Lågå ássjev julevsámegiellaj dánna.

Talesyntese er en funksjon som leser opp tekst på den digitale enheten din. Den gjør tekst om til tale og blir derfor også ofte kalt tekst-til-tale.

Ved hjelp av talesyntese kan folk nå lytte til det som blir skrevet på nord- og lulesamisk. Dette er et viktig hjelpemiddel for personer med lese- og skrivevansker eller synsutfordringer.

– Jeg er glad for at moderne teknologi gjør det mulig å ha fungerende talesystemer med høy kvalitet også for minoritetsspråk. Vi er veldig fornøyde med at vi nå lanserer talesyntesene. Jeg er spent på hvordan lule- og nordsamiskspråklige synes det høres ut når datamaskinen snakker språkene, sier Divvuns taleteknologiekspert Katri Hiovain-Asikainen. Les mer om Divvun til slutt i teksten.

I tillegg til den lulesamiske talesyntesen har utviklerne kommet med en ny, forbedret og mer tilgjengelig versjon av den nordsamiske talesyntesen.

Har overlevd fornorskningen

Vi har allerede begynt å kommunisere muntlig med maskinene vi omgir oss med, og dette kommer til å bli mer og mer vanlig. Nå når datamaskinen kan snakke samisk, trer de samiske språkene for alvor inn i den taleteknologiske tidsalder.

– De samiske språkene har overlevd fornorskningen fordi vi har snakket språkene med familiene våre i private hjem. I dag får apparaters språk større og større plass i slike sammenhenger, sier Inga Lill Sigga Mikkelsen, overingeniør i Divvun.

– Hjemme hos oss snakker jeg allerede med Siri på iPhone, en Sonos-høyttaler og i bilen min, på norsk og engelsk. Det er ganske skummelt med tanke på at de samiske språkene må brukes for at de skal høres i fremtiden, men så får disse dingsene meg til å snakke andre språk hjemme hos meg selv. Derfor er en lulesamisk talesyntese et stort skritt i riktig retning og en utvikling som gir meg håp for fremtiden, fortsetter hun.

Hun snakker selv lulesamisk.

Tre kunstige stemmer

Sander Andersen, Sigmund Johnsen og Britt Inger Sikku har bidratt til prosjektet ved å gi stemmer til den lulesamiske talesyntesen. I talesyntesen kan du velge mellom hvilken kunstig stemme du vil høre. Når datamaskinen nå kan snakke lulesamisk, vil den høres ut som en av disse tre.

– Sander, Sigmund og Britt Inger har alle gjort et viktig arbeid for det lulesamiske språket. Nå vil stemmene deres bli med oss inn i fremtiden, og slik også bli hørt og brukt av nye generasjoner lulesamisktalende, sier Mikkelsen.

Ny versjon av nordsamisk talesyntese

Den første nordsamiske talesyntesen ble publisert i 2015 i samarbeid mellom Divvun og Acapela. Nå er denne blitt forbedret med en ny versjon. Den nye versjonen har fått bedre lydkvalitet og uttale, og den er mer behagelig å høre på.

Men det viktigste er kanskje at denne versjonen vil være mye mer tilgjengelig for nordsamiske språkbrukere. Det er fordi den kan installeres enkelt i eget operativsystem, uten begrensninger og lisenskoder.

Den nye versjonen er utviklet helt med åpen programvare. Ny kode er utviklet og eid av Divvun-gruppa og UiT, og dermed også av Sametinget gjennom tidligere avtaler.

– Talesyntesen er en viktig komponent for muntlige dialogsystemer og dermed en forutsetning for å lage lulesamiske versjoner av digitale assistenter vi kan snakke med, sier Sjur Moshagen, leder for Divvun-gruppa ved UiT.

Nyttig i språkopplæring

Samisk talesyntese vil gi store muligheter for bruk av samiske språk i nye sammenhenger. I språkopplæringen vil det være veldig nyttig med talesyntese, slik at elever kan høre hvordan språket uttales.

Om talesyntesen legges til i digitale ordbøker, vil du kunne høre hvordan ordet du har lett etter, skal sies. I tillegg vil det være nyttig i skriveopplæring: Elever kan lytte til tekster de selv har skrevet.

De nord- og lulesamiske rettskrivingene, eller ortografiene, er bare litt over 40 år gamle. Det er derfor mange samiskspråklige som ikke har fått tilstrekkelig opplæring i å skrive og lese sitt samiske språk.

I løpet av høsten lanserer Divvun også en sørsamisk stemme. Divvun er også godt i gang med arbeidet med talegjenkjenning, det vil si at datamaskinen skriver det du sier, for både nord-, lule- og sørsamisk.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Trene etter menstruasjonssyklus? Ny forskning viser at det ikke er så enkelt

• 

  Kunstig intelligens finner leverkreft

• 

  – Forfriskende å observere et område med isbreer som har holdt seg stabilt i nesten et århundre

• 

  To forskere har vært på jakt i Barentshavet etter en organisme mindre enn et sandkorn

• 

  En tilfeldig snarvei førte til sensasjonelt funn av 6–7.000 år gammel kunst

• 

  1300 barnevernssaker er undersøkt: Dette ble avdekket

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER