Stadig mer forskning kobler et vell av problemer til tarmfloraen.

Forgiftet innenfra

Kan lidelser som fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, autisme og irritabel tarm ha samme årsak? Norske forskere tror disse og flere sykdommer kan stamme fra tarmen.

1.12 2011 05:00

Ideen om autointoksikasjon – altså en forgiftning fra innholdet i tarmen – er slett ikke ny. Den er faktisk så gammel at den har vandret langt ute i vanryets utmarker i nesten hundre år.

Men nå står den altså nok en gang ved døra, ledsaget av tre norske tarmforskere.

I de siste åra har det nemlig dukket opp stadig flere forskningsresultater som antyder at tarmfloraen kan ha mye å si for helsa vår.

Våre millioner av tarmbakterier mistenkes ikke bare for å spille sentrale roller i tarmplager som tarmkreft, irritabel tarm (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt). Forskere mener vi også kan finne årsaker til lidelser som fedme og autisme blant beboerne i tarmen.

Kanskje har de også en finger med i spillet i fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom, mener Jørgen Valeur, Arnold Berstad og Tore Midtvedt, som nylig skrev om ideen i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Men dette dreier seg ikke nødvendigvis om invasjoner av slemme bakterier som vi må knekke med antibiotika. Det kan snarere være omvendt.

Vårt samliv med bakterier og en rekke andre faktorer kan forstyrre et fint innstilt økosystem av mikroskopiske samarbeidspartnere. Det kan være disse forstyrrelsene som gjør oss syke.

Forgiftet av tarmen

– Dette er vyer, mer enn fakta, sier seniorforsker Arnold Berstad ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Han forteller at det er kjent at bakteriene i tarmen kan produsere eller stimulere produksjonen av bioaktive stoffer – altså substanser som kan påvirke kroppen. I noen tilfeller kan slike bioaktive stoffer virke som en slags gift.

– Jeg tror lidelsene kan skyldes at disse bakterieproduserte stoffer av en eller annen grunn kommer over i blodet.

Stadig flere resultater kobler ulike lidelser, som fibromyalgi og IBS, til en kronisk, lavgradig betennelsesreaksjon i kroppen. Berstad tror nettopp stoffer fra tarmen vil kunne forårsake en slik betennelse.

Hvorfor de slipper inn i kroppen er et annet spørsmål. Kanskje produserer bakteriene mer giftstoffer? Eller kanskje stoffene lettere trenger igjennom tarmveggene?

– Det har vært mye snakk om såkalt lekkasje fra tarmen i forbindelse med ulike sykdommer, men det er ganske håpløst å få gjort ordentlige målinger av dette.

Undersøkelsene som er gjennomført antyder at grupper av mennesker med disse sykdommene har mer gjennomtrengelige tarmer enn friske, men dagens målemetoder er alt for upresise til å undersøke hvordan dette virker hos hver enkelt pasient.

Så var det kanskje heller ikke detaljinnsikt i tarmfunksjonene som først fikk forskerne til å undre på om fordøyelsen kan henge sammen med mange uforklarte plager.

Magepasienter med ME

For Berstad var utgangspunktet egne erfaringer fra arbeidet med mage- og tarmpasienter.

– Av alle pasientene som er blitt henvist til meg på grunn av matoverfølsomhet har 70 prosent også fibromyalgi og/eller kronisk utmattelsessyndrom (ME), forteller han.

Og Berstad er ikke alene om slike observasjoner.

– Vi har vært på samlinger for folk med ME og bedt de som også har mage- og tarmplager om å rekke opp hånda. Nesten alle hendene kommer i været, forteller Ragna Lind fra Universitetet i Bergen.

Hun har forsket på sammenhengen mellom irritabel tarm (IBS) og psykiske symptomer som angst og depresjon.

– Pasientene gråter

– Dette er en misforstått og forsømt pasientgruppe, mener Berstad.

Kanskje også mistrodd.

– Jeg har pasienter som gråter på kontoret mitt fordi de ikke blir trodd. En voksen mann med innvandrerbakgrunn i fortvilelse fordi han opplever at folk tror han er en unnasluntrer.

– Når pasientene forteller legen at de har andre symptomer i tillegg til mageplagene, blir konklusjonen at det dreier seg om psykiatri.

Pasienter med flere ulike plager blir sendt rundt til utredning hos diverse eksperter, for eksempel på allergi og fordøyelse. Men ofte finner legene lite og så ender pasienten hos kognitive terapeuter.

Men forskerne forskning.no har snakket med tror ikke hovedårsaken til disse problemene sitter i psyken.

– Det er noe annet. Og vår hypotese er altså at det kan være snakk om ”forgiftning” fra tarmen, sier Berstad.

Viktige refleksjoner

Dag Bruusgaard, professor ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, mener ideen kan ha noe for seg. Han har selv skrevet om muligheten for at det finnes en felles årsak for flere uforklarte lidelser.

– Jeg er ingen ekspert på tarmer, men tarmfloraen har vist seg å være spennende og mer sentral enn vi hadde trodd. Likevel er jeg grunnleggende skeptisk og tenker at det like gjerne kan dreie seg om andre forklaringer.

– Jeg synes uansett at denne typen refleksjoner rundt det vi ikke forstår er svært viktige. Disse lidelsene er en kjempeutfordring for medisinen. Pasientene er veldig plaget, og å tro at dette bare dreier seg om psykologi er rett og slett arrogant.

Bruusgaard minner også om resultatene fra Haukelandstudien som ble publisert tidligere i år. De viste at kreftmedisin som demper en spesiell type celler i immunforsvaret gav til dels dramatisk forbedring hos ME-pasienter.

Dette kan være en indikasjon på at ME skyldes problemer i immunsystemet, noe som igjen er forenelig med tarmflora-hypotesen.

Ideen om at bakteriene i tarmen kan stå bak mange lidelser må imidlertid ikke lure folk til å tro at det hele kan løses ved å fjerne vår indre flora. Den fella har vi nemlig gått i før, med forferdelige resultater (se faktaboks).


Jobber for oss

Det menneskelige mikrobiomet – økosystemet av mikroorganismer i kroppen vår – teller minst ti ganger så mange celler som våre egne. Flesteparten holder til i tarmen.

Og disse innbyggerne er langt fra passive blindpassasjerer. De utfører viktige oppgaver som kroppen selv ikke klarer. Bakteriene skaffer for eksempel vitamin K og fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.

– Bakteriene er også vårt beste forsvar mot andre bakterier. Viktigere enn immunforsvaret, sier Tore Midtvedt, professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Antagelig har de i tillegg en rekke andre oppgaver som vi enda ikke har oversikt over. Vi vet imidlertid at bakteriene er i stadig kommunikasjon med både hverandre og oss.

Snakker med hjernen

– Størsteparten av immuncellene og de hormonproduserende cellene i kroppen finnes i tarmen. Dessuten har den et omfattende nervesystem knyttet til seg, med like mange nerveceller som i ryggmargen, forteller Jørgen Valeur, assistentlege ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Disse tre systemene påvirkes av bakteriene – og omvendt. Tarmbakteriene og hjernen snakker faktisk med hverandre.


 

– Den meget sentrale vagusnerven går direkte fra tarmen til hjernen, og igjennom den sendes beskjeder begge veier.

Det betyr at vi kan påvirke bakteriene våre, men ikke minst at de kan påvirke oss.

Bakterier endrer genene våre

– Vagusnerven står i nær kontakt med det det limbiske systemet som regulerer følelsene våre. Vi vet ennå ikke så mye om hvordan vagusnerven påvirker følelseslivet, men det er vist at man kan behandle depresjon ved å stimulere denne nerven med strøm, forteller Valeur.

Det finnes også dyrestudier som bekrefter dette.

I 2011 kom resultatene fra et eksperiment med mus. Det viste at melkesyrebakterien Lactobacillus rhamnosus, som er brukt i noen typer yoghurt, reduserte angst- og stressadferden til dyra ved nettopp å påvirke vagusnerven.

Bakteriene nøyer seg dessuten ikke med å sende nervebeskjeder. De kan faktisk også endre oss ved å slå genene våre på og av.

I 1996 oppdaget en at Midtvedts egne doktorgradsstudenter at bakteriene kunne skru på gener som gjorde at tarmcellene gav dem mat.

– Vi vet om bakteriearter som kan slå av og på opptil 400 menneskelige gener, forteller han.

Dermed er det også god grunn til å lure på hva skjer når kommunikasjonen og samspillet mellom oss og våre milliarder av indre kamerater endres. Kanskje kan det påvirke både hvilke stoffer som produseres i tarmen, og hvilke som slippes inn i kroppen vår.

Bakteriedrap kan gi problemer

– Hva gjør vår bruk av antibiotika, desinfeksjonsmidler og konserveringsmidler med funksjonen til tarmen? spør Midtvedt.

Han er overbevist om at disse hverdagslige kjemikaliene er med på å forandre tarmfloraen. Og nettopp slike endringer kan kanskje føre til sykdommer.

Tidlige resultater fra forskningen til Martin Blaser, en av verdens ledende mikrobiologer, antyder at tarmfloraen i noen tilfeller aldri kommer seg etter antibiotikabehandling.

I august advarte Blaser mot den pågående raseringa av tarmfloraen, i en kommentar i Nature.

– Overforbruk av antibiotika kan være en av drivkreftene bak den dramatiske økningen i lidelser som fedme, diabetes 1, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), allergier og astma som er mer enn doblet i mange populasjoner, skrev han.

Stadig mer forskning kobler et vell av problemer til tarmfloraen.

Tynne mus ble fete

For få år siden ble verden for eksempel forbløffet da Jeffrey Gordon viste at tynne og fete mus hadde ulik sammensetning av tarmbakterier. Og ikke bare det. Tynne mus som fikk bakterietransplantasjoner fra tarmen til de tjukke musene ble også overvektige.

Midtvedt mener dette også kan holde stikk for mennesker. Antageligvis henger det sammen med måten mikroorganismene bryter ned tungt fordøyelige karbohydrater.

Det er bakteriene som gjør energien i disse stoffene tilgjengelige for oss, og hvor effektivt de spalter karbohydratene avgjør hvor mye energi vi sitter igjen med. Noen bakteriearter er mye mer effektive enn andre.

Og det er bare starten, sier Midtvedt.

– Disse bakteriene sender også ut signalstoffer som fettcellene i kroppen oppfatter. Varianten som gjør mest energi tilgjengelig, sender også ut beskjed om å lagre energien.

– Da er det ikke rart om du blir tjukk.

På samme måte finnes det indikasjoner på at tarmfloraen henger sammen med autisme.

Autisme

Forskerne har tidligere merket seg at barn med autisme ofte har problemer med fordøyelsen. En studie fra 2011 antyder at barna med mest uttalt autisme også har de mest alvorlige tarmproblemene.

Flere undersøkelser har vist at barn med autisme ofte har en annen sammensetning av bakterier i avføringa enn sine friske søsken. Det finnes også indikasjoner på at det er magetrøbbelet som gir autisme og ikke omvendt.


Mus kan få nedsatt hjernefunksjon livet ut dersom de utsettes for en høy dose av miljøgiften bisfenol A tidlig i livet, viser svensk studie.

Forskere som har for eksempel undersøk både vanlige og bakteriefrie mus, konkluderer med at tarmfloraen faktisk påvirker oppførselen og hjerneutviklinga hos gnagerne.

Men dette forskningsfeltet er ennå i startgropa, delvis fordi vi bare nettopp har begynt å utvikle god nok teknologi for å undersøke økosystemet i tarmen.

Vanskelig å studere

– Det er ikke slik at man kan sende inn en avføringsprøve til et laboratorium for å se om tarmfloraen er normal, forteller Valeur.

– Vi kan finne forskjeller mellom grupper av friske mennesker og syke mennesker. Men vi vet ikke hva disse ulikhetene betyr.

– Hittil har vi stort sett bare kunnet se på hvilke arter som er tilstede, men det mest interessante er jo hva bakteriene gjør. Det har vi ikke oversikt over.

Og selv når resultatene begynner å komme, kan det ta lang tid før nye tanker fra forskningsfronten trenger inn på legekontorene.

Arnold Berstad har kontroversene rundt behandlinga av magesår friskt i minne. For litt over 20 år siden ble også denne lidelsen betraktet som et psykisk problem.

Sinte kollegaer

– Jeg var den første i Norge som begynte å behandle pasientene med antibiotika mot bakterien H. pylori, fortelle Berstad.

– Jeg fikk mange mot meg og jeg opplevde at kollegaene mine var sinte. Behandlingene ga fantastiske resultater, men det var vanskelig å få publisert dem noe sted fordi ingen trodde på dem.

– Men så grep Bergen Arbeiderblad tak i saken. De trykket pasienthistorier – om folk som hadde vært plaget i 20 år, og som var blitt friske. Ryktene begynte å gå blant pasientene, og det skapte til slutt et sterkt press på helsevesenet.

Kanskje vil vi i framtida se lignende historier om sykdommer skapt av ubalanse blant bakteriene i tarmen.

Både Berstad, Midtvedt og Valeur er i hvert fall overbevist om at vi slett ikke har hørt siste ord fra tarmbakterienes verden.

– Innbyggerne i tarmfloraen er i flertall, og bakteriene var her lenge før oss. Man kan jo spørre seg om mikrobene har lagd oss for å ha et behagelig sted å leve? filosoferer Valeur med et smil.

– Verden er et mikrobeimperium.

Referanser:

J. Valeur, A. Berstad, T. Midtvedt, Intestinal autointoksikasjon - fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011.

D. Bruusgaard, B. Natvig, Uklare tilstander - felles mekanismer?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009.

Ø. Fluge et al., Benefit from B-Lymphocyte Depletion Using the Anti-CD20 Antibody Rituximab in Chronic Fatigue Syndrome. A Double-Blind and Placebo-Controlled Study, PLoS One, 19. oktober 2011.

J. A. Bravo et al., Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve, Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) 20. september 2011. 

J. P. Turnbaugh, J. I. Gordon et al., An obesity-associated gut microbiome with increased capacity for energy harvest, Nature, vol. 444, s. 1027-1031, 21 desember 2006.

J. B. Adams, L. J. Johansen, L. D. Powell, D. Quig, R. A. Rubin, Gastrointestinal flora and gastrointestinal status in children with autism—comparisons to typical children and correlation with autism severityBMC Gastroenterology, 16. mars 2011.

R. D. Heijtza et al., Normal gut microbiota modulates brain development and behavior, PNAS. 31. februar 2011.

L. Bry, P. G. Falk, T. Midtvedt, J. I. Gordon, A model of host-microbial interactions in an open mammalian ecosystem, Science, 6. september 1996, vol 273, s 1380-3.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tarmflora gjennom historien:

Tanken om at helseproblemer kan stamme fra fordøyelsen kan spores helt tilbake til det gamle Egypt, og ideen ble senere videreutviklet av grekerne.

Da mikrobiologien vokste fram på 1800-tallet fikk hypotesen en viss vitenskapelig støtte og autointoksikasjon ble anerkjent av medisinen. Dette var mikrobejegernes tid, og bakterier ble ansett som rota til nesten alt ondt.

Resultatet var at mange leger begynte å foreskrive tarmskyllinger og det som verre var.

– Det ble voldsomt overdrevet og man innførte forferdelige behandlingsmetoder. Folk med psykiske lidelser fikk for eksempel operert bort tykktarmen, forteller Jørgen Valeur, assistentlege ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

I Europa fikk over 10 000 pasienter fjernet tarmen, forteller Midtvedt, professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Men allerede på begynnelsen av 1900-tallet begynte det å bli klart at tarmbehandlingene ikke virket. Vitenskapen kunne heller ikke bekrefte hypotesen om autointoksikasjon.

Ideen om autointoksikasjon ble umoderne og kom i vanry, og tarmfloraen ble viet minimal oppmerksomhet.

– Da jeg studerte stod det én setning om tarmfloraen i bøkene, og den var omtrent som følger: ”Tarmbakteriene kan utgjøre inntil 50 prosent av massen av feces (avføring) og kan være av betydning for dens konsistens”, forteller Tore Midtvedt, professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Den labre interessen skyldtes antagelig både historien og mangelen på redskaper til å undersøke de ørsmå innbyggerne i kroppen. Men i de siste åra har teknologiske nyvinninger åpnet døra inn til bakterienes verden. Nå eksploderer forskningsfeltet.

– Det er snakk om en ny æra innen medisinen – mikrobiomets æra, sier Valeur.