– Hovedgrunnen til at jeg har publisert såpass mye, er at jeg har vært med på mye prosjektarbeid. Når du har søkt om og fått innvilget forskningsmidler, har du et ansvar for å omsette dem til publiserbare resultater, sier Helle Sjøvaag.

Fra 2018 til 2020 publiserte Sjøvaag ni artikler i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter.

Fagfellevurdering er kvalitetssikring av forskningsbidrag, som fagartikler eller bøker, ved at eksperter innenfor faget kritisk vurderer bidraget før det publiseres.

Dersom forskningen publiseres i godkjente kanaler, som bøker utgitt på godkjente forlag eller som artikler i godkjente tidsskrifter, gir det publikasjonspoeng. Publikasjonspoeng utløser igjen økonomiske midler til forskningsinstitusjonen.

I 2021 har Sjøvaag hittil publisert fire artikler, og i skrivende stund er nummer fem på vei. I tillegg har hun publisert tre kapitler til encyclopedier og to bøker.

Med det har hun bidratt til at Universitetet i Stavanger i 2020 for tredje år på rad ble rangert blant de tre beste universitetene i Database for statistikk for høyere utdanning (NSD) om en regner ut ifra publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt.

– Finn felles interesse og skriv

Sjøvaag mener prosjektarbeid fører med seg flere fordeler på publiseringsfronten. Den kontinuerlige tilgangen til data innenfor ett teoretisk rammeverk som prosjektarbeid gir, gjør det lettere å produsere mer.

– Da trenger du ikke lese deg opp fra bunnen av for hver artikkel, sier hun.

Opp gjennom årene har Sjøvaag fått bevilget midler fra både Norges forskningsråd og ulike stiftelser. Hun oppfordrer likevel forskere til å ta initiativ til lokale prosjekter, basert på egne interesser.

– ­Det trenger ikke å koste noe. Det handler om å finne felles interesser, skaffe data og skrive det ut, oppfordrer hun.

Produserer mer av å jobbe sammen med andre

Det er mange år siden Sjøvaag publiserte en artikkel alene. Å skrive sammen med andre er hennes råd nummer to for å klare å produsere mange artikler.

– Det er både kjekkere og lettere å være produktiv når du er avhengig av andre og omvendt. Det pusher deg til å ha framdrift og levere, sier hun.

Sjøvaag ser på det å skrive sammen som en måte å hjelpe hverandre på.

– Det er kjekt å skrive sammen hvis du finner noen du skriver godt sammen med, og hvis de er effektive også, går det enda raskere, sier hun.

Booker inn tid med seg selv

Er man del av et forskningsprosjekt, har man gjerne dedikert tid til å skrive. Er man ikke tilknyttet et prosjekt, kan det være et hinder for skrivingen at tiden er fylt opp med andre oppgaver.

Derfor mener Sjøvaag det er viktig å innarbeide gode skriverutiner.

– Folk jobber forskjellig, men jeg pleier å gjøre det sånn at jeg skriver om morgenen – da funker min hjerne best, forteller hun.

Det gjør at hun prøver å legge alle møter til etter klokken 13.00.

– Begynner jeg dagen med møter, er hjernen ødelagt. Derfor prøver jeg å få folk til å forstå at jeg ikke kan begynne dagen med møter – det er ødeleggende for skriveprosessen, forklarer hun.

Og for å holde skrivetiden hellig booker Sjøvaag gjerne inn tid med selv i kalenderen.

– Legg gjerne inn en kode som kun du forstår eller skriv at du er i et møte, slik at folk ikke forstyrrer tiden din, tipser hun.

Skriver så mye som mulig

Det som motiverer Sjøvaag til å produsere artikler, er interessen av å stadig tilegne seg ny kunnskap.

– For min del handler det om at jeg synes det er kjekt å lære nye ting. Jeg synes det er kjedelig å publisere om det samme hele tiden – så hvis du liker å lese og lære nye teoretiske rammeverk, har du en fordel, sier hun.

Selve håndverket, skrivingen, må også jevnlig terpes på.

– Jo mer du skriver, jo bedre blir du. Det er jo sånn vi trener stipendiater. Vi lærer dem at de skal skrive hele tiden. Noen skriver når de er motiverte og inspirerte. Jeg vil si at hvis du skriver litt hver dag, blir det noe til slutt. Da kommer du inn i en skrivevane, selv om det kan være like vanskelig hver gang, sier hun.

Sjøvaag påpeker at prosessen med fagfeller og tidsskrifter ikke nødvendigvis blir lettere selv om du har gjort det mange ganger.

– Du må like det litt også. Det er mye smerte involvert i å få fagfellevurderinger, og det blir ikke mindre smertefullt selv om du har vært gjennom det mange ganger. Motivasjonen ligger litt i at du blir med i den faglige diskusjonen når du publiserer noe i et tidsskrift, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Mer og mer forskning på barnehage i Norden

• 

  Nyutdannede barnehagelærere: Overgangen fra skolebenken til en lederrolle kan oppleves som stor og overveldende

• 

  Grundigere avgjørelser med flere kvinner i styret

• 

  Dette blir for lite brukt i norsk skule

• 

  Norske forskere kan bidra til å endre Big Bang-teorien

• 

  Fire gode råd for å førebyggje mobbing i skulen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text