Enkelte yrker gir høyere dødsrisiko enn andre. Høyt arbeidsmengde og liten inflytelse er farligst. Stress med høy fleksibilitet er sunnere enn en lite krevende jobb. (Foto: Matej Kastelic, Shutterstock, NTB Scanpix)
Her er jobbene som kan gi deg et kortere liv
Stress kan være sunnere enn å ha en slapp jobb, bare du får bestemme selv. En stressende jobb uten innflytelse, kan derimot øke risikoen for å dø tidlig. – Absolutt tankevekkende, sier norsk professor.
Hvor du jobber, kan være et spørsmål om liv eller død. Men en stressende jobb ser ikke ut til å være helsefarlig i seg selv, ifølge en amerikansk studie.
Arbeidstakere har dårligere helse eller dør tidligere enn andre om de har stressfylte jobber uten innflytelse over arbeidsflommen. De med mer fleksible jobber, hvor de kan styre arbeidsdagen selv og sette egne mål, lever lenger.
Det som kan påvirke livslengden, er i hvilken grad arbeidstakerne kan påvirke sin egen arbeidsdag. Studien er publisert i Personnel Psychology.
Dødsrisiko økte med 15 prosent
Flere av arbeidstakere med høye krav og liten innflytelse på arbeidsdagen, døde tidlig. Risikoen for å dø tidlig i denne gruppen økte med 15 prosent i løpet av de syv årene studien varte, sammenlignet med dem som hadde mer fleksible krav på jobben.
- Selv om norsk arbeidsliv er annerledes enn amerikansk, bør studien vekke tanker hos også norske ledere, sier professor Stig Mathiesen ved BI. (Foto: BI)
De som hadde stor arbeidsmengde, men samtidig stor innflytelse på egen arbeidsdag, hadde 34 prosent lavere risiko for å dø tidlig sammenlignet med yrkesaktive med lavere arbeidsmengde.
– Studien er foretatt i USA, og resultatene kan dermed ikke nødvendigvis overføres til norske arbeidsforhold, innvender professor Stig Berge Matthiesen ved Handelshøyskolen BI til forskning.no.
Sterk oppfordring til ledere
Men Matthiesen mener studien er tankevekkende fordi den sier mye om hvor farlig det kan være å ha en jobb uten kontroll over arbeidsoppgavene. Han er ansatt ved institutt for ledelse og organisasjon.
– Jeg kjenner ikke til tilsvarende studier i Norge, men med så mye registerdata som vi har, bør det være mulig å lage tilsvarende undersøkelser her, sier han.
Selv om arbeidslivet i Norge er annerledes enn i USA, bør studien være en tankevekker også for norske ledere, mener han.
– Den bør være en sterk oppfordring til norske ledere om å involvere de ansatte i utforming av arbeidsoppgaver så langt det lar seg gjøre, mener professoren.
De amerikanske forskerne fulgte over 2000 arbeidstakere i 60-årene over en syvårsperiode.
De registrerte arbeidsmengden, tidspress og hvor mye konsentrasjon som krevdes, graden av egen kontroll over arbeidsdagen og medbestemmelse over hvordan arbeidsoppgavene skulle løses.
De delte så arbeidstakerne inn i ulike grupper etter stressgraden på jobben og hvor mye eller lite kontroll de hadde over utføringen av arbeidsoppgavene sine.
Annonse
Studien ble gjort blant innbyggere i Wisconsin av forskere ved Kelley School of Business ved Indiana University i USA.
Lite frihet til å bestemme
– Våre funn tyder på at stressende jobber faktisk er en fordel for arbeidstakeres helse hvis den er kombinert med frihet til å fatte beslutninger, sier forsker Erik Gonzales-Mulé ved Indiana University i Bloomington i USA i en pressemelding.
- Stress i seg selv kan være bedre enn en jobb med lav arbeidsmengde. Men stress uten innvirkning på arbeidsdagen, gir økt dødsrisiko, sier forsker Erik Gonzales-Mulé ved Indiana University. (Foto: Indiana University)
Derimot har en stressende jobb klart negative konsekvenser for ansattes helse når den er kombinert med mangel på mulighet til å påvirke arbeidsdagen.
