Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - les mer.
Banker må ha en buffer for å dekke opp mulige tap fra kunder som ikke kan betale.(Illustrasjonsfoto: Andre Taissin / Unsplash)
Er bankene så mye tryggere i dag enn i 2008?
Finansforsker Elizaveta Sizova er slett ikke sikker på om bankene er så mye bedre stilt i dag enn i 2008. Da falt de internasjonale storbankene som korthus.
De fleste har hørt om eller husker finanskrisen i 2008. Da finansmarkedet kollapset, kreditt tørket ut, millioner av jobber gikk tapt og folk mistet inntekt og hus.
Elizaveta Sizova er finansforsker ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hun studerer hva som bør gjøres for å styre unna nye finanskriser.
Skjuler risiko
For å unngå fremtidige finanskriser, mener Sizova at det er viktig å vite om nåværende regler er tilstrekkelige for å avsløre hvordan det faktisk står til med dagens banker.
– Du tror kanskje at alt er bedre nå enn før finanskrisen, men kanskje er det slik at vi oppfatter bankene som sikrere enn det de faktisk er? Til tross for mange reformer etter finanskrisen kan banker fortsatt bruke triks for å skjule sin risiko, sier hun.
For å forstå risikoen forbundet med bank må vi ifølge finansforskeren først forstå hva bankkapital er for noe.
– Er det slik at vi oppfatter bankene som sikrere enn det de faktisk er? spør Elizaveta Sizova.(Foto: NHH)
Dekke tap fra kunder
– Si at en bank får hundre euro fra en person, låner disse ut til en annen person og tjener penger på forskjellen i rente. Men hva skjer om personen som låner disse hundre euroene, ikke klarer å betale tilbake?
Da kan banken heller ikke betale ut til den første personen og feiler i å gjennomføre sin forpliktelse. Hva er løsningen da? Jo, banken må ha sin egen buffer for å dekke opp mulige tap fra kunder som ikke kan betale.
Bankene ønsker imidlertid å bruke minst mulig av egen kapital for å sikre seg mot risikoen med finansiering. Samtidig finnes det både nasjonale og internasjonale regler som bestemmer hvor mye penger bankene selv må ha i sikkerhet. Disse reglene sikrer at bankene ikke går tom for penger. Kundene må være trygge på at banken deres ikke går konkurs.
– Du kan tenke på bankenes kapital som aksjonærenes penger, og de vil jo helst ikke bruke pengene sine til å dekke opp tap fra kunder som ikke kan betale. De vil heller bruke disse pengene til mer profittfremmende formål, som for eksempel å gi lån til bedrifter i vekst.
Banker må derfor gjøre en avveining på om de ønsker å ha mindre kapital, med en tilhørende høyere risiko for å bli straffet for dette.
Optimal balanse
Sizova har i sin studie laget en modell for å finne den best mulige balansen mellom mengden egenkapital banken er pliktig til å ha og straffen de får for ikke å møte disse kravene.
Målet er at balansen skal sikre mest mulig sannferdig rapportering fra bankene til myndighetene.
Ved å se på data fra banker over hele verden fant hun det som kan være et stort hull i dagens system.
– Min modell viser at nåværende strafferamme er for skånsom. Ideelt sett bør det være slik at effekten av straff dominerer bankenes ønske om å ha en lavere mengde kapital. Det er ikke tilfellet i dag.
Ligger våken om natten?
Annonse
Ved å vise at dagens regler ikke er effektive nok for å sørge for at banker har en gunstig kapitalmengde i forhold til risikoen de tar, ønsker NHH-forskeren en endring i dagens tilnærming til bankrisiko.
– På denne måten kan vi forhåpentligvis unngå en fremtidig finanskrise.
– Hvor alvorlig er dette?
– Du kan tenke at det er svært lite sannsynlig at vi får en ny finanskrise, men da finanskrisen i 2008 inntraff så var den også helt uventet. Du vil aldri kunne være fullt ut forberedt på en finanskrise, men det er viktig å ha verktøy på plass for raskt å ha mulighet til å sette i gang tiltak. Det er noe jeg håper studien min kan bidra til.
Hvordan oppstår en finanskrise?
Forskning har vist at finanskriser ofte har et felles mønster og går gjennom tre faser:
1. Mani: Bedrifter og privatpersoner låner altfor mye penger, fordi renten er lav. Du får økt spekulasjon på børsen og i eiendom og andre investeringer, slik at prisene øker og blir uvanlig høye.
2. Panikk: Folk blir redd for at priser på boliger og aksjer har blitt altfor høye, og får det travelt med å selge unna. Det fører til at prisene, for eksempel på boliger, raser nedover, og vi går over i fase tre.
3: Krakk: Folk taper store penger fordi de har lånt til aksjespekulasjon, investeringer, et høyt forbruk og eller boliger de egentlig ikke hadde råd tid. Mange bedrifter går konkurs og folk klarer ikke betale sine lån, og bankene taper penger. Bankene har ikke lenger penger å låne ut. Økonomien stopper opp, og vi går inn i en finanskrise.
Referanse:
Elizaveta Sizova: Banks’ Next Top Model (PDF). Artikkelen er per i dag ikke publisert i noe tidsskrift, men presentert på flere forskerkonferanser i 2022.
