Marius Charles Johnsen er bildekunstner. For å tjene penger, driver han rammeverksted ved siden av det kunstneriske arbeidet.
Marius Charles Johnsen er bildekunstner. For å tjene penger, driver han rammeverksted ved siden av det kunstneriske arbeidet.

Kan man leve av å være kunstner?

Det er ikke så viktig om du er best, men at du ikke gir deg. Det var rådet Marius Johnsen fikk som ung kunststudent. En ny bok tar for seg kunstnerliv i Norge i dag.

Marius Charles Johnsen er 33 år. Det er sju år siden han var ferdig utdannet bildekunstner.

Det har ikke vært fete år.

Vi treffer Johnsen på rammeverkstedet han driver på Linderud i Oslo.

Han fikk tidlig lyst til å bli kunstner.

– Som tenåring var jeg på en utstilling. Jeg forsto ikke språket de brukte eller verkene jeg så på, men opplevelsen satt i. Jeg ville forstå mer.

Han begynte å male da han var 15 år, og han solgte sitt første maleri med en gang. I noen år vurderte han ulike utdanninger. Så falt valget på kunstlinje på folkehøgskole.

– Da ble trangen til å skape altoppslukende. Jeg bestemte meg for å bli kunstner, sier han til forskning.no.

De få utvalgte

23 år gammel var Johnsen blant de få utvalgte som fikk studieplass på Kunsthøgskolen. Han var én av åtte studenter på linjen grafikk og tegning.

For tjue år siden gjorde forsker Per Mangset en studie av 30 unge og ambisiøse kunstnerstudenter.

De skulle bli skuespillere, musikere og bildekunstnere. De var blant de heldige som hadde fått de ettertraktede plassene på Norges beste kunstutdanninger, blant annet Kunsthøgskolen.

De skulle erobre verden med sine bilder, skulpturer og installasjoner.

Hvordan gikk det med dem? Er de kunstnere i dag? Kan de leve av kunsten?

Visste det ville bli trangt

Det har professor emeritus Per Mangset undersøkt sammen med to kollegaer fra Telemarksforskning. Nylig ga de ut boka Fortellinger om kunstnerliv.

Mange av de mest kjente malerne var fattige mens de levde.

Edvard Munch var godt voksen da han slo gjennom. Før det mente alle at bildene hans var «svineri, som de ikke ville ha på sin vegg», skrev han i et notat. Nederlandske Vincent van Gogh fikk anerkjennelse 30 år etter sin død, ifølge SNL.


De sju bildekunstnerne ved Kunsthøgskolen var klar over at det kunne bli trangt. Da de ble intervjuet første gang i 1999, visste de at de sto foran et usikkert arbeidsmarked.

«Først da mine bilder kom opp i verdi, begynte folk å interessere seg for dem. Helt til jeg var 45 år, skrek folk 'fy faen' bare de så dem», skrev Edvard Munch.
«Først da mine bilder kom opp i verdi, begynte folk å interessere seg for dem. Helt til jeg var 45 år, skrek folk 'fy faen' bare de så dem», skrev Edvard Munch.

Kunstnere er avhengige at noen liker det de lager og at de er villige til å betale for det.

Likevel drømte de om et liv der de kunne leve av å være kunstnere.

Også Marius Johnsen visste at det kom til å bli tøft.

Campingvogn i Ytre Enebakk

– Vi fikk beskjed på Kunsthøgskolen om at bare noen få prosent ville lykkes som kunstnere. Resten ville falle fra, sier Johnsen.

Han fikk et råd fra en eldre kunstner: «Det er ikke så viktig om du er best, men at du ikke gir deg.»

Det rådet har Johnsen fulgt.

Men det har ikke vært et enkelt liv.

– Det har vært perioder da jeg ikke har kunnet lage kunst, fordi jeg måtte ha inntekter. Alt handler om å få tid til å lage bilder. Jeg har ofret mye, sier han.

En vanlig bolig er noe av det han har gitt avkall på. Nå bor han i en campingvogn i Ytre Enebakk. Det er kaldt om vinteren.

– Da trenger jeg en sovepose under dyna om natten, sier Johnsen.

Myten om den fødte kunstner

Da Per Mangset snakket med de vordende kunstnerne første gang, sto myten om kunstnergeniet sterkt.

Myten går ut på at noen er født kunstnere. De har et stort talent som bare venter på å bli oppdaget.

Flere av kunststudentene snakket i 1999 på denne måten. Det var bare én vei for dem, og det var rett inn i kunsten.

«Det er noe jeg må gjøre, jeg har på en måte ikke noe valg. Hadde jeg hatt et valg, så hadde jeg valgt noe annet,» forteller Kari i boka.

– Myten om den fødte kunstneren står ikke så sterkt i dag, sier Mangset.

Etter 20 år har alle studentene han intervjuet, funnet en rimelig måte å leve livet på, men ofte ikke av kunsten alene.

Aksepterte risikoen

Da de var nyutdannet, hadde de stor tro på å lykkes.

– I startfasen som kunstnere lever de med høy risiko. De kombinerer kunstnerisk arbeid med andre jobber. Men de hadde enormt sterk motivasjon og var innstilt på å leve med risikoen, sier Mangset.


Selv om de vet at mange faller fra, har de ofte en blind tro på at akkurat de vil greie seg.

– Det er kalt misforstått sannsynlighetsberegning. De undervurderer risikoen for at de selv kan bli en av de mange som gir seg, sier Mangset.

Da han møtte dem igjen 20 år etterpå, var det bare to av kunstnerne som fortsatt hadde hovedinntekten sin fra bildekunst. Disse to klarer seg godt i markedet, en med bildekunst, den andre med offentlige utsmykninger.

