Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked

Innovasjon og økonomisk ulikhet henger sammen

KRONIKK: Vi trenger innovasjon for å øke størrelsen på kaka, men skal gevinsten fordeles, trengs politikk som reduserer økonomiske forskjeller.

Så mye energi trenger en kryptovaluta for å øke verdien med én dollar

De krever så mye strøm at det er mer effektivt å utvinne samme verdi i gull, kobber eller platina, ifølge nye beregninger. Norsk forsker mener tallene er misvisende.

Ny studie: Det lønner seg ikke å være egoistisk

Ny forskning viser at de som er mindre egoistiske ofte har flere barn og høyere lønninger enn mer egoistiske folk.

UTVALGTE STILLINGER:

Dette forventer sektoren av statsbudsjettet 2019

Curt Rice ved OsloMet håper det ikke kommer penger til utviklingsavtalene, mens Svein Stølen ved UiO mener det er et paradoks at de har lavest budsjettvekst. Ved NTNU forventes det økte bevilgninger og midler til Elgeseter gate 10. Dette er alle forventningene fra sektoren til statsbudsjettet for 2019.

Eksperter: – Bankene bedre rustet mot ny finanskrise

Banker må følge flere regler og ha mer penger i hvelvet nå enn da finanskrisen rammet for ti år siden. Men økonomer bekymrer seg for Norges oljeformue.

Kavliprisvinner ble bedt om å vente på patent før publisering: – Jeg kan gjøre hva pokker jeg vil

Grunnforskerne kjenner at presset etter patenter og penger øker.

Kirken gjorde at vi begynte å bruke mynter

Kirkens frelse drev frem bruken av penger på den norske landsbygda i middelalderen.

Kapitalistene er fortsatt rikest

Personer som bare har høye kapitalinntekter er fortsatt aller rikest i Norge. Men toppsjefer og andre med høye lønnsinntekter, får også stadig mer kapitalinntekter.

Studenter har ufornuftig forhold til kredittkort

Mange unge foretrekker å betale 2000 kroner ekstra for å få en mobiltelefon med en gang. Samtidig får flere under 25 år betalingsanmerkninger.

Er bankfolk mindre ærlige?

Et myntkast-eksperiment kan tyde på det.

Risikotakere må ta regningen selv

Folk aksepterer ulikhet som springer ut av risikovalg, enten det dreier seg om tap eller gevinst.

Kronikk: Bankene kan stoppe kapitalflukt fra fattige land

Samlet ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland tilsvarer ti ganger samlet bistand til fattige land. For dette beløpet kunne gjelden til samtlige fattige land i verden blitt nedbetalt to ganger.

Kasinoer når metningspunkt i markedet

Unike data frå spelekort skal gi forskarane svar

Detaljar om automatspelarar skal gi svar på kva som triggar meir intensiv speling. – Dette er ganske unik informasjon å ha tilgang til, seier forskar i spelavhengigheit.

Flere spanjoler gambler til tross for finanskrise

Skam tvinger fattige i isolasjon

Forskning tyder på at fattigdom er skambelagt i de fleste land. Det fører til isolasjon og handlingslammelse.

Høye innvandrerlån

Mange innvandrere i Norge har lånt mye penger, og kan få store problemer om rentene stiger eller arbeidsledigheten øker.

Dollarens dominans står for fall

Dollaren er på vei ned som verdens ledende valuta, mener den amerikanske økonomen Barry Eichengreen. Men ingen valuta står klar til å ta over.

Frihet i et kredittkort

Kredittkortene gir frihet og uavhengighet. Forbruksgjeld er en akseptert del av hverdagsliv i USA.

Aasland med flatt forskningsbudsjett

Regjeringen vil samlet bruke rundt 24,3 milliarder kroner på forskning og utvikling i budsjettet for 2011. Kritikerne står i kø.

Norges vei fra krise til suksess

Norsk økonomi anno 2010 fremstår som en enestående internasjonal suksess. – Usannsynlig at det kun skyldes flaks, fastslår BI-professor Erling Steigum i en analyse av norsk økonomi etter 1980.

