Da arbeidsgivere måtte gå over til fjernarbeid under koronapandemien 2020, ønsket økonomer, psykologer og sosiologer
å forske på effektene:
Hva mener arbeidsgiverne og de ansatte om hjemmekontoret –
og hvilke konsekvenser får det for økonomien generelt?
Tomme
kontorlokaler
– Nå, tre år etter, begynner et bilde å avtegne seg, sier professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Det er spesielt tre forhold som er interessante, mener
han.
For det første: De som eier eller leier ut kontorer, har blitt nødt til å
se etter nye måter å jobbe på.
– Mange kontorlokaler står tomme. Det utfordrer
forretningsmodellen til eiendomsselskapene. Det betyr at de må finne nye måter
å tiltrekke seg leietakere på eller selge eiendommene sine.
Isolert eller
positivt med fleksibilitet?
Et annet forhold, og for de fleste det aller viktigste,
er hva forskningen forteller om hvordan arbeidstakerne opplever hjemmekontor.
Svaret er ikke entydig, mener Andreassen, men flere
studier viser at mange arbeidstakere sliter med å finne en balanse mellom arbeid og fritid.
I tillegg
føler en del seg ofte isolerte, stressede eller utbrente.
– Så langt står vi overfor en interessekonflikt mellom arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke har funnet sin endelige løsning, sier professor Tor Wallin Andreassen.(Foto: Odd Mehus)
– Ansatte som hadde sterke grenser mellom arbeid og
fritid før pandemien, opplevde at de ble uklare under overgangen til
fjernarbeid. Samtidig viser andre studier at
noen arbeidstakere har opplevd økt produktivitet, lavere kostnader og bedre
livskvalitet ved å jobbe hjemmefra.
Krav fra
arbeidsgiver
Et tredje forskningsområde som har vært kartlagt i
etterkant av pandemien, er hvordan arbeidsgivere håndterer hjemmekontor.
Ulike
rapporter og studier viser at ledere og arbeidsgivere har innført forskjellige strategier for
å få arbeidstakere tilbake på kontoret – fra strenge krav til
fleksible ordninger.
– Noen arbeidstakere krever at de ansatte skal være på
kontoret så ofte og så lenge som mulig. Når de innfører krav om fysisk
tilstedeværelse, har det naturlig nok oppstått interessekonflikter.
Ledere opplever at det er utfordrende å lede mennesker
som ikke er på kontoret. Videre trekker de fram at hjemmekontor skaper svakere
organisasjonskultur – og at det rammer innovasjoner, det som skal sikre
virksomhetens fremtid.
Interessekonflikt
Annonse
– Så langt står vi overfor en interessekonflikt mellom
arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke har funnet sin endelige løsning, sier
Andreassen og legger til:
– Fjernarbeid har noen fordeler. De viktigste er økt
produktivitet, lavere kostnader og bedre tilgang til talenter fordi folk kan
jobbe der de bor. Jeg mener arbeidsgivere, fagforeninger og politikere må ta
hensyn til ulike arbeidsgruppers behov – som barnefamilier og godt voksne
arbeidstakere – når de utformer og iverksetter ordninger med fjernarbeid.
