Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Tidligere UiT-student Silja Ingeborg Mikkelsen – her i lulesamisk kofte – er blant dem som nå kan høre språket sitt fra en digital enhet.(Foto: David Jensen / UiT)
For første gang kan datamaskiner snakke lulesamisk
Tre kunstige stemmer kan bidra til å bevare det unike språket.
Talesyntese er en funksjon som leser opp tekst på den digitale enheten din. Den gjør tekst om til tale og blir derfor også ofte kalt tekst-til-tale.
Ved hjelp av talesyntese kan folk nå lytte til det som blir skrevet på nord- og lulesamisk. Dette er et viktig hjelpemiddel for personer med lese- og skrivevansker eller synsutfordringer.
Katri Hiovain-Asikainen er spent på hvordan brukerne selv synes det høres ut når datamaskinen snakker språket deres.(Foto: Privat)
– Jeg er glad for at moderne teknologi gjør det mulig å ha fungerende talesystemer med høy kvalitet også for minoritetsspråk. Vi er veldig fornøyde med at vi nå lanserer talesyntesene. Jeg er spent på hvordan lule- og nordsamiskspråklige synes det høres ut når datamaskinen snakker språkene, sier Divvuns taleteknologiekspert Katri Hiovain-Asikainen. Les mer om Divvun til slutt i teksten.
I tillegg til den lulesamiske talesyntesen har utviklerne kommet med en ny, forbedret og mer tilgjengelig versjon av den nordsamiske talesyntesen.
Har overlevd fornorskningen
Vi har allerede begynt å kommunisere muntlig med maskinene vi omgir oss med, og dette kommer til å bli mer og mer vanlig. Nå når datamaskinen kan snakke samisk, trer de samiske språkene for alvor inn i den taleteknologiske tidsalder.
– De samiske språkene har overlevd fornorskningen fordi vi har snakket språkene med familiene våre i private hjem. I dag får apparaters språk større og større plass i slike sammenhenger, sier Inga Lill Sigga Mikkelsen, overingeniør i Divvun.
– Hjemme hos oss snakker jeg allerede med Siri på iPhone, en Sonos-høyttaler og i bilen min, på norsk og engelsk. Det er ganske skummelt med tanke på at de samiske språkene må brukes for at de skal høres i fremtiden, men så får disse dingsene meg til å snakke andre språk hjemme hos meg selv. Derfor er en lulesamisk talesyntese et stort skritt i riktig retning og en utvikling som gir meg håp for fremtiden, fortsetter hun.
Inga Lill Sigga Mikkelsen snakker allerede med telefonen og høyttaleren sin.(Foto: UiT)
Hun snakker selv lulesamisk.
Tre kunstige stemmer
Sander Andersen, Sigmund Johnsen og Britt Inger Sikku har bidratt til prosjektet ved å gi stemmer til den lulesamiske talesyntesen. I talesyntesen kan du velge mellom hvilken kunstig stemme du vil høre. Når datamaskinen nå kan snakke lulesamisk, vil den høres ut som en av disse tre.
– Sander, Sigmund og Britt Inger har alle gjort et viktig arbeid for det lulesamiske språket. Nå vil stemmene deres bli med oss inn i fremtiden, og slik også bli hørt og brukt av nye generasjoner lulesamisktalende, sier Mikkelsen.
Ny versjon av nordsamisk talesyntese
Den første nordsamiske talesyntesen ble publisert i 2015 i samarbeid mellom Divvun og Acapela. Nå er denne blitt forbedret med en ny versjon. Den nye versjonen har fått bedre lydkvalitet og uttale, og den er mer behagelig å høre på.
Men det viktigste er kanskje at denne versjonen vil være mye mer tilgjengelig for nordsamiske språkbrukere. Det er fordi den kan installeres enkelt i eget operativsystem, uten begrensninger og lisenskoder.
Den nye versjonen er utviklet helt med åpen programvare. Ny kode er utviklet og eid av Divvun-gruppa og UiT, og dermed også av Sametinget gjennom tidligere avtaler.
Divvun-gjengen arbeider med å utvikle og videreutvikle samisk språkteknologi og praktiske hjelpemidler.(Foto: Privat)
– Talesyntesen er en viktig komponent for muntlige dialogsystemer og dermed en forutsetning for å lage lulesamiske versjoner av digitale assistenter vi kan snakke med, sier Sjur Moshagen, leder for Divvun-gruppa ved UiT.
Annonse
Nyttig i språkopplæring
Samisk talesyntese vil gi store muligheter for bruk av samiske språk i nye sammenhenger. I språkopplæringen vil det være veldig nyttig med talesyntese, slik at elever kan høre hvordan språket uttales.
Om talesyntesen legges til i digitale ordbøker, vil du kunne høre hvordan ordet du har lett etter, skal sies. I tillegg vil det være nyttig i skriveopplæring: Elever kan lytte til tekster de selv har skrevet.
De nord- og lulesamiske rettskrivingene, eller ortografiene, er bare litt over 40 år gamle. Det er derfor mange samiskspråklige som ikke har fått tilstrekkelig opplæring i å skrive og lese sitt samiske språk.
I løpet av høsten lanserer Divvun også en sørsamisk stemme. Divvun er også godt i gang med arbeidet med talegjenkjenning, det vil si at datamaskinen skriver det du sier, for både nord-, lule- og sørsamisk.
Om Divvun
Divvun er en permanent enhet ved Norges arktiske universitet (UiT) som jobber med å utvikle og videreutvikle samisk språkteknologi og praktiske hjelpemidler i nært samarbeid med Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi.
De overordnede oppgavene til Divvun er å utvikle og holde ved like språkteknologiske verktøy for de samiske språksamfunnene, inklusive stavekontroller, grammatikkontroller, tastaturer, ordbøker og andre digitale og nettbaserte verktøy.
De aller fleste av Divvuns verktøy blir gjort gratis tilgjengelige som åpen kildekode. Divvun er finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Divvuns språkteknologiske verktøy er tilgjengelige her og her.
