– Ja, du kan kalle det en revolusjon, sier professor Magdy El-Salhy ved Universitetet i Bergen.

Han har jobbet med irritabel tarm i 25 år.

I ganske mange av de årene, ble IBS betraktet som en somatoform lidelse – en psykisk plage som slo seg på magen. En slags overfølsomhet som trolig best kunne behandles hos psykolog.

Sykdommens status blant forskere og leger har vært svært lav, og tilbudet til pasientene i beste fall mangelfullt.

Men nå er verden i full forandring.

Unormalt fordøyelsessystem

I de siste åra har forskningen på feltet skutt fart. Ulike forskere har avdekket at fordøyelsessystemet til mennesker med IBS skiller seg fra normalen på flere måter.

Samtidig har en ny behandlingsform begynt å etablere seg:

Ved å kutte ut mat som inneholder visse karbohydrater – såkalte FODMAP-er – kan mange med IBS bli bedre. Matvarer med mye FODMAP-er er for eksempel hvete, melk, løk og bønner. 

I tillegg har det også kommet et nytt legemiddel for IBS-pasienter med forstoppelse. Og dette er antageligvis bare begynnelsen.

Forskerne har fortsatt ikke kommet til enighet om hva som gir IBS. Men i åra som kommer vil videre forskning føre til bedre forståelse av sykdommen og bedre behandlingsformer. Ja, kanskje til og med måter å kurere pasientene for godt.

– Dette har jeg ventet på lenge, sier professor Tore Midtvedt fra Karolinska Institutet.

Fant ikke sykdom i kroppen

Problemet for pasientene med irritabel tarm, er at legene ofte ikke har klart å finner noe galt. Pasientene forteller om magesmerter, gass og diare eller forstoppelse. Men når de undersøkes, finner legen null og niks.

Ingen sår eller endringer i tarmen. Ingen reaksjon på allergitester. Ingen tegn til matintoleranse.

Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen. Særlig fordi ganske mange av IBS-pasientene som blir undersøkt også har psykiske plager som angst eller depresjon.

Men nye og bedre forskningsmetoder har gjort det mulig å lete dypere også i det fysiske. Og nå har forskerne funnet flere tegn på at det er noe i veien med IBS-pasientenes fordøyelsessystem.

Overførte IBS til rotter

Nylig viste en studie for eksempel at nervecellene i tarmen til IBS-pasienter ser ut til å være mindre følsomme enn vanlig. Og i 2014 viste norske forskere at tarmen til mennesker med IBS faktisk reagerer annerledes på visse stoffer i maten.

Dessuten har mye forskning vist at mennesker med IBS har en annerledes tarmflora enn friske folk. Det er ikke så godt å si om dette betyr at bakterier er med på å gi irritabel tarm eller om irritabel tarm gir andre bakterier.

En studie viste nylig at konsistensen på avføringa faktisk ser ut til å ha stor innflytelse på sammensetningen av bakterier i tarmen.  

Et rotteforsøk fra 2013 hinter imidlertid om at det kan være bakteriefloraen som skaper IBS, ikke omvendt. I studien viste franske forskere at de kunne bruke bakterier til å overføre karakteristiske IBS-symptomer til rotter. 

Tidligere studier har vist at noen av IBS-pasientene opplever mer smerter enn normalt når tarmen utvides, for eksempel på grunn av gass. Tarmen ser ut til å være mer følsom enn vanlig.

Og denne overfølsomheten kunne forskerne altså gjenskape i rotter, bare ved å gi dem bakterieflora fra IBS-pasienter.

Professor Midtvedt ved Karolinska Institutet tror en dysbiose – altså en forstyrret tarmflora – er selve årsaken til lidelsen.

Tusen ganger mer følsomme med bakterier

– Første gang jeg skjønte hva tarmflora betyr, var allerede på 1960-tallet, forteller Midtvedt.

Han og en kollega jobbet med å undersøke hvor følsomme rotte-tarmer var for en type signalstoffer. Det viste seg at følsomheten varierte voldsomt mellom rotter med og uten bakterier i tarmene. Forskerne måtte gi over tusen ganger mer av stoffet før de bakterieløse tarmene reagerte.

– Men vi kunne normalisere reaksjonen hos de bakteriefrie rottene ved å gi dem bakterier fra de vanlige rottene, sier Midtvedt.

Nå, 50 etter, har han tatt patent på en slik behandling for mennesker. Han og kollegaene har utviklet en bakterieflora med friske menneskelige tarmbakterier, som kan overføres via en slange inn i tarmen til personer med en forstyrret flora.

Kurerte IBS-pasienter

Nylig klarte Midtvedt og kollegaene å kurere to alvorlige IBS-tilfeller på denne måten. Pasientene ble kvitt alle plagene sine, beskriver forskerne i en vitenskapelig artikkel.

Men disse pasientene hadde en egen variant av sykdommen, såkalt post-infeksiøs IBS, hvor problemene dukker opp i etterkant av en mageinfeksjon eller antibiotikabehandling. Denne IBS-formen rammer under 20 prosent av pasientene.

Foreløpig vet vi ikke om behandlingen også kan kurere folk med andre typer IBS. Men det er ikke utenkelig.

Det finnes for eksempel studier som viser at bakteriefloraen til mennesker med post-infeksiøs IBS ligner på tarmfloraen til andre IBS-pasienter. 

– Vi vet ikke dette sikkert ennå, men jeg tror i prinsippet at det ligger en dysbiose i bunnen hos alle med IBS, sier Midtvedt.

Men forskningen på bakteriene i tarmfloraen vår er fortsatt bare i barndommen. Foreløpig har vi slett ingen full oversikt, verken over hvilke bakterier som faktisk finnes hos friske og syke mennesker eller hva de ulike mikrobene driver med.

Professor El-Salhy fra Universitetet i Bergen er enig i at tarmfloraen har innvirkning på irritabel tarm. Men han minner også om at forskning har vist at gener, betennelser og kosthold spiller viktige roller.

Og El-Salhy mener vi nå har funnet ut hvordan disse årsakene kan gi de karakteristiske plagene som IBS-pasientene opplever.

Endrede celler

Det hele handler om det nevroendokrine systemet, sier professoren.

Det er et imponerende nettverk av nerver og såkalte endokrine celler som finnes over alt i fordøyelsessystemet vårt. Ved hjelp av hormoner og nerveimpulser styrer dette systemet alt som skjer fra strupen til endetarmen. Og ikke nok med det.

Det nevroendokrine systemet snakker også med resten av nervesystemet, inkludert hjernen.

I løpet av de siste åra har El-Salhy og kollegaene hans i Bergen gjort flere undersøkelser av dette systemet. Og resultatene viser at mennesker med irritabel tarm har færre endokrine celler i veggene av tarmen og magen, sammenlignet med friske folk.

– Det er rett og slett snakk om en anatomisk feil.

Et slikt avvik vil nettopp kunne gi mange av de typiske symptomene ved IBS, mener El-Salhy.

Disse resultatene er nye, og det vil kreve tid og flere undersøkelser før det blir klart om forskere flest er enige om i at irritabel tarm skyldes et galt antall endokrine celler.

Men dersom flere studier bekrefter resultatene til Bergens-forskerne, kan det bety mye for pasientene.

Håper på stamcellebehandling

For det første vil vi faktisk ha et verktøy for å diagnostisere IBS. Det betyr at prøver fra tarmen kan bekrefte at en pasient har irritabel tarm. I dag finnes det ingen test som kan gi et sikkert svar.

El-Salhy og kollegaene har gjort en undersøkelse av en slik diagnosemetode og fant ut at den ga presise resultater. Og en forskningsoppsummering fra 2015 konkluderte med at metoden så ut til å fungere bra, men at vi trenger mer forskning for å være sikker. 

En annen ting er at forskningen på endokrine celler på sikt kan gi mye bedre behandlingsmetoder, tror professoren.

Kanskje til og med en endelig kur.

– I de siste åra har vi funnet årsaken til at det er færre endokrine celler: IBS-pasientene har færre stamceller som gir opphav til endokrine celler.

Det finnes allerede metoder for å behandle stamceller, som kanskje kan brukes på IBS-pasienter, så de kan få riktig mengde endokrine celler i tarmene, si er professoren.

– Men det er foreløpig visjoner – et framtidshåp.

Det skjer imidlertid utvikling på flere fronter innen behandling av IBS. En ny medisin som demper smerte og gir løsere avføring hos IBS-pasienter med forstoppelse er for eksempel blitt tilgjengelig i Norge.

I tillegg har det kommet en ny type livsstilsbehandling med bedre effekt enn tidligere alternativer:

Det ser ut til at rundt 70 prosent av IBS-pasientene blir bedre av den såkalte lav-FODMAP-dietten.

Lav-FODMAP-dietten

I 2010 publiserte forskere fra Monash University i Australia en artikkel som antydet at mennesker med IBS kunne bli bedre av å kutte ut en viss type karbohydrater fra kosten. Det var snakk om FODMAPS, altså fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler.

• Les mer: Når sunn mat gjør deg dårlig 

I dag, seks år etter, er begrepet og dietten kjent for mange som har eller behandler irritabel tarm.

Forskningsfeltet er fortsatt nytt. Men dietten har likevel etablert seg. Det er kommet ut flere norske kokebøker med lav-FODMAP-oppskrifter og helsepersonell har begynt å bruke dietten som behandlingsform.

Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer ved Helse Bergen har egne sider om lav-FODMAP-kost for irritabel tarm.

Også Helsedirektoratets kostholdshåndbok for ulike diagnoser og sykdomstilstander inneholder informasjon om FODMAP.

Forandringer i tarmfloraen

Mange maner likevel fortsatt til forsiktighet.

I 2015 advarte en gruppe ukjente forfattere om at det fortsatt er lite dokumentasjon rundt virkningen av lav-FODMAP-dietten, i en artikkel i tidsskriftet Drugs and Therapeutics Bulletin.

Ikke alle får effekt av dietten, og vi vet ikke så mye om hvilke virkning den kan ha på kroppen i lengden.

Et par studier har vist at en lav-FODMAP-diett får tarmfloraen til å endre seg. Det blir færre av visse bakterier som er nyttige for oss. Kanskje trenger vi FODMAP-er i kosten for å opprettholde en bra bakterieflora over tid?

På den annen side oppdaget stipendiat Tarek Mazzawi og El-Salhy at lav-FODMAP-kost så ut til å normalisere antallet endokrine celler i fordøyelsessystemet til IBS-pasienter. 

El-Salhy mener det er trygt å følge dietten. Han argumenterer imidlertid for at mange pasienter kan klare seg godt med å kutte bare de mest FODMAP-rike matvarene.

– Lav-FODMAP-dietten er komplisert og kan være vanskelig å følge i lengden.

– Det holder ofte å kutte ut hvete, melk og melkeprodukter med laktose, løk, hvitløk, bønner, erter, artisjokk, kål, vannmelon og kunstige søtningsmidler.

El-Salhy og kollegaene har nylig gitt ut flere bøker om IBS og FODMAP på norsk og engelsk, både for fagfolk og pasienter.

Stress forverrer symptomer

Men midt oppi alt dette snakket om bakterier og fermenterbare karbohydrater – hva med psykiske faktorer som personlighet og traumer i oppveksten?

Selv om resultatene spriker, finnes det mange undersøkelser som viser at folk med IBS ofte har psykiske problemer, som angst og depresjon.

Hvilken rolle spiller psykologien i irritabel tarm i 2016?

– Det finnes ingen beviser for at psykisk sykdom forårsaker IBS eller påvirker forløpet, sier El-Salhy fra UiB.

Men vi har dokumentasjon for at stress kan gjøre symptomene verre. Det kan man tenke seg gode grunner til, ifølge professoren.

• Les mer fra Universitetet i Bergen: Stress forklarer ikke tarmplager 

– Vi tror stresshormoner som kortisol og adrenalin har en negativ virkning på hormoner i tarmen. Det finnes også andre indikasjoner på at hormoner spiller inn på IBS. Mange kvinner med irritabel tarm blir for eksempel verre under menstruasjonen, men bedre under graviditet og amming.

En annen sak er at vi faktisk ikke vet om psykiske problemer er mer vanlig hos IBS-pasienter enn hos andre med kroniske sykdommer.

– Det finnes en studie som viser at pasienter med inflammatoriske sykdommer har like mye psykiske problemer som IBS-pasienter, sier El-Salhy.

Dessuten er det veldig mange IBS-pasienter vi ikke vet noe om.

– Mellom 50 og 90 prosent av de som har irritabel tarm oppsøker aldri lege for plagene, sier El-Salhy.

Kanskje er det slik at gruppen som faktisk kommer til legen med mageproblemene, oftere har psykiske problemer enn IBS-pasienter flest? 

Bio-psyko-sosial?

Mye gjenstår nok før vi vet noe sikkert om sammenhengen mellom kropp og psyke i irritabel tarm.

Jørgen Valeur ved Lovisenberg Diakonale Sykehus tror få fagfolk i dag mener at IBS kun skyldes psykiske problemer. Men det er heller ikke så mange som tenker at sykdommen er rent organisk.

– Det gjengse syn er vel fortsatt i stor grad at IBS må oppfattes i henhold til en bio-psyko-sosial modell – der både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er med på å utforme symptombildet, skriver Valeur i en epost til forskning.no.

Kritikken mot et slikt syn er imidlertid at denne modellen ofte blir vag og vanskelig å teste vitenskapelig, og at den dermed kan dreie oppmerksomheten bort fra jakten på mulige spesifikke sykdomsmekanismer.

Midtvedt, på sin side, er ikke i tvil om at psyken er en viktig del av sykdomsbildet hos mennesker med irritabel tarm.

Men ikke på den måten de fleste andre mener.

– Det er helt opplagt at tarmbakteriene påvirker personligheten til pasientene, sier han.

Og den ideen er han ikke alene om å ha. Mange dyrestudier har i de siste åra konkludert med at bakteriefloraen har stor innflytelse på kompliserte trekk som personlighet, tankevirksomhet og smerteoppfatning.

Hvis dette også stemmer for mennesker, vil nok flere felt enn IBS-forskningen endres betydelig i tida som kommer.

Valeur på sin side håper at debatten snart kan vokse ut av en polarisert diskusjon om kropp eller psyke.

– Å diskutere om IBS enten skyldes psykiske eller fysiske årsaker er lite fruktbart. Skillet mellom kropp og sjel er et gufs fra fortida - nå må vi sette inn kreftene på å utforske samspillet mellom psyke, soma og flora.

Bøker:

M. El-Salhy, J. G. Hatlebakk, T. Hausken, Lev godt med irritabel tarm, 2015, Zaki forlag. 

M. El-Salhy, J. G. Hatlebakk, T. Hausken, Understanding and Controlling the Irritable Bowel, 2015, Springer forlag.

M. El-Salhy, D. Gundersen, J. G. Hatlebakk, T. Hausken, Irritable Bowel Syndrome - Diagnosis, Pathogenesis and Treatment Options, 2014, Novinka forlag.