Datomerket mat. Her er eggene og hvetemelet merket med «Best før:». Kjøttet er merket med «Siste forbruksdag:». Egg kan du ofte spiste lenge etter datomerkingen. Mel er holdbart i flere år, om det oppbevares fuktfritt. Kjøttdeig bør du være forsiktig med å spise etter at datoen er passert. Mattis Sandblad / VG / NTB scanpix
Mest lest på forskning.no i 2016
Leserne våre er sykt opptatt av tarmen. Og det er bra, fordi forskning på tarmen er et voksende og spennende forskningsfelt. Men også praktiske råd om mat og trening blir mye lest.
forskning.no dekker alle forskningsfelt i Norge og internasjonalt. Det er et ambisiøst målsetting. Mengder av studier blir publisert hvert år. Vi skriver selvsagt ikke om alle, men vi satser på at vi får med oss de viktigste.
I forskningsåret 2016 har gravitasjonsbølger, verdensrommet, genterapi og brearkeologi vært store temaer. Artikler om disse blir mye lest på forskning.no. Men det er de nære temaene som er mest populært blant leserne. Her er lista over de mest leste artiklene laget av våre journalister i året som gikk.
1. Så lenge etter «Best før» kan du spise maten
Mat er merket med «Siste forbruksdag» eller «Best før». Hva er forskjellen på de to datomerkingene og kan vi spise maten etter utløpt dato? Det er tema for den aller mest leste artikkelen på forskning.no i 2016.
Kyllingen og fisken blir raskt dårlig etter siste forbruksdag, men «best før» har vi et mer fleksibelt forhold til. Det er greitt, ifølge matforskerne.
– Generelt kan vi si at du ikke blir syk av å spise mat som er utgått på dato, dersom det står «best før» på emballasjen. Men selvfølgelig går det en grense et sted, sier seniorforsker Hanne Møller hos Østfoldforskning.
Det er synd på forseintkommere, de kan ikke noe for det. Men ulempene med å være rundt dem, oppveies av deres fine personlighet og behagelige vesen. (Foto: Velychko / Shutterstock / NTB scanpix)
2. De som kommer for sent er de beste menneskene
En av fordelene med å være forskningsjournalist, er at du kan bruke tid på jobben til å finne ut av ting du selv gjør, liker eller lider av. Vel, så sant det angår mange flere. Og det gjør tydeligvis forseint-komming, for artikkelen som er nest mest lest i år, handler om nettopp det.
Artikkelen handler om mekanismene bak at noen er kronisk for seint til alt, men det er også en kritikk av hvordan forskning brukes og misbrukes. For det er mulig å finne studier som støtter adferd og meninger om alt. Det vil si: hvis du ikke er så nøye på om du finplukker enkeltstudier som kanskje ikke er så tunge eller representative.
I forskning.no skriver vi ofte om samlestudier - også kalt kunnskapsoppsummeringer, metastudier og systematic reviews. Her gjør ikke forskerne egne undersøkelser, men oppsummerer og vurderer tidligere studier på et felt.
Slik får vi innsikt i hvor forskningen står akkurat nå - på for eksempel tarmpasienter og kronisk utmattelse.
– Mange beskriver det som om batteriet er helt utladet. De klarer ingenting, sier Katrine Brække Norheim ved Stavanger universitetssykehus.
Det viser seg at mange pasienter med Sjøgrens syndrom, lupus, leddgikt og psoriasis, IBD, Chrohns og ulcerøs kolitt er utmattet. Det er et undervurdert problem, ifølge de norske forskerne bak samlestudien.
Professor Magdy El-Salhy ved Universitetet i Bergen har jobbet med irritabel tarm i 25 år, og nå ser han store endringer. Forskningsfeltet skyter fart, og det skjer nye oppdagelser både på behandling og årsak.
Den fjerde mest leste artikkelen i år handler om disse nye funnene på IBS eller irritable tarm.
– Det finnes ingen beviser for at psykisk sykdom forårsaker IBS eller påvirker forløpet, sier El-Salhy fra UiB.
Legg en tett pose med kjøtt eller kjøttdeig i vasken eller i en bolle med vann, når du skal tine maten. Også grønnsaker bør tines raskt fra frossen tilstand. (Foto: Bård Amundsen)
5. Dropp tining i kjøleskapet, bruk heller vann
Det mangler ikke på råd og tips i matveien, men når forskere står bak rådene, får de større vekt. I denne artikkelen får du vite at kjøtt blir både saftigere og smaker bedre om du tiner det raskt. Gjerne i en bolle med lunkent vann.
Dette har forskerne visst lenge, og matindustrien bruker kunnskapen. Men blant folk flest er langsom tining fortsatt praksis.
Artikkelen vår slo også an internasjonalt. Fra vår engelskspråklige nyhetstjeneste ScienceNordic ble den plukket opp av mange nettsteder og medier i utlandet, blant annet Daily Mail i Storbritannia. Og dermed havnet den tilbake i Norge igjen. Nettavisen fant saken i Daily Mail og lagde sin egen artikkel – helt uten forskning.no som kilde.
Vi har alle hørt: Jo mer du beveger deg, jo mer energi forbruker du. Men i en oppsiktsvekkende studie fra Hunter College i New York målte forskerne hvor aktive svært ulike folk var, og hvor mange kalorier de brente av.
Annonse
Joda, det var forskjeller på de mest stillesittende og de litt mer aktive. Men så viste det seg at etter et visst moderat aktivitetsnivå forsvant effekten. For aktive deltakere var energiforbruket likt, uavhengig av hvor mye de var i bevegelse. Ekstra mosjon forbrant ikke flere kalorier. Forskeren bak undersøkelsen, Herman Pontzer, mener at kroppen regulerer forbruket.
Professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole sier at studien er god, men at den må bekreftes av videre forskning.
I byggebransjen er det stramme tidsfrister og liten mulighet til å la ansatte bestemme over oppgavene selv. Det fører til dårlig stress. (Foto: Colourbox)
7. Disse jobbene kan gi deg et kortere liv
Stress blir ofte pekt på som en årsak til sykdom og tidlig død. Men en studie fra USA viser at en stressende jobb ikke behøver å være farlig i seg selv. De er jobbene der du både har (for) mye å gjøre og liten kontroll over arbeidsdagen som er helsefarlige.
– Våre funn tyder på at stressende jobber faktisk er en fordel for arbeidstakeres helse hvis den er kombinert med frihet til å fatte beslutninger, sier forsker Erik Gonzales-Mulé ved Indiana University i Bloomington i USA.
I desember kom nyheten om at melkeproteiner kan ha gunstig virkning på vekta. Riktignok er forsøkene gjort på mus, men forskerne mistenker at samme effekten kan gjelde for mennesker.
I eksperimentet som ble gjort av forskere på NIFES i Bergen, fikk mus like mange kalorier, men ulik mat. Noen av dem fikk dietter med melk, andre mus fikk soya, biff, torsk, kyllling eller svin.
Musene som fikk melkeproteiner holdt samme vekt som mus på vanlig fôr, selv om de spiste en fettrik diett som skulle gjort dem tykke. Alle de andre musene la på seg.
Annonse
De som la på seg aller mest, var likevel dyra som spiste proteiner fra kylling eller svin.
– Det var en utrolig stor forskjell. Disse musene hadde seks til syv ganger så mye kroppsfett som normalt, sier Madsen.
Homo erectus, en tidlig forfader av det moderne mennesket. Det kan ha vært en slik type som levde og spiste mat på det israelske funnstedet for 800 000 år siden. (Foto: Science Photo Library/NTB Scanpix)
9. Hva spiste vi før vi ble mennesker?
Moderne mennesker er fryktelig opptatt av hva vi spiser. Arkeologer er like opptatt av hva de spiste før i tiden. Nå har vi fått mer informasjon om hva som sto på menyen for svimlende 800 000 år siden.
Nord i Israel fant forskerne rester av planter og trær, som de tror kan ha blitt spist av tidligere mennesker. Akkurat hvilke folketyper vet de ikke ennå.
De fant nøtter, frø og grønnsaker. Druer og kapers er de mest kjente fruktene.