Per Mangset har gitt ut bok om kunsterlivet.
Per Mangset har gitt ut bok om kunsterlivet.

Enklere for musikere og skuespillere

De andre bildekunstnerne har funnet seg andre hovedinntektskilder. En ble forfatter, en annen ble filmskaper. En tredje ble lærer på Kunsthøgskolen.

De har likevel fortsatt med kunsten ved siden av mer innbringende jobber. Bare én av kunststudentene forlot yrket. Hun ble designer i et IT-firma.

– Da vi traff dem igjen, hadde mange etablert familie med barn og egen bolig. De ville fortsatt drive med kunst, men de hadde avstemt den sterke motivasjonen med andre behov og interesser, sier Mangset.

Han intervjuet også musikere og skuespillere to ganger. For dem er mulighetene for inntekter enklere, fordi det finnes jobber og frilansoppdrag.

Det gjør det ikke i samme grad for dem som lager bilder.

Lavest inntekt av alle

Bildekunstnere er den gruppen som har lavest inntekt. Noen få av dem gjør det veldig godt, de selger verkene sine til god pris. De aller fleste må nøye seg med middels oppmerksomhet og lav inntekt.

Det blir jevnlig gjort undersøkelser av inntekten til kunstnere. Den siste ble gjort i 2013. Da tjente bildekunstnere 286.000 kroner i året. Bare en tredjedel av inntekten deres kom fra kunstnerisk arbeid. Samme år var gjennomsnittsinntekten i Norge på nær 500.000, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Inntekten fra kunsten varierer også veldig fra år til år. En bildekunstner jobber lenge med en utstilling uten å vite sikkert om verkene vil bli solgt. Noen år tjener de ingenting.

Derfor går de til jobber i kultursektoren eller jobber i butikk eller på pleiehjem.

– Kunstnere sysler med mange ting. De lapper sammen inntekten sin fra mange kilder, sier Mangset.

Det gjør også Marius Johnsen.

Salg og PR

Kunstnere kan selge sin kunst fra eget atelier. Da må du være både selger og markedsfører. Det tar tid. Eller de kan selge gjennom gallerier. Da må de finne et galleri som vil ta dem inn.

En periode i fjor var Marius Johnsen uten galleri. Det var tungt. Så i fjor kom han inn på galleriet Fine Art.

– Det gjør alt enklere. Jeg leverer til dem, og så gjør de resten, sier Johnsen.

Det er flere måter å tjene penger av kunsten på, men det stjeler tid. Kunstnere kan søke om stipender, men Johnsen har sluttet å søke.

– Du må selge inn deg selv som kunstner. Produktet du selger, er deg selv. Om jeg får avslag, er det tungt. Det kjennes som om produktet meg er dårlig.

Når ingen kjøper

Utstillinger er ingen sikker inntekt.

– Jeg jobbet med bilder til en utstilling i over ett år. Så var det ingen som kjøpte. Den neste utstillingen gikk bra. Du vet aldri, sier Johnsen.


Han levde i en periode av bestillingsverk. Det er også risikofylt. For hva om kunden ikke liker resultatet? Da må du starte på nytt.

– Jeg ligger nok langt under fattigdomsgrensen i Norge. I noen år har jeg ikke hatt inntekt fra kunsten, men kun fra bijobber.

I dag driver han rammeverkstedet Markant Ramme. Det sikrer akkurat nok inntekter til at han kan fortsette å lage tekstilbildene sine.

Nettverkene

Flere av kunstnerne i boken snakker om kontakter og nettverk. Det var, særlig i begynnelsen av kunstnerkarrierene, viktig å ha kontakter i kultureliten.

På Kunsthøgskolen jobbet Marius Johnsen med ulike trykkteknikker, blant annet tresnitt. Her viser han publikum på Nasjonalmuseet prosessen bak et tresnitt. Bildet er fra 2015, da han var student.
På Kunsthøgskolen jobbet Marius Johnsen med ulike trykkteknikker, blant annet tresnitt. Her viser han publikum på Nasjonalmuseet prosessen bak et tresnitt. Bildet er fra 2015, da han var student.

– De er avhengige av kulturmiljøene i Oslo. For bildekunstnerne er dette andre kunstnere, journalister, gallerister og Kulturrådet, sier Per Mangset.

Det er også viktig å være med i fagorganisasjonene.

– En kvinnelig bildekunstner på 55 år som bor utenfor Oslo, som har satset på kunsten først i voksen alder og som ikke har tilknytning til sentrale kunstmiljøer, har det ikke enkelt, sier Mangset.

Til tross for at kunstnerlivet er risikofylt og vanskelig økonomisk, har antallet kunstnere økt kraftig i Norge de siste tiårene, ifølge forskeren.

Vil bite seg fast

– Det er stor tilstrømning. Alle håper å gjøre det bra og etablere seg innenfor et kunstneryrke. Men en god del lykkes ikke: Flere ender etter hvert opp i andre yrker, og noen må ty til NAV for å få endene til å møtes, sier han.

Flere av dem Mangset intervjuet, har funnet seg jobber i nær kontakt med kulturlivet.

– Det er ikke å gi opp, sier han.

Han mener at deres nye studie av kunstnerne gir et optimistisk bilde. De tilhørte tross alt eliten, de få som kom inn på de beste utdanningene.

Marius Johnsen har denne utdanningen. Allikevel har mange av dem han studerte sammen med, gitt seg som kunstnere. Johnsen vil bite seg fast.

– Jeg tror at jeg alltid vil lage kunst, men jeg er åpen for at det vil bli en berg- og dalbane, sier han.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS