Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Universitetsplassen er en podkast fra Universitetet i Oslo.
Universitetsplassen er en podkast fra Universitetet i Oslo.

- Dagens terrorister er ikke ensomme ulver

Podkast: Også høyreekstremister som tilsynelatende jobber alene, har et stort nettverk av meningsfeller å støtte seg på, mener både forskeren og forfatteren.

Publisert

Norske Philip Manshaus ble nylig dømt til 21 års forvaring for drapet på stesøsteren og angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum. Men var han en ensom ulv?

Nei, mener både Cathrine Thorleifsson, som forsker på høyreekstremisme, og Harald Klungtveit, forfatter av boka Nynazister blant oss.

Globalt nettverk

– «Ensom ulv» er et begrep som ikke gir mening. Dagens ekstremister - enten de er høyreekstremister eller islamister - er nesten alltid del av et globalt nettverk, der de inspirer hverandre og heier på hverandre, sier Klungtveit.

Han påpeker at veien til terror for Manshaus' del var en to år en lang glideflukt, der han først be interessert i høyreradikal kristendom, så ble Holocaustfornekter, så fikk et «kall» om rasekrig.

– Dette igjen gjorde ham overbevist om nødvendigheten av å ty til vold straks, før det ble for sent, sier Klungtveit. Han er redaktør av nettavisa Filter, som har høyreekstremisme som et særlig interessefelt.

Rød tråd mellom terrorhandlingene

Cathrine Thorleifsson, som jobber ved Senter for ekstremismeforskning på Universitetet Oslo, peker på en klar sammenheng mellom terrorhandlingen utført 22.juli, Christchurch- terroristen i New Zealand og Bærum-terroristen.

– Brenton Tarrant, som stod bak terroren i Christchurch i New Zealand, var klart inspirert av Anders Behring Breivik. Philip Manshaus var igjen klart inspirert av Tarrants terrorhandling og manifest, sier Thorleifsson.

Hun mener det går en rød tråd fra terrorhandling til terrorhandling, der terroristene setter seg i sammenheng med hverandre, selv om de operer alene.

– De søker heroisk maskulinitet og status gjennom terrorhandlingen, og de får støtte til sine planer i digitale subkulturer. På nettsteder som har blitt samlingsplass for høyreekstreme aktivister har man sett en dobling av hvit overmakt-propaganda de siste årene, sier Thorleifsson.

Forfatter Harald Klungtveit og forsker Cathrine Thorleifsson dypdykker i høyreektremisme - historisk og i dag i podcasten Universitetsplassen.
Forfatter Harald Klungtveit og forsker Cathrine Thorleifsson dypdykker i høyreektremisme - historisk og i dag i podcasten Universitetsplassen.

Kamuflert, men tilgjengelig miljø

Mens nynazister både på 1990-tallet og tidligere møttes fysisk i små grupper, foregår møtene nå først i nettverdenen. I verste fall kan de ende fysisk: på gata, i en moské, i en synagoge, kirke eller på en øy og i et regjeringskvartal.

Mens gårsdagens nynazister var mer isolert som gruppe, men med et tydeligere uttrykk, kan høyreekstremt tankegods i dag være mer kamuflert – og dermed også med evne å lokke flere til seg. Nettet er også så mye mer tilgjengelig for mange.

– På nettsteder som 4chan ser vi en mix av humor og hat som kan bidra til å gjøre høyreekstremt tankegods spiselig, sier Thorleifsson.

Hun ser en tendens til at de på slike nettsteder «spillifiserer» terror. Terrorangrepet deles og får poeng som et videospill. Det kan gjøre folk følelsesmessig avstumpet mot smerten som blir påført ofrene. Det stempler også minoriteter, innvandrere og «raseforrædere» som fiender.

Raskt å finne likesinnede

Klungtveit mener det er problematisk at man kommer borti gråsoner på nettet hele tiden, ikke minst på nettstedet Telegram, der mye høyreekstremt tankegods spres.

– Noen kikker kanskje inn på nettstedet av nysgjerrighet, uten tanke om å bli radikalisert. Men der er tempoet høyt og satt opp slik at du raskt finner noen å identifisere deg med, som gir deg aksept for din sannhet, sier han.

I gamle dager hadde nazisten en talestol, der han kunne spre sin propaganda ut over massene, mens vi i dag har et sosialt og internasjonalt forum med mange stemmer, der budskapet sprer seg lynraskt over hele verden, forklarer Thorleifsson.

Hun understreker at tankegodset nå og da er det samme, selv om innpakningen er ny. Det handler om den hvite rases overlegenhet og om de samme fiendebildene av «de andre», enten de er jøder, muslimer, svarte eller homofile.

Vanskelig å finne terroristene

Klungtveit er enig i at høyreekstremisme kan framstå som nytt, men at det koker ned til klassisk nazisme.

– Det er urovekkende er at terrorromantikk har blitt veldig utbredt. Sikkerhetstjenesten snakker åpent om dette. Å finne ut hvem som er potensielle terrorister er vanskelig, og kan være som å lete etter en nål i en høystakk, sier Klungtveit .

– Man kan være bekymret over om dette kan være med på å gi oksygen og støtte til de som tenker på å begå ytterliggående handlinger, ved rett og slett gjøre det enklere å begå slike handlinger, sier Thorleifsson.

Hør podkastepisoden her: