Det spekuleres mye i hva som skjer i kulissene i forkant av presidentvalget i USA. Like spennende blir det å se hva en ny president vil ha å si både for USA og utviklingen på verdensbasis. Det er etter en dramatisk sommer hvor Kamala Harris kom inn i valgkampen da Biden trakk seg, og Donald Trump ble forsøkt drept. 

– Harris har dessverre måttet bruke tid på å bevise at hun som minoritetskvinne hører hjemme i det hvite hus. Det har lagt begrensninger på hvor løs og ledig hun har kunnet være i valgkampen. 

Det sier forsker Ole Egil Distad Andreassen ved Handelshøgskolen på UiT Norges arktiske universitet i Narvik.

Han sier videre at Trump på sin side la klovneriene til side en kort stund i sommer for å ta på seg den landsfaderlige rollen. Men han ble fort den samme gamle. 

I tillegg til å være deltidsansatt ved UiT, leder Andreassen en bedrift som produserer naturgass i USA. Det er der han bor. Han har tidligere vært økonom i Verdensbanken, advokatfullmektig i Norge og jobbet ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen.

En gjensidig trussel mot demokratiet

Andreassen forteller at i tiden opp mot selve valgdagen har Trump jobbet med å motivere sine velgergrupper. Spesielt har han jobbet for at hvite med lavere utdanning skal komme seg til urnene.

For Harris har strategien vært å sørge for at de som ikke har bestemt seg, skal vippe i hennes favør.

– Men begge parter har utfordringer. Trump har gått tilbake til å være den bajasen han er kjent for å være. Strategien til Harris har blant annet vært fokus på abortloven, forteller Andreassen.

Men den har feilet, ifølge forskeren. Grunnen er at de amerikanske velgerne i all hovedsak er mest opptatt av økonomi, sikkerhetspolitikk og innvandring. 

– Og der stoler folket i større grad på Trump enn Harris ifølge meningsmålingene, sier han.

Han mener demokratene og republikanerne har sklidd lenger fra hverandre. De ser nå på hverandre som en direkte trussel mot demokratiet.

Republikanerne mener demokratene bruker det føderale statsapparatet til å kjøre gjennom miljø-, nærings- og utdanningspolitikk og at det er udemokratisk. 

Demokratene på sin side mener republikanerne er fascister.

– Dette er noe som har utviklet seg siden Bush og Obama var presidenter. De begynte å tøye grensene for å utvide presidentembetet og bruke direktoratene til å utøve detaljregulert politikk. Som en reaksjon til dette, har den generasjonen med republikanere som kommer til nå, mindre respekt for de satte politiske spillereglene, sier Andreassen.

Hva skjer med politikken etter valget?

Andreassen har en ganske god formening om hva vi kan forvente oss av den kommende presidenten, uansett hvem det blir. 

Han tror Harris vil føre en stabil politikk som dog er flyttet litt mer mot venstre enn tidligere.

– En Harris-regjering vil trolig bruke mye penger på miljøinsentiver som blant annet fornybar energi. Vi kan nok også forvente oss flere reguleringer. Blant annet på miljø og kunstig intelligens. Balanse i palestinasaken er viktig for Harris, og under henne vil USA være en stabil partner i NATO, sier Andreassen.

Han synes det er vanskeligere å si hva som vil skje hvis Trump blir USAs 47. president.

– Det er mange som er redd for at han vil bli en diktator. Men for å være diktator må man selv være effektiv og ha en effektiv organisasjon rundt seg som kan reagere kjapt. Det har ikke Trump, mener Andreassen.

– De gode og erfarne republikanske medspillerne, som fremdeles var der i hans første periode, har sluttet. De folkene han har på sin side, har verken erfaring eller kapasitet til å gjennomføre de løsningene han ønsker. Det kommer i alle fall til å ta tid, sier Andreassen.  

Han sier det amerikanske statsapparatet jobber tregt, og føderale byråkrater er typisk veldig kompetente. 

– Jeg tror at de i stor grad vil forhindre at Trump kan gjøre stor skade om det er han som blir president.

30 prosent av stemmene er allerede talt opp. Mye tyder på at det vil bli et jevnt valg hvor resultatene i noen få vippestater vil avgjøre presidentvalget.

– Hvis det blir så tett som det kan virke som, kan valget havne i rettssalen for å kunne avgjøre vinneren. Republikanerne planlegger allerede å hevde at forhåndsstemmer er ugyldige og at reglene ikke følges i valglokalene. I beste fall vil valget gå sin gang og vi vil allerede tidlig på tirsdag få vite hvem som blir ny president, sier Andreassen.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Nå kan du se vikingskatten fra Engeløya. Men utstillingen varer bare i én dag

• 

  Åsgårdsrei og samhain var de nordiske versjonene av halloween

• 

  Gjennombrudd i bakterieforskning: Fant bakterienåla i høystakken

• 

  Ny studie: Streptokokk-vaksiner er både trygge og effektive

• 

  Slik kan kunstig intelligens finne mikroskopiske fossiler

• 

  Trene etter menstruasjonssyklus? Ny forskning viser at det ikke er så enkelt

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER