Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Hva har du i påskeegget? – Vi skal selvfølgelig ikke ta bort tradisjonene, men det er mulig å løse det på det en bedre måte, sier ernæringsforsker Mone Sæland.

Hva skjer i tarmen når du spiser mye sukker på en gang?

Det skal ikke mye sukker til for å forstyrre balansen i kroppen. Det finnes sunne alternativer til hva vi kan fylle påskeegget med, mener ernæringsforsker Mone Sæland.

22.3 2016 04:00

Er du en av dem som under den pågående smågodtkrigen har fylt opp påskeegget med billig godteri, og nå nesten ikke kan vente med å sette tennene i heksehyl, dundersalt, sure tær og andre sukkerbomber?

Men vet du egentlig hva som skjer i hodet og tarmen når du stapper i deg alskens godteri? Hva skjer om du spiser mye sukker på en gang eller på tom mage?


Klinisk ernæringsfysiolog Mone Eli Sæland ved HiOA. (Foto: privat)

– Det skal ikke mye sukker til for å forstyrre blodsukkerreguleringen i kroppen, sier ernæringsforsker Mone Sæland ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

– En liten neve med smågodt, som tilsvarer sukkermengder på 15-30 gram, kan være nok til forstyrre blodsukkerreguleringen, sier hun.

– Spesielt barn kan bli kjempesure av slike svingninger. De kan først bli hyperaktive, og deretter ramler de helt sammen. 

Ikke spis godteri på tom mage

Hvor mye sukker vi tåler, avhenger ikke bare av mengden godteri du spiser, men også om du spiser på tom mage eller om det finnes noe der fra før som bremser tømmingen av magesekkinnholdet over i tynntarmen, forklarer Sæland.

– Fett og protein, altså middagsmat, bremser best, sier hun.

Grovt brød bremser bedre enn fint. Rent sukker bremser ikke, tvert imot. Det får magen til å tømme seg raskere.

Nede i tynntarmen går nedbrytingen og opptaket av sukker over til blodet veldig raskt. Da risikerer vi å få kraftige blodsukkersvingninger.

Da får vi en opptur etterfulgt av en nedtur. Etter nedturen følger sultfølelse, matthetsfølelse og kanskje mismot eller aggresjon. Så spiser vi på nytt, enda det ikke er lenge siden vi spiste sist.

– Da blir det lett for mye, påpeker ernæringsforskeren. Ikke spis godteri på tom mage er hennes klare råd.

Sukkeret går rett til hjernen

Smågodtet inneholder hovedsakelig sukker, kunstig smak og aroma, og kunstig farge.

Det første som skjer når du spiser smågodt, er at den bedøvende og søte, gode smaken på tunga går rett til hjernen.

– Rusmisbrukere for eksempel spiser masse sukker, for da kan de klare seg med mindre stoff. Så dette er heavy saker, og vi blir tåkete i hodet av det etter en stund, tilføyer Sæland.

– Sukker trekker med seg vann over tynntarmveggen som så sveller opp og blir dermed lettere gjennomtrengelig, slik at stoffer som normalt ikke slipper gjennom tarmveggen og over i blodet, gjør nettopp det, forklarer hun.

Det kan forårsake flere former for ubehag.

– En mulighet er allergiske reaksjoner fordi det kommer mer kroppsfremmed stoff over i blodet. Mye sukker kan slik gi en kraftigere allergisk reaksjon, sier hun.

– Du får også mer vann i mage og tarm, og føler deg ganske så stinn og oppblåst.

Videre kan du få diaré, masse gass i tarmen og forstyrrelser i mikrofloraen, ikke bare i tykktarmen, men hele veien fra munnen og ut i andre enden.

Den som stadig spiser mye sukker, vil over tid utvikle et økt søtbehov og dermed måtte spise stadig mer sukker for å bli fornøyd. Det kalles toleranseutvikling, og følger samme prinsipp som ved rusmisbruk.

Ved for høyt inntak av sukker øker risikoen for overvekt, som igjen fører til en økt risiko for å få sykdommer slik som diabetes, hjerteinfarkt og leversykdommer. 


Et sunnere alternativ til påskegodtet: Daddel-påskeharer og valnøttsvaner. (Foto: Sonja Balci)

– Mulig å velge sunnere

Til tross for at ernæringsforskeren påpeker at det sukkerholdige smågodtet er «heavy saker» for kroppen, mener hun fortsatt at vi skal kose oss.

– Vi skal selvfølgelig ikke ta bort tradisjonene, men det er mulig å løse det på det en bedre måte.

Ernæringsforskeren foreslår å fylle påskeegget med sunnere alternativer, slik som godteri uten kunstige fargestoffer og smak.

– Jeg vil generelt si at det er bedre å spise sjokolade enn annet godteri, for da får du ikke i deg kjempemengder med sukker, sier Sæland.

For de som virkelig er opptatt av å spise sunt, foreslår hun å lage sitt eget godteri, for eksempel av dadler, nøtter og marsipan (se oppskrifter i faktaboks til høyre).

– Dadler reduserer risikoen for å utvikle diabetes type 2, poengterer hun.

Og helt til slutt:

– Det handler ikke om det ene påskeegget, men om hva vi spiser resten av påsken og året, sier Sæland.

Vil du vite mer?

Hør podcasten Påskeegg på godt og vondt, med Mone Eli Sæland og forskningsleder Arne Dulsrud fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tre råd til godterispisere

  1. Hvis du skal spise søtsaker, så sørg for å spise noe annet først. Ikke spis godteri på tom mage. Da får du voldsomme blodsukkersvingninger, og det er ikke bra. Spesielt barn kan bli kjempesure av slike svingninger.
  2. Unngå det billigste godteriet, som inneholder kunstige fargestoffer og smak.
  3. Nyt maten og gled deg over det. 

Mones tips til påskegodt som du kan lage selv

Daddel-påskeharer:

Ingredienser:

1 pakke ferske dadler

1 pakke hvite, lett saltede gresskarkjerner eller en pose skåldede, finsnittede mandelflak

Slik gjør du: Tørk eventuelt vekk det grå belegget på utsiden av daddelen med tørt tørkepapir. To gresskarkjerner eller to mandelflak stikkes inn i daddelen i den ene enden, slik at det ser ut som ører. Sett daddel-harene på en asjett, og dryss til slutt litt melis over gjennom en melsikt/tesil.

Eventuelt kan du gjøre et lite snitt og klemme stenen forsiktig ut av daddelen. Det gjøres før ørene kommer på plass. Daddelen kan fylles med litt marsipan, tørket frukt eller nougat. Klem daddelen litt sammen i den enden hvor ørene plasseres, så det får mer harepusfasong. 

Valnøttsvaner:

Ingredienser:

1 boks valnøttkjerner

1 liten pakke ferdig marsipan eller du kan lage egen

Slik gjør du: Plukk ut hele halve valnøttkjerner. Ta knapt en teskje marsipan, trill den smalere i den ene enden enn i den andre. Bøy den smaleste enden til en krum svanehals, og trykk den bredeste enden mot underlaget med en halv valnøttkjerne rett på asjetten du vil servere den på.