Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjennom flere prosjekter studert universell utforming i transportsektoren. 

Nå har de utviklet et kartleggingsverktøy. Det kan brukes i transportsektoren for å nå målene om et universelt utformet transportsystem for alle. Transportsektoren inkluderer kollektivselskaper, kommuner og fylkeskommuner. 

– Vi har sett på en rekke studier om ulike brukergruppers behov. Vi beskriver sju typer tiltak som må være på plass for at kollektivtransporten som tjeneste skal kunne sies å være universelt utformet. 

Det forklarer seniorrådgiver på TØI Anja Fleten Nielsen.

De sju tiltakene er:

• Fysiske design: Fysisk utforming av blant annet sitteplass, overflater, størrelse på og plassering av rullestolplass. Det tar også for seg betjeningspaneler, perronger, overganger mellom transportmiddel og perrong/ holdeplass, gangvei og orienteringspunkter.
• Drift- og vedlikehold: Drift av det fysiske miljøet for å opprettholde de positive effektene av godt fysisk design. Det kan for eksempel være å fjerne grus, snø eller is fra ledelinjer og gangbane.
• Informasjon: Utforming av informasjon tilpasset brukerne. Det kan være visuelt, symboler, skrift, auditiv og så videre. Informasjon inkluderer også tilgjengelig informasjon om de andre tiltakene. Det kan for eksempel være om merking av matvarer eller hvor det finnes toaletter. Videre kan det handle om stasjonen er utformet for rullestolbrukere og så videre.
• Essensielle tiltak skal dekke våre grunnleggende behov. Det kan for eksempel være å kunne gå på toalettet når man behøver. Det kan også være tilgang til mat og drikke.
• Sensoriske tiltak tar for seg belysning, luft, temperatur og støy.
• Organisatoriske tiltak handler om organisering av transportsystemet. Eksempler her kan være rutetilbud og hvordan dette er lagt opp.
• Interaksjon: Dette handler både om sosial interaksjon mellom mennesker, som personell og andre reisende, men også mellom menneske og maskin.

– For å oppnå universell utforming må man utvide perspektivet fra kun fysisk utforming og tekniske løsninger. Vi ser at det sosiale miljøet og hvordan transportsystemene organiseres og driftes, er vel så viktig, understreker Nielsen.

Opplæringskurs for aktørene

Verktøyet skal brukes til å kartlegge status på universell utforming i ulike deler av sektoren.

– Vi ser at behovet for kunnskap er stort. Derfor har vi utviklet et opplæringskurs. Vi tilbyr det til fylkeskommuner, kommuner, kollektivselskap og andre i transportsektoren, forteller Nielsen.

Verktøyet kan også brukes separat fra kurset, da det presenterer de viktigste tiltakene som kreves for at transportsystemet skal være tilgjengelig for alle.

Verktøyet er laget på liknende format som KS-kartleggerne for publikumsbygg og opparbeidet uteareal. Slik skal det være gjenkjennbart for dem som bruker disse regelmessig. 

– Tanken er ikke at kartleggeren skal erstatte standarder og tekniske forskrifter. Den gir imidlertid et godt bilde på hvilke problemer som flagges av brukerne i ulike studier, sier Nielsen.

Veilederen er kvalitetssikret i organisasjoner for ulike typer funksjonsnedset­telser.

Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR).

Referanse:

Anja Fleten Nielsen: Kartleggingsverktøy for transport - universell utforming. TØI-rapport 2005/2023. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Transportøkonomisk institutt

Transportøkonomisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Transportøkonomisk institutt

• 

  Nedgangen i risikoen for å bli skadet eller drept i trafikken har stoppet opp

• 

  Derfor må det bli mindre attraktivt å kjøre bil her

• 

  Å hente pakker i automater kan gi 30 prosent lavere utslipp lokalt

• 

  Politikere forteller at de ofte ser bort fra fagkunnskap når de vedtar store prosjekter

• 

  Så mye dyrere har bompenger blitt for norske husholdninger de siste årene

• 

  En delebil kan erstatte 10–15 privatbiler

Se flere saker fra Transportøkonomisk institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER