Denne uken fikk barne- og familieminister Kjersti Toppe overlevert utredningen En barndom for livet: Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier.

– Økt barnetrygd er avgjørende for å bedre levekårene til barna. Det er den enkeltytelsen som har størst betydning for å redusere lavinntekt blant barnefamilier, på kort sikt.

Det sier Kjell G. Salvanes, medlem i regjeringens ekspertgruppe for barn i fattige familier. Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole (NHH) og forsker ved Senter for fremragende forskning FAIR. Han forsker på arbeidsmarked, utdanning og økonomisk mobilitet.

Levekår og fattigdom som går i arv

Ekspertgruppen har vurdert og prioritert tiltak rettet mot barn som vokser opp i fattige familier. De har jobbet med to likestilte mål: Hvordan kan Norge forbedre barns levekår og livskvalitet, og hva kan vi gjøre for å hindre at fattigdom går i arv.

Med andre ord: Hvordan kan barn i fattige familier få samme muligheter for utvikling, læring og god helse som andre barn?

Barn i fattige familier vokser opp i en familie med såkalt vedvarende lavinntekt. Det vil si at husholdningen i snitt har en inntekt etter skatt på under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene.

Medianinntekt er dersom man stiller alles inntekt opp på en lang rekke rangert fra lav til høy, vil medianinntekt være den som befinner seg midt i rekka.

Ett eksempel på vedvarende lavinntekt er enslige forsørgere med ett barn som har en årsinntekt på 327.000 kroner eller mindre over minimum tre år.

Oslo og bydelene

I Norge vokser over elleve prosent av barna opp i fattige familier. 

Andelen barn i fattige familier er høyere blant de med innvandrerbakgrunn. Oslo ligger på 16,4 prosent, men det er store forskjeller. For noen av Oslos delbydeler er tallene svært høye:

Flere delbydeler på Oslo vest ligger på fire–fem prosent. For andre delbydeler er virkeligheten en helt annen:

• Nedre Tøyen delbydel: 65 prosent
• Grønland: 56 prosent
• Enerhaugen: 46 prosent

– I gjennomsnitt vokser disse barna opp med dårligere oppvekstsvilkår sammenlignet med andre barn. De deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter, rapporterer dårligere relasjoner til medelever og lærere og opplever mindre mestring på skolen, forteller professoren.

Økes til 31.535 kroner

I utredningen konkluderer gruppen med at det er to hovedgrep som må prioriteres for å bedre situasjonen for barn i fattige familier på kort og lang sikt.

– Økt barnetrygd bedrer levekårene nå.

De anbefaler at barnetrygden økes til 31.535 kroner i året for alle barn, barnetrygden skattlegges og foreldrefradraget avskaffes. De mener barnetrygden bør justeres i takt med prisstigningen

– Nettoeffekten vil være positiv for de fleste familier bortsett fra de 30 prosent med høyest inntekt. Dette tiltaket kan redusere andel barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt fra elleve til seks prosent, sier Salvanes.

En slik økning er kostbar, noe utvalget peker på.

– For å kunne øke barnetrygden innenfor rimelige kostnadsrammer argumenterer vi for at barnetrygden bør skattlegges. Dette vil bevare at barnetrygden gis til alle barnefamilier. Samtidig vil det gi mest til familiene som har lavest inntekt.

Barnehage må prioriteres

Et virkemiddel for å hindre at fattigdom går i arv, er å sikre økt barnehagedeltakelse, mener utvalget.

– Ett av de mest effektive tiltakene for å forhindre at fattigdom går i arv, er barnehage. Her er forskningen helt tydelig. Den styrker mulighetene for barn i fattige familier og gir store positive konsekvenser for senere mestring på skolen og i arbeidslivet, sier professoren.

Utvalget foreslår en modell som innebærer rett til barnehage fra måneden barnet fyller ett år, automatisk tilbud om plass og universell gratis kjernetid.

Unngå fattigdomsfeller

– Dere er diskuterer innlåsningseffekter i stor grad. Hvorfor det?

– Fattigdomsfeller, eller innlåsningseffekter, kan gi svært uheldige effekter. Det oppstår når en trygdemottaker ser at det ikke lønner seg økonomisk å arbeide eller øke antall arbeidstimer. 

Salvanes sier ett eksempel er når trygdemottaker får redusert bostøtte fordi vedkommende jobber mer og får økt skattepliktig inntekt. Da endres ikke situasjonen for fattige familier.

– Barnetrygd er en ytelse som ikke skaper fattigdomsfeller.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Forskere er bekymret for mindre KI-bruk blant kvinnelige studenter

• 

  Selvstendig næringsdrivende kvinner unndrar skatt minst like mye som menn

• 

  Mer enn halvparten av alle unge bekymrer seg for økonomien

• 

  Hjemmekontoret – tre år etter pandemien

• 

  Er bankene så mye tryggere i dag enn i 2008?

• 

  Folk sender frekke e-poster uten å vite det

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER