– Vi finner en sammenheng mellom ensomhet og flere psykiske vansker, sier forsker Rubén Rodríguez-Cano ved Institutt for psykologi på NTNU.

I en ny studie ser forskere på om ensomme er mer utsatt for problemer som depresjon og psykoser. Basert på medisinbruken, er sammenhengen altså tydelig.

– Risikoen for at en ensom person også strever med psykiske problemer, er større enn for dem som ikke er ensomme, sier Rodríguez-Cano.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BJPsych Open.

Hva kommer først?

Det er heller ikke utelukkende milde psykiske vansker vi snakker om. De psykiske vanskene kan være omfattende.

– Forskningen vår kan tyde på at ensomhet øker risikoen for å utvikle psykoser, bipolare lidelser og alvorlig depresjon, sier Rodríguez-Cano.

Men er det ensomheten som bidrar til de psykiske vanskene, eller er det de psykiske vanskene som bidrar til at noen blir ensomme?

Det kan være begge deler.

– Når vi evaluerer hvordan ensomhet utvikler seg fra ungdomsårene til voksen alder, finner vi at de med psykotiske lidelser og bipolare lidelser har større sannsynlighet for å øke ensomheten siden ungdomsårene, sier Rodríguez-Cano.

– Selv om vi ikke kan identifisere årsakssammenheng i vår studie, er sammenhengen mellom ensomhet og alvorlige psykiske lidelser tydelig på lang sikt, sier han.

Flere sammenhenger

Ensomhet og det å være alene er så klart to forskjellige ting. Noen velger selv å være alene og trives godt som det uten at det får dårlige følger for den mentale helsen deres. Men de ensomme kan streve ekstra.

– For eksempel kan de som har tidlige stadier av psykiske lidelser i ungdomsårene, ha problemer med sine sosiale relasjoner. Det kan føre til at de føler seg mer alene. Dette forverrer den psykiske helsen deres, sier Rodríguez-Cano.

Dessuten kan de som føler seg ensomme generelt, ha tankemønstre som dårlig selvtillit. Det kan føre til ensomhet, som igjen kan øke psykiske lidelser i voksen alder.

Undersøker tusener over tiår

Forskerne undersøkte rundt 2.600 personer fra langtidsstudien Ung i Norge. Denne studien har pågått siden 1992. Den følger flere tusen personer som var tenåringer på 1990-tallet.

Forskerne kan derfor se hvordan det går med deltakerne over lengre tid. I denne undersøkelsen fulgte de deltakerne i over 20 år. Opplysningene herfra ble sammenstilt med opplysninger om medisinbruk fra Reseptregisteret.

– Over 80 prosent av deltakerne mottok ikke medisiner mot psykiske vansker i den perioden vi undersøkte, sier Rodríguez-Cano.

De aller fleste strever altså ikke med psykiske vansker. Men 12 prosent mottok minst ett preparat, og 7 prosent mottok to eller flere. Disse gruppene utgjør til sammen nær 500 personer.

Bør overvåke ensomme unge

– Forskere, politikere og ulike samfunnsaktører, både på forebyggende- og behandler-nivå, bør overvåke ensomhet i ungdomsårene. Vi må skape muligheter for at unge kan føle seg mindre alene. Dermed kan vi forebygge psykiske problemer, konkluderer Rodríguez-Cano.

Referanse:

Rubén Rodríguez-Cano mfl.: Loneliness in adolescence and prescription of psychotropic drugs in adulthood: 23-year longitudinal population-based and registry study. BJPsych Open, 2024. Doi: 10.1192/bjo.2024.22.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER