Nesten 300 meter under overflaten innerst i Porsangerfjorden ligger en arktisk hemmelighet.

Dypvanssbassengene Austerbotnen og Rotensjøen skjuler et dyresamfunn som består av minst 20 ulike bunndyr, og noen av dem kan ha overlevd i bassengene helt siden siste istid.

– Da isen trakk seg tilbake etter siste istid ble vannet i Porsangerfjorden gradvis varmere, mens bunnvannet i disse to dyphavsbassengene holdt seg kaldt.

– Her forble temperaturen sannsynligvis under 0 ºC hele året, og dyrene som lever her kan være sperret inne av det ”varme” vannet som er rundt dyphavsbassengene.

Det forteller forsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet.

Sårbare

De fleste bunndyrene i denne delen av Porsangerfjorden er pigghuder som kråkeboller, slangestjerner (blant annet medusehoder) og sjøstjerner (blant annet mudderkamstjernen).

I dyphavsbassengene ble det blant annet funnet store individer av reken Sclerocrangon ferox. Dersom en vil finne det samme dyret andre steder, må en dra langt nord i Barentshavet.

– Siden noen av de arktiske artene sannsynligvis vil få problemer med å reetablere seg om de skulle forsvinne fra fjorden, kan disse bassengene være sårbare for påvirkning utenfra, forteller Jørgensen.

På grunn av at de trenger så lav temperatur for å overleve, er det sannsynligvis ingen kontakt mellom de forholdsvis små bestandene i Porsanger og de bestandene som er funnet lenger nord.

Over 150 arter bunndyr i Porsangerfjorden

I hele Porsangerfjorden er det til nå blitt registrert over 150 ulike arter bunndyr ved hjelp av trål. Disse dyrene lever hovedsakelig oppå, eller rett under, sedimentene.

Tallet på bunndyr vil sannsynligvis øke etter hvert som sedimentprøvene, som er tatt med grabb, også blir undersøkt.

– I perioden fra 2007 til 2010 er det tatt prøver på opptil 70 stasjoner. Prøvene som har gitt de første resultatene er tatt med trål, mens arbeidet med grabb-prøvene er i startfasen, forteller Jørgensen.

Når grabb-prøvene er analysert, vil dette vise hvilke dyr som lever og graver dypere nede i sedimentet. Denne faunaen blir kun i liten grad tatt med trål, og vil bli supplerende informasjon til det vi vet i dag.

Antall arter som blir undersøkt vil derfor øke, og forståelsen av det sammensatte bunndyrssamfunnet vil utvides.

Bunndyrene deler fjorden i tre

Etter at mange av trålprøvene er opparbeidet, ser det ut som om bunndyrene kan deles i tre store hovedgrupper som lever på ”sine” steder i fjorden. I den ytre delen som er mest påvirket av havet utenfor, dominerer svamper som ligner små appelsiner.

I den midtre delen av fjorden er det mest krepsdyr, innerst, der fjorden er mer innelukket, dominerer ulike pigghuder. Hvilke dyr som lever på de ulike stedene blir avgjort av blant annet bunnforhold, temperatur, strøm og tilgang på mat.

– Det er ikke uvanlig med en slik oppdeling i leveområder i norske fjorder, men fjorder i Norge som har isolerte kalde bassenger med arktiske dyr er helt spesielle og bør gis ekstra oppmerksomhet, sier Jørgensen.

Bakgrunn:

Undersøkelsen av bunndyrsamfunnene i Porsangerfjorden eren del av kyst- og fjordøkologiprosjektet EPIGRAPH.