En dansk forsker spurte barnehagebarn om hva de synes om de voksne. Og delte de ansatte opp i fire typer: hyggevoksne, lekekameraten, læremesteren og ordensmakten.
Forskeren ba barna om å ta bilder av det som gjør dem glade. Pedagogene var svært sjelden i bildet. De ansatte kjente ikke til viktige lekesteder.
En norsk studie viser at hvert tredje norske barn svarte at de ansatte aldri leker med dem.
Listen over er nye artikler, laget i 2016. Men forskningsresultater er gyldige i mange år, og en fem år gammel artikkel kan være like aktuell. Mange leser artiklene fra arkivet vårt.
Mest leste arkivsaker i 2016:
1. Forgiftet innenfra Dette er den desidert mest leste artikkelen på forskning.no. Den har hatt mer enn 700 000 visninger siden den ble publisert i 2011. Den handler om sykdommer som norske forskere tror kan stamme fra tarmen – lidelser som fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, autisme og irritabel tarm.
2. Derfor bør du ikke gjøre dette Kysser du hunden din? Lar du den slikke deg i ansiktet? Artikkelen handler om hvordan du kan bli smittet med alt fra bendelorm og lungebetennelse av ditt eget kjæledyr. Saken har vi fått fra våre danske samarbeidspartnere, Videnskab.dk.
3. Å tøyse med småbarn gir dem fortrinn Denne artikkelen var en av de meste leste i 2015, og blir fortsatt lest i år. Foreldre som spøker og tuller med barna sine lærer dem viktige ferdigheter. Barn helt ned til 16 måneder kan oppfatte signaler som skiller vås fra liksomlek.
4. Matintoleranse knyttes til mange plager Norske forskere undersøkte 84 personer som ble henvist til en mage-tarm-ekspert på grunn av uforklarlige mageplager. Selv mente de det skyldtes overfølsomhet overfor visse typer mat. Det viste seg at alle unntatt én fikk diagnosen irritabel tarm (IBS).
5. Her er treningen som fjerner fettet Kunnskap om hvordan fettet forbrennes, er bra om du vil trene slik at du får bort mest mulig av det. I denne artikkelen får du eksperttipsene.
Mest leste artikler i 2016 fra våre eiere
forskning.no eies 80 forsknings- og utdanningsinstitusjoner. De leverer artikler skrevet av egne kommunikasjonsfolk og er merket med institusjon. Dette er ikke uavhengig journalistikk, men god forskningsformidling. De mest leste sakene produsert av våre eiere er:
1. Ti ting du ikke visste om katten En av Norges fremste eksperter på katter øser her av sin kunnskap. Visste du at det er mulig å dressere en katt? Og at du bør snu på maten - for katten liker ikke mat som ikke dufter. Artikkelen er levert av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
2. Hva skjer i tarmen når du spiser mye sukker på en gang? Artikkelen fra Høgskolen i Oslo og Akershus handler om sukker. Her får vi råd fra en ernæringsforsker om sunnere alternativer til godteri. For det skal ikke mye sukker til for å forstyrre reguleringen av blodsukker i kroppen, ifølge forskeren.
3. Hvor sunt er egentlig makrell i tomat? Dette pålegget er populært, men hvor sunt er det når fisken både har blitt fryst og puttet i boks? Forskerne fant ut at kvaliteten ikke var dårligere om pålegget ble laget av fersk eller frossen fisk. Og hermetiseringen gjorde heller ingen forskjell. Artikkelen er laget av Sintef.
4. Gurkemeie - fra krydder til medisin Dette krydderet er det mange som er interessert i, for denne artikkelen fra 2010 blir fortsatt svært godt lest. Men forskerne er ganske nøkterne når det gjelder gurkemeiens potensiale som medisin. For på celler i laboratoriet virker det, men foreløpig ikke i kroppen. Artikkelen er levert av UiT Norges arktiske universitet.
5. Barn lærer mobbeadferd av foreldrene Snakker du mye om andre, havner ofte i trøbbel eller krangler om småting, vil barna dine lære at det er greit å samhandle med andre på denne måten, mener pedagog. Artikkelen fra Høgskolen i Lillehammer tar for seg foreldrenes rolle i barns mobbing.