Tidligere studier har vist at økt innflytelse over arbeidsdagen kan hjelpe arbeidstakere til å takle en stressende jobb.
Forskerne fant også tilsvarende sammenheng når det gjaldt kroppsvekt i forhold til høyde.
Ansatte i jobber med mye stress og lite innflytelse, hadde høyere kroppsmasseindeks enn ansatte med høye krav, men mer innflytelse.
– Forklaringen på helseforskjellene skyldes nok bakenforliggende årsaker som har med stress å gjøre, forklarer Mathiessen.
Når du ikke kan styre din egen arbeidsdag, kompenserer du kanskje med å usunne vaner.
Annonse
– Du spiser kanskje mer eller du røyker kanskje for å holde ut stresset på jobben, sier den amerikanske forskeren.
Kreftstudier har tidligere vist en sammenheng mellom usunn spising og kreftforekomst. Den nye studien viser at kreft var årsaken i 55 prosent av dødsfallene under studiens løp. Sirkulasjonssvikt (hjerte/kar-sykdommer) utgjorde 22 prosent og svikt i pusteorganene utgjorde åtte prosent av dødsårsakene.
Mange arbeidsgivere kan riktignok trøste seg med at de ikke nødvendigvis behøver å redusere mengden arbeidsoppgaver de lesser på sine ansatte.
– Studien viser heller at det kan være mye å tjene på å omorganisere noen bedrifter eller yrker, for å ivareta de ansattes innflytelse på hvordan arbeidet blir gjort, sier forskeren.
Forskerne mener det ligger mye helsegevinst i å la arbeidstakere sette sine egne mål og og lage sine egne arbeidsplaner. Arbeidstakere bør også få reell innflytelse på målprosesser i bedriften.
Professor Mathiessen påpeker at forskjellene er store mellom USA og Norge i så måte.
– Det er generelt mer stress og belastning i det amerikanske arbeidsmarkedet, og mange må ha to jobber for å tjene nok, påpeker han.
Norge er et av de landene i verden hvor arbeidstakere har mest innflytelse på arbeidsgiverne gjennom en sterk fagbevegelse.
Annonse
– Dessuten er det en mer uformell ledelseskultur her, med mye kommunikasjon mellom ledere og de ansatte. I Norge skal man ikke sjefe i utide, som de kan i USA. Men likevel er styringsretten sterk i enkelte bedrifter, sier Mathiessen.
Studien tyder på at de farligste jobbene var fabrikkjobber med mye stress. Hele 32 prosent av dødsfallene rammet arbeidere i slike yrker, som rapporterte om mye stress og lite innvirkning.
Nest farligst var jobber i serviceyrker og i bygge- og anleggsbransjen.
– I byggebransjen er det vanskelig å gi arbeiderne selvstyre, det er vanligvis stramme tidsfrister og liten mulighet til å la ansatte bestemme utførelsen, sier den amerikanske forskeren.
Vurdér å bytte jobb
Han mener at ansatte i de mest helseutsatte jobbene bør kjenne til helserisikoen. Og han vil oppfordre arbeidstakere som jobber der til å friske opp CV-en og eventuelt se seg om etter andre jobber.
I andre yrkesfag kan fleksitid og andre tiltak redusere risikoen, mener han.
De minst farlige jobbene
Forskerne bak den amerikanske studien fant at arbeidstakere i typiske kontorjobber var bedre beskyttet mot helsefare.
Dette gjaldt såkalte profesjonsyrker. Dette kan bety leger, advokater, arkitekter men også andre som har en yrkesutdannelse.
Kanskje føler de at de gjør noe som har betydning for folk, tenker forskerne seg.
Annonse
Bønder hadde aller best helse, fant de amerikanske forskerne ut i denne studien.
Generelt ser forskerne at det gir god effekt om arbeidstakerne får delta i å utforme jobben selv.
– Andre studier viser at slike arbeidstakere er lykkeligere og også mer produktive enn andre ansatte, sier Gonzales-Mulé.
Referanse
E. Gonzales-Mulé, B. Cockburn: Worked to Death: The Relationships of Job Demands and Job Control With Mortality. Personnel Psychology. Doi: 10.1111/peps.12206 Sammendrag.