– Drakmer det beste for Hellas

Hellas har levd over evne, og oppfyller ikke regelverket til EUs myntunion. – For Hellas vil den beste løsningen være å ta tilbake valutaen sin, mener professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.

Sikret seg mot finanskrisen

Norske bedrifter med trang økonomi har gjennom de siste årene økt kontantbeholdningen, viser en studie fra Handelshøyskolen BI. Det har gjort dem bedre i stand til å komme seg helskinnet gjennom finanskrisen.

- Euroen har ikke gitt mer handel

Innføringen av euro har ikke bidratt til økt handel mellom euro-landene, hevder ny studie fra Storbritannia. Etter mer enn ti år er økonomene fortsatt uenige om de økonomiske effektene av valutaunionen.

Nabokampen påvirker børsen

Vi vil ikke være dårligere enn naboen. Dette fenomenet forklarer hvorfor vi foretrekker nasjonale aksjer, og er villige til å betale mer for dem, viser BI-professor Richard Priestley i ny studie.

Renter etter finanskrisen

Finanskrisen har gitt oss nye lærdommer. – Vi må være mer forsiktige med å bruke rentevåpenet, sier BI-professor Kai Leitemo, som foreslår to nye prinsipper for å fastsette rentenivået.

Bakgrunn: Inntekt og formue: fattig og rik

Hvor stor er inntekten til en norsk husholdning? Hva tjener kvinner i forhold til menn? Hva er forskjellene i inntekt? Hvor stor er gjeldsbyrden og hvor mange har lav inntekt? Her finner du fakta og tall om inntekt og gjeld i Norge.

Anbefaler nytt rentekutt

- Utsiktene for norsk økonomi forverrer seg, ledigheten er på vei opp, mens inflasjonen avtar, konstaterer professor Hilde Bjørnland ved BI. Hun anbefaler nytt rentekutt på 0,5 prosentpoeng.

Knuslete skattetiltak

- Regjeringens forslag til skattetiltak for bedriftene er knuslete, inkonsekvente og like raske som stivnet sirup, hevder BI-professor Ole Gjems-Onstad.

Advarer mot hjertesaker i tiltakspakken

Ekspansiv finanspolitikk blir lett et vikarierende argument for ulike gruppers ”hjertesaker”, advarer professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI. – Sats på pengepolitikk og utbedring av veier og offentlige bygg.

Kulturforståelse gir eksportsuksess

Nøkkelen til gode resultater i utlandet er å forstå kulturforskjellene. Se vår bildeserie om fiskeeksport og kulturforståelse.

Kronikk: Mer fokus på viktige ulikheter

De rikere blir rikere. Men det er viktigere å se på utviklngen i de laveste inntektsgruppene og hvorfor lave inntekter går i arv, mener Pål Schøne.

- Tåler høyere boligrente

Boliglånsrenten har økt med 1,5 til 2 prosent det siste året. Men de fleste har ingen grunn til å frykte dramatiske konsekvenser, mener økonomiprofessor Terje Hansen ved NHH.

Tommelen ned for gjeldsregister

Et sentralt gjeldsregister for privatpersoner vil paradoksalt nok kunne bidra til at flere tar opp usikrede forbrukslån, påpeker tre BI-forskere i en utredning.

Dobbelt så mye oljepenger i 2012

I 2012 kan vi bruke nesten dobbelt så mye oljepenger på gode formål som vi gjorde i 2007, melder BI-professor Øystein Noreng. Hva skal vi bruke alle pengene til? - Prioriter forskning og infrastruktur, anbefaler Noreng.

Sentralbankens uavhengighet

Vi tar det for gitt at det er Norges Bank som fastsetter renten. Sentralbankens uavhengighet er imidlertid ingen selvfølge. Hva om Svein Gjedrem en dag skulle sette renta så kraftig opp at det svir for folk flest?

Problemet med mye penger

Pengemangel er ikke problemet i norsk offentlig sektor. Snarere tvert i mot. - Mye penger betyr svekket produktivitet og kortsiktige prioriteringer, hevder BI-professor Rune J. Sørensen.

Er du en Scrooge eller en samaritan?

Kutter du ut smykker og sportsutstyr i år, og går for alternative julegaver som ei geit til en fattige familie?

Tvang og frykt i gaveinnspurten

Julegaveinnkjøp i vår tid handler stort sett om 80 prosent tvang og plikt - og 20 prosent glede, mener forsker.

Mer FoU - mindre BNP-andel

I 2006 ble det brukt 33,3 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i Norge. Dette er en oppgang, men andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) viser en liten nedgang.

- Mer penger gir ikke mer lykke

Vi blir ikke lykkeligere av å få stadig mer penger mellom hendene, mener Per Espen Stoknes. Han ønsker å bidra til å skape en ny balanse mellom finans og følelser, og foreslår indikatoren brutto nasjonal lykke (BNL).

Viktigst å tjene mer enn kollegene

Størrelsen på lønna er ikke det viktigste for å bli helt fornøyd. Det avgjørende er å tjene mer enn kollegaen, ifølge tyske forskere.

Gir 50 millioner til innovasjonsforskning

Gjedebo-familien gir 50 millioner kroner til etableringen av et Senter for innovasjonsforskning ved UiS. Senteret skal drives av Universitetet i Stavanger, International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Rogaland Kunnskapspark.

Oppskriften på en finanskrise

Norge hadde to store bankkriser i det 20. århundre, en på 1920-tallet og en i perioden 1987-1992. - Det er stor grad av sammenfall i sentrale årsaksfaktorer for de to finanskrisene, hevder BI-forsker Sverre Knutsen.

Enkel pengepolitikk er best

- Det enkle er ofte det beste, også i pengepolitikken, hevder BI-forsker Kai Leitemo. I stedet for å forsøke å måle konjunktursituasjonen kan sentralbanken se på hvordan prisene endrer seg. Resultatet blir en bedre pengepolitikk.

Dublins penger er fulle av dop

Irske forskere har undersøkt et utvalg av pengesedler i Dublin-området, for å se hvor mange av dem som hadde spor av kokain. Det viste seg faktisk å være alle sammen.

Sparebankenes lønnsomme oppskrift

Eierløse sparebanker er minst like lønnsomme som eide forretningsbanker, viser en ny studie av samtlige norske banker. - Dette resultatet er stikk i strid med hva vi ventet, fastslår BI-professor Øyvind Bøhren.

Spilløkonomi entrer virkeligheten

Inne i kunstige verdener med tusenvis av spillere handles det høyt i imaginært gods. Men spilløkonomien er ikke lenger bare virtuell. Massevis av spillvarer omsettes nå for ekte penger, og ekspertene mener vi har mer i vente.

Hormonell tillit

Velværehormonet oxytocin går i taket når noen stoler på oss, mener forskere fra USA. Eller er det omvendt?

Penger gjør oss ikke lykkelige

I løpet av de siste ti årene har vi nordmenn blitt søkkrike. Men hvis du tror alle gryna har gjort oss lykkelige, tar du feil.

Euro-allergi?

Får du utslett bare ved tanken på penger? Dersom det er euroen du tenker på, er det kanskje ikke så rart. Mange er nemlig allergisk for nikkel, og sveitsiske forskere har funnet ut at de nye myntene avgir nikkelpartikler i massevis.

Automatisk aksjerådgivning på nettet

Teknisk aksjeanalyse går kort sagt ut på å studere den historiske utviklingen av aksjekurser over tid, med den hensikt å beregne aksjekursens fremtidige utvikling.

Europeisk silkeproduksjon begynte i antikken

Det har vært vanlig å hevde at silkeormen kom til Europa i år 550, da to munker smuglet ormeegg ut fra Kina. Men i lang tid før dette ble det produsert silke, ikke minst på den greske øya Kos, like ved Tyrkias vestkyst.