Visste du at fiskeavfall kan bli mer verdt enn filetene? Eller at det hittil i år er eksportert 1 257 tonn blåskjell fra Norge? Eller at kveita kan ligge helt urørlig på bunnen i flere timer? I det nye akvariet til forskning.no kan du ta en tur ut i dypet sammen med forskerne for å lære mer om livet der.
Norgesforskningsråd
ThomasEvensenavdelingsdirektør forskningskommunikasjon, Norges forskningsråd
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I akvariet kan du bli kjent med litt av det utrolige mangfoldet og mulighetene som åpner seg under vann. Du kan samle opplysninger fra alle postene du besøker i akvariet, og hele tiden lese mer på forskning.no. Etter at du har besøkt akvariet er kan du kanskje prøve noen av oppskriftene på spennende fiskemat nedenfor?
En uhøytidelig kunnskapstest gjennomført for kort tid siden, viste at én av tre ikke ser forskjell mellom ørret og laks og at én av tre ikke vet hvordan en sei ser ut.
Behovet er stort for mer kunnskap om livet i havet og hvilken betydningen det har for oss.
Norges spesielle forutsetninger gir oss eventyrlige muligheter på det marine området, men resultatene kommer ikke av seg selv. For å lykkes må vi styrke forskningen og utvikle ny kunnskap om hvordan vi kan utnytte og forvalte ressursene i havet best mulig.
Vi trenger mer kunnskap om blant annet hvordan vi skal behandle fisk og sjødyr i oppdrett, og hvordan vi kan utvikle ny teknologi for ressursovervåking og fangst
Visste du at.......
...ved bruk av en ubemannet undervannsfarkost som gir minimal støy, kan fiskeressursene observeres med minimal påvirkning. Dette vil gi mer nøyaktige observasjoner av størrelsen på bestandene og av fiskens adferd.
...du kan studere akvakultur fram til Bachelor-grad ved universitetene i Bergen og Tromsø, ved Høgskolen i Bodø og ved Norges landbrukshøgskole på Ås.
...med DNA-basert farskapskontroll er det mulig å spore opphavet til oppdrettet matfisk både effektivt og rimelig. Systemet vil kunne ha stor betydning både for mattrygghet, merkevarebygging og naturforvaltning.
...cyanobakterier (blågrønnalger) er fotosyntetiske bakterier som forekommer naturlig i vannkilder. Innholdet av pigmentene fycocyanin og klorofyll gir de fleste cyanobakterier den karakteristiske blågrønne fargen.
...vi vet overraskende lite om om laksens biologi og genetikk. Laksens genom består av mellom tre og sju milliarder basepar. Det er også vanskelig å kartlegge laksens genom fordi det ble duplisert for 25-100 millioner år siden. Fortsatt har laks i noen tilfeller fire kromosomer i stedenfor to, som hos menesker og andre dyrearter.
