Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Studerte tordenskyer fra fly: – Jeg fikk virkelig følelsen av at jeg var med å bryte grenser for vitenskapen
Professor Martino Marisaldi tar sikte på å løse en av de lengst uløste gåtene innen atmosfærisk elektrisitet – simpelthen hvordan lyn oppstår.
Jorden omsluttes til enhver tid av mer enn 2.000 tordenskyer og treffes av 45 lynnedslag hvert sekund. Det utgjør daglig mer enn 3 millioner lyn.(Foto: Tsvetoslav Hristov / Unsplash)
Professor Martino Marisaldi har i mange år forsket på energirik stråling fra tordenskyer.
Professor Martino Marisaldi har i mange år forsket på energirik stråling fra tordenskyer.(Foto: Håvard Kroken Holme / UiB)
– Jordkloden omsluttes til enhver tid av mer enn 2.000 aktive tordenskyer og treffes av 45 lynnedslag hvert sekund. Det utgjør daglig mer enn 3 millioner lyn. Til tross for dette står spørsmålet om hva som utløser lynet igjen som et av de fremste ubesvarte spørsmålene innen atmosfærisk elektrisitet, forteller forskeren.
Tordenskyer er de mest energirike naturlige partikkelakseleratorene på jorden. Å forstå dem er av stor betydning, da de er så utbredt og påvirker våre liv.
Bryter grenser for vitenskapen
I 2023 ledet Marisaldi en kampanje kalt ALOFT i samarbeid med NASA. Der brukte de et høytgående fly til å studere tordenskyer i Mexicogolfen.
Forskerne oppdaget at gammastråler er mye mer vanlig og utbredt i tordenskyer enn man har trodd. Gammastråler er den mest energirike elektromagnetiske strålingen.
– Vi fant også at såkalte terrestriske gammastråleblinker (TGFs) er omtrent 100 ganger mer hyppige enn tidligere antatt.
Tordenjakten ga funn som vekker oppsikt. Med egen teknologi kom ALOFT nærmere tordenskyene enn tidligere forskning. Og de fant at gammastrålene kan ulme i timevis.
Marisaldis kollega på prosjektet, Nikolai Østgaard, sa den gang til NRK at forskningen kan gi nye svar om verden rundt oss:
– Lyn er det som gjør at vi vandrer i et elektrisk felt. Det danner på et vis omgivelsene våre, det miljøet vi er i, sa han.
I starten av oktober 2024 fikk de to forskerne hver sin vitenskapelige artikkel på trykk i tidsskriftet Nature.
– Dette vil jeg gjøre igjen
Marisaldi omtaler flykampanjen som et av karrierens høydepunkter:
– Jeg har ikke hatt det så gøy på 15 år – siden jeg som astrofysiker var med å lansere små satellitter for den italienske romfartsorganisasjonen i 2007.
Direkte overført fra flyet kunne forskerne i sanntid oppdage gammastråler.
– Jeg fikk virkelig følelsen av at jeg var med å bryte grenser for vitenskapen. Jeg tror det er en av de mest tilfredsstillende tingene en forsker kan oppleve i sin karriere. Dette vil jeg gjøre igjen.
Marisaldi leder forskningsprosjektet ENLIGHTEN. Målet er å forstå sammenhengen mellom energirik stråling og hvordan lyn oppstår. Prosjektet bygger på funn fra 2023 og tar sikte på å løse en av de lengst uløste gåtene innen atmosfærisk elektrisitet: Hva er det som får lyn til å bryte ut?
ENLIGHTEN-prosjektet utleder sammenhengen mellom energirik stråling og lynets utbrudd. Prosjektet vil bidra til å avdekke hvordan gammastråleutslipp er knyttet til lyn, som er viktig for å forstå atmosfærisk elektrisitet.
Prosjektet kombinerer tidssekvensert gammastråleavbildning av tordenskyer med lynobservasjoner fra forskningsfly for å finne ut hva som utløser lyn. Gjennom dataanalyse og modellering vil forskningen sette en ny standard for studier av atmosfærisk elektrisitet.
