyder en undersøkelse Nofima gjorde under pandemien.
Barna deltok mer i matlagingen.
Flere lagde mer hjemmelagd mat og prøvde ut nye oppskrifter.
Familiene planla måltidene sine bedre og brukte mer tid rundt middagsbordet.
Trenden vil fortsette
Den danske matforskeren Henning Otte Hansen tror ikke at den globale trenden med å spise mindre hjemmelaget mat vil stoppe opp, til tross for kriser eller konjunkturnedganger.
I USA blir rundt halvparten av alle måltider nå spist utenfor hjemmet.
Mange leiligheter i New York og London blir bygget uten kjøkken.
Dyra må betale prisen
Mer ferdigmat har sine kostnader, sier Hansen i intervjuet med Københavns Universitet.
Det blir vanskeligere å vite noe om kvaliteten på råvarene.
Etterspørslene etter ferdigmat står også over kravet om bedre dyrevelferd, mener han.
Det er vanskelig for bøndene å prioritere dyrenes velferd og få en bedre pris for denne maten om råvarene bare skal inngå i ferdigmat.
