Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Når vi skal kutte utslipp i for eksempel transportsektoren, vil noen velge å sykle. Andre vil bytte til elbil. Noen tar bussen, og andre bruker mer hjemmekontor.(Foto: Gorm Kallestad, NTB)
Derfor er miljøavgifter bedre enn subsidier, ifølge økonom
Samfunnsøkonom Katinka Holtsmark heier på avgifter. De har nemlig noen fordeler som subsidiene mangler.
Vi merker det allerede som barn: Å få en premie er hyggeligere enn å bli straffet. Men akkurat klimaendringene klarer vi ikke å bekjempe bare ved å dele ut premier, eller på fagspråket: subsidier, ifølge forsker Katinka Holtsmark.
Avgifter har nemlig, tross upopulariteten, også en del fordeler ved seg, påpeker hun.
– Det finnes i dag ingen som vet nøyaktig hvilke løsninger som vil bli viktige i framtiden. Det er det næringslivet, bøndene, husholdningene og andre der ute som må finne ut av. Da er det vanskelig for myndighetene bare å dele ut støtte, sier Holtsmark. Hun er forsker ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
Det er ikke slik at hun misliker subsidier.
– Vi må gjerne støtte dem som utvikler grønne løsninger. Men mange av framtidens løsninger er ukjente for oss i dag, og én og samme løsning er ikke rett for alle.
Sykkel, elbil eller hjemmekontor
Avgifter gjør utslipp dyrere og bidrar til å dytte oss i en mer bærekraftig retning, uansett hva det innebærer, påpeker hun. De åpner også for en valgfrihet hos den enkelte.
Foreløpig vet vi ikke hvilke løsninger som vil bli viktigst i kampen mot klimaendringene. Denne uvissheten er én av årsakene til at avgifter er et godt virkemiddel, mener forsker Katinka Holtsmark.(Foto: Silje Pileberg/UiO)
– Når vi skal kutte utslipp i for eksempel transportsektoren, vil noen velge å sykle. Andre vil bytte til elbil. Andre igjen vil installere seg på hjemmekontor eller endre på ferieplanene.
Avgifter kan både oppveie for ikke-synske politikere og gi hver enkelt av oss en valgfrihet som subsidier ikke gir, ifølge Holtsmark.
Inn med avgifter, ned med inntektsskatten?
– Hvordan kan politikere lage avgifter og samtidig beholde makta?
– Vi vet ikke om de politikerne som bidrar til økte utgifter ved forurensning, mister makta som et resultat av det. Det kan være vanskelig å se hva inntektene fra avgifter faktisk brukes til, på den ene siden, og hva utgiftene til subsidier går på bekostning av, på den andre siden. Hvem er det som mister skolen i bygda si, eller hvilken kreftbehandling blir nedprioritert?
Her har politikerne en kommunikasjonsutfordring, mener hun.
– En løsning de kan velge, er å bruke avgiftsinntektene til øremerkede formål. For eksempel kan de gi et større bunnfradrag på inntektsskatt og kommunisere dette.
– Mange økonomer er skeptiske til øremerking?
– Ja, jeg er også skeptisk, for vi bør bruke statlige inntekter på best mulig måte. Dersom politikere binder opp alle midler, vil vi ikke dra nytte av all den kunnskapen som finnes. For eksempel kan kommuner sitte med den beste innsikten i hvor pengene best brukes på kommunenivå.
Ideelt sett ville vi fått til høyere miljøavgifter uten å øremerke inntektene, mener Holtsmark.
– Men hvis det er øremerking som skal til, kan det likevel være en god idé.
Annonse
Dyrere kjøretur, men ikke dyrere å ha bil
Regjeringen tydde til et uvanlig grep i statsbudsjettet for 2024. Den foreslår å øke drivstoffavgiften mens den samtidig vil kutte i trafikkforsikringsavgiften. Dermed blir det ikke dyrere å ha bil, men:
«Når du skal bestemme deg for bil eller buss om morgenen, så er det litt smartere å ta bussen, fordi selve kjøreturen er litt dyrere,» forklarer utenriksminister Espen Barth Eide til Aftenposten.
– Hva tenker du om et slikt forslag?
– Jeg er svært skeptisk til å kompensere dem som rammes av høyere miljøavgifter på denne måten. Reduksjonen i andre avgifter underminerer ganske direkte effekten av miljøavgiftene – som skal være at vi reduserer bilkjøring med fossile biler – ved at det både gjør det billigere å kjøpe fossile biler og å bruke dem.
Kan svekke viljen til grønne investeringer
I tillegg kan et slikt grep svekke troverdigheten i regjeringens plan om å øke CO₂-avgiften videre fram mot 2030, mener Holtsmark.
– Tillit til at denne planen følges, er viktig for investeringer som gjøres i dag. Om investorer forventer at regjeringen vil kompensere på denne måten, vil det svekke viljen til å investere i grønne løsninger og teknologier.
Holtsmark vil heller anbefale politikerne å kommunisere tydelig hvilke formål de vil bruke avgiftsinntektene til – for eksempel i statsbudsjettet eller partiprogrammet.
- Vil vi erfare at livet blir bedre?
Økonomen mener at vi i årene framover ikke vil komme utenom nye avgifter i sektorer som transport, landbruk og industri.
Vi vet at bilkjøring i by innebærer kø, redsel for ulykker, luft- og lydforurensning.
Katinka Holtsmark
– Men vi må unngå at enkelthusholdninger og individer rammes veldig hardt. Vi må ha gode systemer for å ivareta dem som mister jobb i omstillingen og for å omfordele slik at vi har minst mulig fattigdom, sier hun.
Annonse
Hun tror også at vi på oss noen områder, særlig i byene, kan få effekter som ligner på den vi så etter at røykeloven ble innført. Der ble tiltakene mer populære etter hvert.
– Vi vet at bilkjøring i by innebærer kø, redsel for ulykker, luft- og lydforurensning. Det opptar også mye areal. Hvis vi klarer å redusere bilbruken, vil vi kanskje med tiden se at det er mye bedre å leve der.
Men vi må erfare det, mener Holtsmark.
– I dag ser vi bare at det er et ork for meg som enkeltperson at jeg må slutte å kjøre den bilen. Vi forstår ikke nå i hvor deilig det vil bli for både meg og oss alle når alle andre også slutter å kjøre bil.
