Ledere som havner i topposisjoner skårer klart høyere enn gjennomsnittet i befolkningen når de blir undersøkt, både mentalt og fysisk.

Men for hver person som blir toppsjef i en stor virksomhet, så finnes det likevel over hundre personer under ham eller henne med høyere skår på trekk vi gjerne forbinder med ledere – uten at noen av dem blir toppsjefer.

Leger er smartere enn toppsjefer

– Sammenligner du en toppsjef med den gjennomsnittlige befolkningen, så er de ganske spesielle.

– Men sammenligner du dem med et relativt stort utvalg i befolkningen med gode kognitive evner, så er det ikke disse lederne som stikker seg ut som smartest, sier Samuli Knuepfer. Han er professor ved Handelshøyskolen BI.

Han trekker fram leger som eksempel på en yrkesgruppe med i gjennomsnitt klart bedre kognitive evner enn toppsjefene i middelstore selskaper.

Undersøkte en million soldater

Kjente personer som Bill Gates, Mark Zuckerberg og Michael Dell kom seg alle til topps før de hadde fylt 30 år. Mange slike eksempler har det gjort det enkelt for oss å tenke seg at visse personer nærmest er født til å bli toppsjefer.

Professor Knuepfer har i en studie sett nærmere på dette. Sammen med kolleger gransket han mer enn en million 18-årige svenske menn. Hvem av disse ble toppsjefer i tiden etter at de hadde vært inne til militærtjeneste?

Vernepliktige ble valgt, fordi alle de unge mennene som ble innkalt måtte gjennomgå tester og målinger der de ble undersøkt fysisk og mentalt.

Forskerne fant at …

• Toppledere befinner seg blant de 17 prosentene i befolkningen med best kognitive evner. Men de er altså på ingen måte eksepsjonelle når det kommer til det vi vanligvis tenker på med å være smart.
• Topplederne var å finne blant de 5 prosentene i befolkningen som skårer høyest når det kommer til kombinasjonen av kognitive evner, ikke-kognitive evner og personens høyde.

– Ikke-kognitive evner later altså til å være viktigere enn kognitive evner om du vil bli toppleder. Dette kan være en kombinasjon av slikt som sosiale evner og evnen til å ta initiativ.

– Så det er nok heller en kombinasjon av evner som gir oss gode ledere, sier Knuepfer.

Han legger til at toppsjefer i gjennomsnitt skårer langt bedre enn leger på sosiale og andre ikke-kognitive egenskaper. Men uten at topplederne her heller ikke er eksepsjonelle på noe vis.

Overrasket

I mange studier opp gjennom årene har ulike forskere funnet en klar sammenheng mellom på den ene siden hvor mye penger folk tjener – og på den andre siden a) personens høyde, b) personens kognitive evner og c) personens ikke-kognitive evner.

Forventningen Knuepfer og kollegene hadde da de begynte studien sin, var at dette ville vise seg å stemme enda mer for toppsjefer.

Selv om de fant ut at toppsjefer altså tilhører de fem prosentene i befolkningen som har den høyeste skåren på en kombinasjon av disse evnene, så ble forskerne overrasket over at toppledere ikke fikk høyere gjennomsnittlig skår på kognitive evner da de var 18 år gamle og inne til verneplikt.

Hvorfor tjener de da så godt?

Toppledere ikke så smarte

– Toppledere er ikke så smarte som vi kanskje har tenkt oss. De svenske topplederne vi studerte tilhører ikke noen slags «kognitiv elite», sier Knuepfer.

Svenske toppsjefer tjener i gjennomsnitt 12 ganger så mye som ansatte i arbeidslivet ellers. Norske toppledere får gjerne fem ganger lønnen til statsminister Erna Solberg eller enda mer. De får kjempegodt betalt, også om vi sammenligner med andre høytlønnede yrker som lege, advokat og ingeniør.

Når noen får så eksepsjonelt godt betalt, så begrunnes det ofte med akkurat denne personens spesielle evner.

– Men den store studien vi gjorde, kan tyde på at det ikke er evnene man betaler svært godt for, sier Knuepfer.

Knuepfer tror ikke at han og kollegene ville ha kommet til noe særlig annet resultatet, om studien var blitt gjort på ledere i Norge.

Hvorfor blir ikke de smarteste toppsjefer?

I likestillingsdebatten blir noen ganger andelen kvinner i jobbene som toppsjefer i private virksomheter, trukket fram som et eksempel på kvinnediskriminering. Dette har vist seg å være en skanse det er vanskelig for kvinner å innta.

Andre har antydet at dette er en type jobber kvinner kanskje ikke vil ha.

Knuepfer og kollegene tenker litt i samme baner: Kanskje er det slik at en stor andel blant de smarteste i samfunnet rett og slett ikke kan tenke seg å jobbe som toppleder. Tross god betaling, tenker kanskje mange av de smarteste at alt jobbpresset og usikkerheten likevel ikke er verd pengene.

Referanse:

Renée Adams, Matti Keloharju og Samuli Knüpfer: «Are CEOs Born Leaders? Lessons from Traits of a Million Individuals», Journal of Financial Economics, 2018.

LES OGSÅ:

Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige