Fiskeyngelen ser ut til å trives blant de nye tareplantene. Det gir håp om at både tareskoger og fjordbestander av fisk kan gjenoppbygges.

– Resultatene er foreløpige, og effektene på plante- og dyrelivet skal dokumenteres bedre i et planlagt storskala økosystemeksperiment, forteller Hans Kristian Strand som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Da skal enkelte områder behandles med den nye metoden, mens kontrollområder får stå urørte.

– Samtidig skal det også utvikles kostnadseffektive metoder for spredning av kalken, sier Strand.

Tareskogene skaper liv

Store deler av tareskogen i Nord-Norge ble spist opp av kråkeboller på 1970-tallet. Siden har store bestander av kråkeboller opprettholdt en naken og artsfattig sjøbunn (steinbunn), spesielt i fjorder og på bølgebeskyttet kyst.

Det siste tiåret er det observert en naturlig reetablering av tare i Nord-Trøndelag og sør på Helgelandskysten til Vega. Fiskere rapporterer også om flekkvis reetablering i Finnmark, spesielt ute ved kysten.

Derimot er det få tegn til bedring inne i fjordene, her dominerer fremdeles kråkebollene.

– Vi kartla tettheten av kråkeboller på 18 stasjoner i Porsangerfjorden i 2005. I 2009 og 2010 ble flere av stasjonene undersøkt på nytt uten at det ble funnet bedring på de ubehandlete stasjonene.

– På de stasjonene som var behandlet med kalk ble det observert stor dødelighet av kråkeboller, tett gjenvekst av til sammen fem ulike arter tare, vekst av andre bunnalger, en begynnende etablering av snegl og krepsdyr, samt små stimer med yngel av torskefisk.

Det forteller Hartvig Christie som er forsker ved NIVA og ansvarlig for den biologiske oppfølgingen i dette prosjektet.

Raske endringer

Forsøkene i Porsangerfjorden viser at bruk av kalk effektivt kan fjerne kråkebollene slik at tareplantene kan vokse opp igjen, deretter kommer også fiskeyngelen tilbake.

En fordel med kalkbehandling er at endringene skjer fort.

– Dersom det kalkes mot kråkeboller om høsten, kan ny tare vokse opp i løpet av vinteren og våren, og alt den første sommeren vil tilhørende dyreliv begynne å komme tilbake, forteller Strand.

Sår tare på grus

Gjenveksten av tare i nedbeitede områder kan skje naturlig gjennom spredning av sporer fra tarepopulasjoner i nærområdet. Dersom avstanden til nærmeste tarepopulasjon er stor, kan naturlig spredning ta mange år.

Da kan alternative metoder for å øke rekruttering og gjenvekst tas i bruk.

Havforskningsinstituttets Forskningsstasjon Flødevigen har testet ut en metode på Sørlandet der sukkertare sås på grus, som deretter plasseres ut på sjøbunnen for videre vekst.

Målet er å etablere ”tareoaser”, som blant annet kan fungere som spredningskilder i tarefattige områder.

Utsåing av tare på tau har også vært vellykket for rask etablering av undersjøiske oaser. Tilsvarende metoder kan brukes i behandlede områder dersom naturlig rekruttering av tare ikke er tilfredsstillende.

Japansk metode

Feltforsøkene med kalk har vært gjennomført i forholdsvis liten skala i Porsangerfjorden, men målet er å utvikle metoder som kan brukes til å behandle store områder.

I pilotprosjektet er det gjennomført laboratorieforsøk for å undersøke hvilke doser som er nødvendige for å avlive kråkebollene, hvilke temperaturer kalken er virksom ved og hvor effektiv kalken er etter ulike oppholdstider i vann.

Data fra disse felt- og laboratorieforsøkene er benyttet i planleggingen av et storskala feltforsøk Havforskningsinstituttet planlegger å gjennomføre i Porsangerfjorden. Kalkemetoden er godt kjent fra Japan, der den har vært brukt i mange år.

Det har imidlertid vært antatt at den ikke ville være effektiv i vårt kalde kystvann nordpå.

Før kalking blir iverksatt i større omfang, er det viktig å få kartlagt og analysert eventuelle negative effekter av behandlingen. Foreløpige feltobservasjoner tyder på at fiskeyngel ikke påvirkes.

I de kommende forsøkene blir det fokus på hvordan bunnlevende dyr som børstemark, snegler og sjøstjerner reagerer på behandlingen.